Feeds:
Innlegg
Kommentarer

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 8.1.2018

Jeg er ingen selvhjelpsguru, og jeg har bare sånn begrensa tillit til alle selvhjelpsbøkene som bokhyllene har flommet over av de siste årene. I dag har jeg likevel tenkt å gi deg et konkret livsstilstips.

Jeg vet ikke hvordan gode og dårlige øyeblikk fordeler seg i livet ditt. Men hos meg, det vil si i mitt indre liv, må det sånn omtrent ti gode ord til for å veie opp for en dårlig tilbakemelding. Kjipe sekunder fester seg raskere enn de fine, og legger seg tilsvarende mye tyngre på sinnet.

For ei stund siden leste jeg noe som kastet et forklarende lys over dette. Det var ikke i ei selvhjelpsbok, det var i det utmerkede magasinet STREK.* «Hjernen vår er som borrelås for negative inntrykk» leste jeg der, «og som teflon for positive.» Henvisningen var til psykolog Rick Hanson, som kobler disse festeegenskapene ved hjernebarken til evolusjonær programmering i sentralnervesystemet vårt.

Fortsett lesing »

Om jula i Helwan (ii)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 25.1.2018
under overskriften
À propos jul i Helwan

Forrige prestepreik handlet om de koptiske kristnes vanskelige situasjon i Egypt. Den har dessverre ikke blitt noe lettere siden sist. Samtidig har det kommet påminnelser om at det også er andre livssynsgrupper i landet som lever under svært krevende forhold.

Samme dag som du kunne lese om kirkebombingene i Helwan i Fjell-Ljom, ble det offentliggjort et brev som Human-etisk forbund og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har gått sammen om å skrive til Norges utenriksminister. Temaet for brevet er nettopp situasjonen i Egypt. Fokus er imidlertid ikke på kopternes situasjon, men ateistenes.

Bakgrunnen for brevet er et lovforslag om å forby ateisme i Egypt. Forslagsstilleren Amro Hamroush, som til alt overmål er leder for det egyptiske parlamentets religionskomite, mener det må bli kriminalisert og definert som forakt for religion ikke å tro på Gud. Ifølge Fri Tanke begrunner han lovforslaget slik: «Ateister har ingen tro og prøver å fornærme de abrahamittiske religionene.»

Den norske kirke og Human-etisk forbund reagerer i fellesskap skarpt på dette. I brevet kan utenriksministeren lese: «Egypt har gjennom sin grunnlov (§64) absolutt tros- og livssynsfrihet. Vi har dessverre sett at blasfemiloven fra 1982, som skal beskytte de monoteistiske religioner mot krenkelser, i stadig større grad blir brukt mot mennesker som uttrykker ateistiske eller agnostiske standpunkt.» Videre står det: «Et eventuelt lovvedtak i den egyptiske nasjonalforsamling som forbyr ateisme i Egypt vil medføre at tros- og livssynsfrihet formelt blir fjernet fra det egyptiske samfunn. Dette er en svært alvorlig og urovekkende utvikling i et samfunn som allerede i praksis sensurer og forfølger mennesker for deres tro eller overbevisning»

Jeg sitter selv i Mellomkirkelig råd, jobber med livssynsspørsmål på heltid og er naturlig nok opptatt av tematikken. Jeg kan daglig glede meg over å leve i et land hvor tanken er fri og ordet er fritt, et land hvor symboler og ideer og virkelighetsforståelser fritt kan møtes og brynes mot hverandre. Som en som har vært i kontakt med relativt store utslag både på tros- og tvilssida av skalaen, har jeg lært meg å sette pris på mangfoldet. Jeg kan forstå både dem som tror annerledes enn meg og dem som definerer seg utenfor religionenes univers.

Fortsett lesing »

Om jula i Helwan

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 11.1.2018

Denne jula skjedde det igjen. Fredag 29. desember, femte juledag, ble den koptiske Mar Mina-kirken i Helwan like sør for Kairo i Egypt åsted for et terrorangrep. To terrorister utstyrt med skytevåpen forsøkte å ta seg inn i kirkebygget. Da sikkerhetsvaktene ved kirka hadde slått tilbake var ikke bare de to gjerningsmennene drept, de hadde også tatt med seg ti ofre i døden. Senere samme dag ble også en koptisk-eid butikk i samme bydel angrepet, et angrep som krevde ytterligere to ofre.

Bare det å referere til at det er sikkerhetsvakter utplassert ved kirker sier oss noe om hvilket trusselbilde de kristne i Egypt må leve med. De koptiske kristne utgjør rundt en tidel av Egypts befolkning, så de er ingen liten minoritet. De har en lang og stolt historie i landet. Jesus var som kjent flyktning i Egypt som liten, og kopterne regner sin tradisjon tilbake til evangelisten Markus som skal ha grunnlagt kirka i Alexandria i den aller første fasen av urkirkas historie. Da nordboerne fikk høre nyheten om Kvitekrist, hadde Jesus allerede vært lovsunget og etterfulgt i Nil-deltaet i nesten tusen år. Siden har kirkas nærvær i området vært preget av en forbausende stabilitet, selv om mye ellers har skiftet både politisk og kulturelt.

Det er ikke helt treffende å omtale kopterne som en minoritet. Etnisk er de ingen distinkt gruppe, selv om religiøs tilhørighet og familietilhørighet gjerne går hånd i hånd. Men religiøst og i noen grad kulturelt skiller de seg altså ut fra omgivelsene.

Fortsett lesing »

Om Betlehem 2014 (r)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 28.12.2017

Jula er tid for repriser; de samme julefilmene går på TV år etter år. Denne teksten sto på trykk i Ljomen 18. desember 2014. Nå kommer også denne i reprise. På noen områder har verden blitt bedre siden den gang. I år fant jeg fiolette lys ved siden av de røde gjennom så å si hele adventstida. Men med Trumps Jerusalem-erklæring ble ting i Det hellige land om mulig enda vanskeligere. Teksten er derfor (dessverre) fortsatt sørgelig aktuell.

Jeg vil begynne med en innrømmelse: Denne gangen var jeg fristet til å benytte spalteplassen i Ljomen til å moralisere.

Mandag 1. desember, dagen etter første søndag i advent (som altså er den dagen som markerer begynnelsen på adventstiden) trålet jeg opptil flere butikker på Røros på jakt etter fiolette lys. Hvitt og rødt var det mye av, men det fiolette var allerede utdatert. Og der og da tenkte jeg: Det kan bli en harmdirrende epistel av dette, en tirade om adventstiden som forsvant, om julemarsipan i september og en julebordssesong som begynner i slutten av oktober, en serie utbrudd om manglende disiplin og om hvordan vi som kulturkrets har mistet ventingens velsignelser av syne. Adventstiden er egentlig en faste- og forberedelsestid, må vite, en mørketidens Ramadan før det store midtvintergildet.

Men selv om kjødet er skrøpelig – og her er det jeg skal innrømme at jeg selv inntok både pinnekjøtt og lutefisk i mengder jeg ikke har godt av før vi kom så langt at vi fikk tent det tredje adventslyset – er det ikke det jeg skal bruke trykksverte på denne gangen. I hvert fall ikke mer enn jeg allerede har gjort.

Saken er nemlig den at jeg nylig har vært på reise i Israel og Palestina. Og alle de eventuelle irritasjonsmomenter som måtte finnes i skjæringen mellom konsumsamfunnet og folkekirkelig fromhet blir forsvinnende små når de blir stilt opp mot muren.

Fortsett lesing »

Preken under juledagsmessen i Bergstadens Ziir 25.12.2017; deler av denne prekenen utgjorde også julaftenspreken (i diverse andre kirker) dette året:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.

Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.

De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.

(Johannes 1:1-14)

Slik lyder det hellige evangelium

Gud, evig Gud og lys av lys det er han,
til oss er han kommet som bror i dag,
sann Gud av opphav, født før alle tider.

Slik sang vi til inngang i denne juledagsmessa. Og med disse ordene, henta fra ei latinsk hymne fra 1300-tallet, sang vi oss helt inn i hjertet av den kristne julefeiringa. Der og da var allerede det viktigste sagt. Eller, rettere sagt, der og da var det viktigste sunget.

I begynnelsen var Ordet! leste vi.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss!
Litt tidligere hørte vi lest fra Ordspråkene, om Guds visdom,
den som var delaktig den gangen verden ble skapt,
som det styrende prinsipp som verden ble formet etter.
De gamle greske filosofene regnet med et lignende prinsipp,
en verdensfornuft som lå under alt som var til.
Logos kalte de dette prinsippet.
Det er dette evangelisten Johannes skriver om i sin greske tekst.
I begynnelsen var Logos, sier han.
Ordet.
Og Logos – Ordet – var hos Gud, og Logos – Ordet – var Gud.
Og Logos – Ordet – ble menneske.

Ordet ble menneske.
Javel.
Men der og da, den natta i stallen i Betlehem
– for det er til fortellingen om fødselen i Betlehem tankene våre går,
selv om Johannes ikke beskriver selve scenen i sitte evangelium –
der kan det ikke ha vært så mange ordene å høre.
I hvert fall ikke fra hovedpersonen selv.
Jeg mener, han var akkurat blitt født.
Og uansett hva vi skulle tro om hvem han var,
hvem han skulle vise seg å være:
Der og da hadde han nok ikke så mye annet å ty til enn gråten
når han ville kommunisere med omgivelsene.
I begynnelsen var gråten, tenker jeg vi sier,
og skriket, det som kom fra bunnen av lungene
den første gangen de ble fylt av luft.

Men samtidig var det utvilsomt noe som ble, om ikke sagt,
så i hvert fall kommunisert til oss
i og med det som skjedde, den natta i Betlehem.
Noe vi kan forstå og ta til oss.
Fortsett lesing »

Om den guddommelige komedie

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 14.12.2017

Røros er et godt sted å leve for den som er glad i teater. I høst har vi kunnet overvære flotte lokale produksjoner som Jeven Tuschke! og Brekkenrevyen, og nå i desember kunne vi glede oss over Bergstaden teaterlags nye barneteateroppsetning Krystallslottet.

Jeg er vanligvis ikke å finne på scenen når dramaet utfolder seg. Noen ganger sitter jeg riktignok i orkestegraven, men som oftest har jeg heller min plass blant publikum. Jeg setter pris på teater og drama. Det går dessuten linjer fra scenen til det jeg arbeider med til daglig.

Liturgi er nemlig nært beslektet med teateret. Gudstjenesten har sin dramaturgi, og i det liturgiske drama er det flere ulike roller som gestaltes og fungerer i samspill med hverandre.

I en slik dramatisk forståelse av gudstjenesten spiller Bibelen rollen som dreieboka. Det er derfra vi henter fortellingene vi søker å formidle, der finnes de grunnleggende dramaturgiske grepene, og der finnes også den store fortellingsbuen som er spent over kirkas liv.

Fortsett lesing »

Om overgangsfiguren Johannes

Preken under høymesse i Bergstadens Ziir, søndag 17. desember 2017 (Tredje søndag i advent):

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.

(Luk 3:7-18)

Slik lyder det hellige evangelium.

Adventus Domini.
Siden det likevel er søndag, kan vi friske opp litt latin sammen.
Adventus Domini.
Det betyr Herrens komme
eller Herrens ankomst.
Og av dette uttrykket – adventus Domini
har vi fått ordet og navnet advent.

Adventstida er ei ventetid og ei forberedelsestid i dobbel forstand.
Vi forbereder oss til julehøytida.
Vi rydder og vasker og pynter i og utenfor husene våre.
Vi baker og lager til ulike sorter tradisjonsmat vi skal ha i jula.
Vi handler inn og sender av gårde gaver til familie og venner.
Vi synger, leser og lytter oss inn i det vi kaller julestemninga.
Og så, når adventstida er over, kan det endelig bli jul.
Da har vi gjerne kommet godt inn i den allerede.
Men likevel er det noe helt eget som skjer,
både rundt oss og i oss,
i det øyeblikket jula ringes inn.

Adventstida er tida da vi forbereder oss til jul.
Det er viktig nok.
Men adventstida er altså ei forberedelsestid i minst en betydning til.
Fortsett lesing »