Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tekstmeditasjon under Fôrbondemessen i Bergstadens Ziir
onsdag 22. februar 2017 i forbindelse med den 164. Rørosmartnan;
messens overskrift var Union: Broderfolk:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:

«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

(Lukas 10:25-37)

Slik lyder det hellige evangelium.

Martnan er en forbrødringsfest. Denne uka i februar tales det alle slags språk i gata, men jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg konstaterer at det går mest i norsk og svensk med enkelte innslag av sørsamisk, og at ikke minst svenskene er relativt mye bedre representert disse dagene enn ellers i året. Og det er jo rett trävligt.

Fortsett lesing »

Jeg har havna på etterskudd med bloggen i 2017, og har ennå ikke lagt ut lenker til andaktene jeg hadde i radioen på tampen av 2016. Nå er det på tide å gjøre noe med det.

Lydfiler

Manus

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.2.2017

Søndag 19. februar feiret vi karneval i Røros kirke. Kirkebenkene fyltes opp med en fargerik miks av festpyntede dåpsgjester og barnegospelbarn kledd opp som prinsesser, elefanter, marihøner, cowboyer og hekser. Sammen sang og lekte vi oss igjennom en god time med moro og alvor. En stor gruppe sjetteklassinger som hadde sovet over i kirka natta før bidro til den fine stemningen. Etter familiemessen var det kirkekaffe på Menighetshuset med fastelavnsboller og piñataknusing. Det var ikke så mye utagerende sambadansing, men ellers var det ikke noe å si på karnevalsstemningen.

Vi var ei uke for tidlig ute. Karneval hører egentlig sammen med Fastelavnssøndag, og den faller ikke før 26. februar i år. Men kommende søndag er det vinterferie, og det passer dårlig med storfamiliefest i kirka når halvparten av korsangerne og potensielle LysVåken’ere er bortreist. Så i år tok menigheten festen litt på forskudd, og vi ladet i samme slengen opp til det store karnevalet som folkefesten Rørosmartnan er.

Ordet «karneval» kommer av det latinske uttrykket carne vale som betyr «farvel til kjøttet». Dermed er det angitt hva festen handler om: Karnevalet er den siste store utblåsningen før fastetida tar til. Fastelavnssøndag følges av Blåmandag og Feitetirsdag før Askeonsdag kommer med bot og alvor. Da er det 40 hverdager igjen til Påskedag, og Den Store Forberedelsestiden er i gang. Slik muslimene har sin Ramadan har kristenheten Langfasten. Askeonsdagen markeres med tegning av askekors i pannen til gudstjenestedeltakere over hele verden, og mennesker i alle aldre kalles til forsakelse, fordypning og tjeneste for nesten.

img_8182

Bloggforfatteren Askeonsdag

Fest er fint. Vi er ikke så verst på det, vi som lever i dagens Norge. Men faste? Kan hende har vi noe å gjenoppdage her. Den som synes at andre religioners fastetradisjoner fascinerer, trenger faktisk ikke gå over bekken etter vann. Den kristne kirke har festet og fastet om hverandre helt siden Jesus.

Hva kan faste innebære for en helt vanlig nordmann i 2017? Her er noen ideer, ei lita liste. Plukk og miks slik du vil: Fortsett lesing »

Om helligstedet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.2.2017

Noen dager er jeg enda mer stolt av kirka enn andre dager. Mandag denne uka, 6. februar, Samefolkets dag, var en slik dag.

Denne dagen ble det innviet et nytt sidealter i Nidarosdomen i Trondheim, eller Tråante som byen heter på sørsamisk. Alterstedet har fått en vakker utsmykning utformet i samisk tradisjon. Fra nå av vil alle som besøker Domen kunne oppsøke sørskipet og se med egne øyne at Kristus også kommer oss i møte i det samiske.

Bakteppet er dystert. Da staten og kirka i fellesskap for alvor intensiverte arbeidet med å få kontroll over saemie på 1600-tallet, var strategien fra kirkas side å demonisere samisk kultur og samiske skikker, både de religiøse og ellers. Fornorskingsprosessen forsterket dette bildet. Bibelen ble riktignok oversatt til nordsamisk, men det lå likevel en forventning om at på sikt skulle man klare seg med norsk språk også blant samene. Arbeidet med kontekstuell teologi hvor samisk kultur ble sett som en ressurs kom ikke skikkelig i gang før et godt stykke inne i det 20. århundre.

Kirka har lært av sine feil. Dette er takket være kirkas samiske medlemmer som ikke har gitt opp og ikke har glemt hvem de er. I dag har samisk språk og samiske kulturuttrykk en selvsagt plass i kirkas liv, både på Finnmarksvidda og hos oss – og altså i Nidarosdomen, i selve nasjonalhelligdommen. Det samiske er en ressurs, ikke noe fremmed.

Fortsett lesing »

Om reformasjonsjubileet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 26.1.2017
under overskriften Reformasjon nå!

Da Martin Luther slo opp sine 95 teser om avlaten på kirkedøra i Wittenberg 31. oktober 1517, satte han i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Europa på avgjørende måter. Selve temaet han tok opp i tesene virker i ettertid nokså smalt og kanskje også temmelig ufarlig, men for folk i det 16. århundres Europa var det snakk om dypt eksistensielle problemstillinger.

Temaet var avlatshandel, det vil si handel med kirkens «overskudd» av gode gjerninger som kunne ettergi timelige syndestraffer og forkorte tiden i skjærsilden. Fram mot 1500-tallet hadde det utviklet seg en praksis i den romersk-katolske kirke med salg av avlatsbrev, hvilket vil si at folk kunne kjøpe seg fri fra religiøse botsøvelser. Luther var blant dem som reagerte på denne praksisen og på alle de eskalerende misbrukene av den. Derfor utfordret han den gjeldende forståelsen av avlat, avlatshandel og bot. Dette gjorde han i form av 95 påstander som han publiserte med tanke på teologisk debatt og oppgjør med misbruk.

Så eksploderte det. Det som var ment som en debatt om ett avgrenset teologisk tema utviklet seg raskt til omfattende diskusjoner om forholdet mellom etablert kirkelære og den enkeltes samvittighet, forholdet mellom nye argumenter og gamle fortolkninger, forholdet mellom Skriften og Tradisjonen, og – ikke minst – forholdet mellom pavens makt og de enkelte troende på ulike nivåer i det kirkelige hierarkiet.

Fortsett lesing »

Om kirka, ver. 2017

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 12.1.2017

Jeg bytta arbeidsgiver ved årsskiftet. Den øverste Sjefen er fortsatt den samme, altså, og jeg har ikke slutta som prest. (Derfor heter denne spalten fortsatt Prestepreik også i det nye året.) Men jeg er ikke lenger statstjenestemann. Fra og med 1. januar 2017 er jeg og alle andre prester i Den norske kirke overført fra Han Stat til et helt nyopprettet kirkelig rettssubjekt – hvilket i praksis vil si Kirkerådet, i hvert fall enn så lenge.

Á propos lenge: Er det noen så husker så langt tilbake som 2008? Det året ble det inngått et kirkeforlik på Stortinget. Alle partiene var med, inkludert et nokså motvillig Senterparti. I mai 2012 ble de nødvendige endringer i grunnloven vedtatt og veien var ryddet for et tydeligere skille mellom stat og kirke. Kirka skulle selv få utnevne sine ledere, altså proster og biskoper. Staten stilte ikke lenger noe krav om at halvparten av den til enhver tid sittende regjerings medlemmer måtte være medlemmer av Den norske kirke. Og som nevnt innledningsvis: Alle statstjenestemenn som tidligere var ansatt i Statskirka skulle i tidens fylde overdras fra staten til Den norske kirke, som også skulle få retten til å opptre som eget rettssubjekt. Det viste seg snart at tidens fylde kunne tidfestes til overgangen 2016/2017.

Fortsett lesing »

julziiren16

Foto: Rørosnytt; kilde: http://www.rorosnytt.no/full-kirke-to-ganger/

Preken i Bergstadens Ziir julaften 2016 (klikk her for å se agende):

***

Lytt!
Lytt te den gamle bergstad.

Sånn sang Snorre og Åsmund for oss
ved inngangen til denne gudstjenesten.
Og det skal vi gjøre.
Vi skal lytte. Lytte til Bergstaden.
Men først, før vi lytter til vår egen fortelling og vår egen historie:
Lytt!
Lytt te den gamle fortellingen!

Vi hørte juleevangeliet lest nå istad.
Unni og Gisle leste for oss. Fortalte for oss.
Hva hørte vi?
Hva hørte du?

Jeg for min del har hørt den fortellingen mange, mange ganger.
Bare nå i desember i år har jeg lest den og hørt den lest
et titalls ganger.
Og likevel:
Akkurat nå var det ett bestemt ord som jeg la merke til,
ett ord som jeg ikke har lagt merke til på samme måten før.

Fortsett lesing »