Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.

Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

(Matteus 28:1-10)

Slik lyder det hellige evangelium.

Som inngang til påskeprekenen i dag, på første påskedag, vil jeg begynne med å lese noe for dere som tidligere biskop Tor Berger Jørgensen skrev på Facebook for noen dager siden. Der forteller han om en afghansk asylsøker i Norge, en som nå befinner seg i kirkeasyl i Hønefoss kirke, som opplever at han ikke blir trodd av politiet når han sier at han er en kristen, og at dette betyr at han kan være i fare dersom han blir sendt tilbake til det strengt islamistiske Afghanistan:

Politiet og dommerne tror ikke at familiefaren kan være kristen, for under stress da han ble tatt til fange ba han med håndflatene oppover og på en måte som politimannen hadde sett og hørt muslimer be i Afghanistan. Politiet mener også at han sa Allah. I går ba vår afghanske venn med oss, sammen med sokneprest Tor Magnus Amble og undertegnede i Hønefoss kirke. Han ba til Jesus med løftede, åpne hender. Han ba intenst og i «ritualistisk» format, en kristen, fri takkebønn til Gud (han oversatte for oss etterpå). Han ba slik pinsevenner gjør. Kanskje kjenner verken politimannen eller dommeren til andre former for kristen bønn enn der vi folder hender, ser ned og ber stille og «normalt»? – «Adferden gir imidlertid ikke støttet til konvertitters forklaring om at han har en reell kristen overbevisning», skriver dommeren. […] Historien gjentar seg. Hvordan går det an? – Slike ukvalifiserte vurderinger, må ta slutt!

Så langt biskop emeritus Tor B.

Jeg har nå bodd og arbeidet blant folk her på Rørosvidda i tretten år. Har noen av dere lagt merke til hvordan jeg står når jeg ber i gudstjenesten? Akkurat. Slik.

Dette er en helt vanlig bønnepositur i kristen tradisjon. Den er så vanlig at den til og med har et eget navn. Den kalles orant-stilling. Orant er latin for «den som ber», altså bønne-lederen.

Dette er altså en bønnepositur som norske utlendingsmyndigheter ikke kjennetegner kristen bønn. Dersom de har rett, er jeg ikke en kristen. Sånn er det med den saken.

(mer…)

Read Full Post »

Dagens preken i Bergstadens Ziir, 11. søndag i treenighetstiden, var i stor grad en resirkulering av prekenen på den samme søndagen for tre år siden. Det eneste som var nytt var avsnitt IV; du kan evt. hoppe rett dit:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

(Matt 23:37-39)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Et bilde, tatt et sted i Tyskland i mellomkrigsårene – jeg husker ikke hvor jeg så det, det kan ha vært i en historiebok: Et stort bygg, muligens en kirke, bildet er tatt gjennom hovedinngangsdøra. Inne i rommet sees et stort krusifiks, et kors med den lidende Kristus. Ved døra et stort skilt: Jøder ingen adgang.

Paradokset er skrikende: Jesus var selv jøde, født av en jødisk mor. Selv om han var en reformator og på mange måter revolusjonær, er det ikke tvil om at utgangspunktet hans var jødedommen. I hans egen samtid ble han oppfatta som en som tilhørte den radikale randsonen av fariseerpartiet. Han var født jøde, og han levde som en tydelig representant for den jødiske kulturen og den jødiske religionen.

Vi kjenner historien. Vi lever etter holocaust. Paradokset i bildet jeg beskrev for dere er ikke til å holde ut. Jøder ingen adgang i kirka…

Noen ganger er det fristende å si at det vi mennesker er aller best på, det er det å sette opp grenser for hverandre og mellom hverandre.

(mer…)

Read Full Post »

Tekstmeditasjon i Røros kirke Langfredag (14. april 2017) etter resitasjonen av lidelsesberetningen hos Lukas:

 

Det var synd det skulle ende sånn!
sier vi
når noe får et tragisk utfall,
når noen dør ung,
i ei ulykke,
mister alt,
ser verdier gå tapt,
mister taket
– Det var synd det skulle ende sånn!

Og det er det.
Det er synd.
I dag er det nettopp det vi skal si:
Det var synd det skulle ende sånn!

For her, i historien om mannen fra Nasaret
som ble korsfestet og døde under grusom tortur
i en alder av noen-og-tredve år,
ser vi virkelig synden utfolde seg.
Mannen er jo uskyldig!
Det som skjer her er galt.
Han har ikke gjort noe galt.
Men de som står rundt ham er som gale,
og de påfører ham en smerte han ikke skulle ha båret.

Han bærer, kort sagt,
de andres synder.

(mer…)

Read Full Post »

julziiren16

Foto: Rørosnytt; kilde: http://www.rorosnytt.no/full-kirke-to-ganger/

Preken i Bergstadens Ziir julaften 2016 (klikk her for å se agende):

***

Lytt!
Lytt te den gamle bergstad.

Sånn sang Snorre og Åsmund for oss
ved inngangen til denne gudstjenesten.
Og det skal vi gjøre.
Vi skal lytte. Lytte til Bergstaden.
Men først, før vi lytter til vår egen fortelling og vår egen historie:
Lytt!
Lytt te den gamle fortellingen!

Vi hørte juleevangeliet lest nå istad.
Unni og Gisle leste for oss. Fortalte for oss.
Hva hørte vi?
Hva hørte du?

Jeg for min del har hørt den fortellingen mange, mange ganger.
Bare nå i desember i år har jeg lest den og hørt den lest
et titalls ganger.
Og likevel:
Akkurat nå var det ett bestemt ord som jeg la merke til,
ett ord som jeg ikke har lagt merke til på samme måten før.

(mer…)

Read Full Post »

Følgende bilde gikk sin seiersgang på Facebook her om dagen:

bedehus666

Jeg var (og er) blant dem som lo godt av den absurde ironien i nyhetssaken. De fleste lo med, men ikke alle. Noen synes ikke tallet 666 er noe å spøke med. Andre sendte meg meldinger i innboks og spurte hva greia med det derre sekshundreogsekstisekstallet egentli er for noe.

Det første får jeg ikke gjort noe med. Men det andre kan jeg alltids forsøke å forklare. Velkommen til Strøtanke-Haralds teologiske folkeopplysningsspalte!

(mer…)

Read Full Post »

Søndag 22. juli er en merkedag på mange måter. For mitt helt personlige vedkommende markerer datoen at ferien er slutt og at det er jobbhverdag igjen fra mandag. Det betyr at man kan risikere noe mer blogging også i de kommende uker.

I denne omgang nøyer jeg meg med å resirkulere fjorårets to 22. juli-poster, nemlig denne og denne. De hymnologisk orienterte blant leserne kan kanskje også fristes til et gjensyn med denne.

Read Full Post »