Om (The) Gospel

Under Vinterfestspill i Bergstaden 2022 feiret Røros menighet og Røros Soul Children Soul Church (Gospelmesse) fra klokka 23:00 fredag 18. mars. Der hadde vi med oss et lag festspillmusikere (Steinar Krogstad, Kjetil Sandnes og Alf Hulbækmo) og gospelsanger, sangpedagog og mentor Darryl Tookes. Jeg var liturg, predikant og pianist og hver er hva jeg sa under prekenen:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i kapittel en, vers en:

Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.

Eller, som det heter på engelsk:

This is the beginning of the gospel, the good news,
of Jesus Christ, the Son of God.

This concludes the reading of the Gospel.

Slik lyder det hellige evangelium.

*

I kveld feirer vi gospelgudstjeneste. Da er det på sin plass å minne om hva ordet gospel betyr. Litt språkhistorie, rett og slett.

Ordet gospel er et gammelengelsk ord. Det er en oversettelse av det greske ordet evangelion; eller evangelium, som vi sier. Evangelion er satt sammen av forstavelsen ev- som betyr god, og angelos som betyr budbærer. Så er det en diminutivs-endelse på slutten – -ion – som gjør at evangelion, i sum, betyr «gode nyheter». Slike -on-endelser er typisk for gresk, mens latin foretrekker -um-endelser. Derfor ble ordet latinisert som evangelium, og også oversatt som bona annuntiatio. «God annonsering», nærmest, altså bekjentgjøring av godt budskap.

Da dette så i sin tid skulle oversettes til engelsk, oversatte man dette som god-spel, som rett og slett betyr «gode nyheter». Og så trakk man dette sammen, og resultatet ble ordet gospel. Gospel betyr altså det samme som evangelium, som igjen betyr gode nyheter. Sånn, det var dagens litte sekvens med språksjov fra Røros kirke.

Så er spørsmålet, da: Hva er dette evangeliet, dette «gospel» som kirka taler om og synger om og i det hele tatt er så opptatt av?

Å begi seg ut på å svare på det, er egentlig å oppsummere to tusen år med kirke- og teologihistorie. For alt kirka er og gjør, er en funksjon av evangeliet. Så nei, jeg har ikke tenkt å forsøke å gi noe uttømmende svar på det. Jeg leste en kort evangelietekst, og ambisjonen er også å holde en nokså kort preken. Så dette må bli skissemessig. En enkel og klar kadens med tre akkorder, kanskje. Det funker jo det også.

Men evangeliet begynner med fortellingen om Jesu liv. Det er jo det som er evangelisten Markus sitt poeng i det verset vi akkurat leste. Det er altså åpningsordene fra evangelietskriftet hans, dette, det aller første han har å si før han begynner å fortelle om Jesu liv: Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.

For, sier Markus – og kirka – Jesus var Gud hos oss.

For noen år siden spurte jeg de daværende konfirmantene om hvordan de ville beskrive Jesus. En av konfirmantene skrev følgende lille setning:

Jesus var et godt menneske
som gav Gud til oss
og oss til Gud.

Det synes jeg fortsatt er knakende godt sagt, for ikke å si brilliant. Det er en liten trosbekjennelse, rett og slett.

Og hvis det er slik, at Jesus gav Gud til oss og oss til Gud, da er det slik at svaret på hva som er evangeliet, hva som er the gospel, det svaret får vi ved å se på Jesu liv, det han sa og det han gjorde.

Evangeliet er et helt menneskeliv, rett og slett. Allerede der er vi på sporet av noe: Evangeliet er et budskap som angår hele menneskelivet, og hele mennesket, fra topp til tå og fra fødsel til grav – for ikke å si enda litt til.

Jesus, altså. Hva sa og gjorde han?

Han kom til mennesker som var ensomme og som måtte leve livene sine på sida av samfunnet. Så inkluderte han dem i fellesskapet.

Så til den ensomme sier evangeliet: Du er ikke alene.

Han kom til mennesker som var redde for framtida. Så gav ham dem nytt håp.

Så til den redde sier evangeliet: Frykt ikke.

Han kom til dem som var undertrykte. Så gav han dem verdigheten tilbake, og irettesatte undertrykkerne.

Så til den undertrykte sier evangeliet: Her har du handa mi.

Han kom til dem som insisterte på at mennesker kunne deles inn i verdige og uverdige, rene og urene. Så sa han: Alle mennesker er Guds barn, og Gud elsker alle mennesker.

Så til den som tviler på sin egen verdi, sier evangeliet: Du er mer verdt enn noen kan måle.

Han kom til dem som var syke og som måtte leve med sterke begrensninger på livsutfoldelsen. Så gjorde han dem friske og førte dem tilbake til samfunnet.

Så til den som kjemper med begrensninger på livsutfoldelsen, sier evangeliet: Du er mer enn dine begrensninger. Du er verdifull.

Han kom til dem som var trøkt ned av anger og skyldfølelse. Så sa han til dem: Dine synder er tilgitt.

Så til den som henger fast i fortida, sier evangeliet: Det er alltid mulighet for en ny begynnelse.

Til slutt gikk han helt inn i døden. Livet hans tok slutt. Og så sier evangeliet, til alle oss som en gang skal dø: Døden får ikke det siste ordet. Det finnes en kjærlighet som er sterkere enn døden.

*

Så, alt i alt: Evangeliet dekker hele menneskelivet. Det handler om følelser, om selvbilde, om kjærlighet, om fellesskap. Det handler om anger og gjenopprettelse, men også om egenverdi og selvrespekt. Og det handler om kropp, om armer og bein, om omfavnelse og om tårer, om sterke kropper og om nedbrutte kropper, om død og om nytt liv.

Og i kveld tar vi altså gospelmusikken i bruk for å formidle the gospel, evangeliet. Gospelmusikken er en musikk som vokste fram blant slavene i Amerika, en sjanger som rommet fortvilelse, men også frigjøring og håp. Og så er det altså en sjanger som setter hele kroppen i spill, slik den favner hele menneskelivet. Dessuten er det en sjanger bygd på fellesskap, slik vi ser av tradisjonen med «call and response» hvor en solist synger foran og koret eller menigheten svarer.

I kveld synger vi evangeliet, de gode nyhetene, om at mennesket ikke er alene. All menneskelig erfaring er en del av Guds egen erfaring. Livet er rammet inn av Guds kjærlighet. Døden og alle dødens venner skal ikke få siste ord.

Det er verdt å synge om. Det er verdt å glede seg over. Og det er verdt å kjempe for.

*

So, Darryl, to summarize what I’ve just said: The Gospel, the Good News, is embodied in the musical style of Gospel Music, which is music for all of human experience and also for the whole body. The Good News is the news that all of human experience is part of God’s own experience, and a word that assures ut that love flows through every moment of our lives. And that is why we sing.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: