Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Leserinnlegg i Fjell-Ljom torsdag 22. september 2016.

Torsdag 15. september kunne man lese ikke mindre enn fem ulike leserinnlegg om Falkbergets Hus i Fjell-Ljom! Som medlem i arbeidsgruppa som utredet og leverte forprosjektrapporten om Falkbergets Hus gleder jeg meg over engasjementet. Samtalen fortsetter, og den vil jeg gjerne delta i.

Her og nå vil jeg gi respons til noe av det Gunnar Borgos skriver i sin kronikk om Falkbergets Hus. (Lenken er til Arbeidets Retts nettsider; kronikken sto på trykk der også.) Borgos skriver om å søke det autentiske, både i møte med Falkberget og i møte med livet. Han gir en beskrivelse av forfatterens eget verdisyn og hans nøkternhet, og han stiller seg kritisk til å gjøre Falkbergets forfatterskap til «ingrediens i en næringsvirksomhet tilpasset reiselivet».

Jeg har i mine år som sokneprest, først i Glåmos (og Brekken) og siden i Røros (og Hitterdal), arbeidet mye med tema knyttet til Falkberget, verdier og etikk. Gjennom arbeidet med Falkbergetmessen, en gudstjeneste i dialog med Falkbergets forfatterskap, har jeg søkt å løfte fram det tidløst aktuelle både på Ratvolden og i Røros kirke. Jeg har bidratt til leseprogrammene i Røros kirke Skjærtorsdag i flere år. Sist vinter arbeidet jeg på oppdrag fra Nidaros biskop med en teologisk lesning av Nattens brød, et arbeid som ennå ikke er avsluttet men som har kommet så langt at jeg kan bekrefte at Borgos har aldeles rett i det han sier om Falkberget som kristen sosialdemokrat. Det vil si, jeg bruker heller betegnelsen kristensosialist, i tillegg til at jeg mener han har tydelige frigjøringsteologiske trekk. Det Borgos skriver om Falkberget som «heimstaddikter» kan jeg imidlertid ikke slutte meg til. Forfatterskapet har et mye større utblikk og nedslagsfelt enn som så.

Fortsett lesing »

Om kirkas medlemsregister

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15.9.2016 under overskriften «Registeri, registera»

Kritisk mann (KM): Hei, prest! Vet du hva jeg har gjort siden sist?
Jeg: Fortell!
KM: Jeg har meldt meg ut av kirka.
Jeg: Javel?
KM: Ja, og så har jeg meldt meg inn igjen også.
Jeg: Det får en si. På nettet da, eller?
KM: Akkurat.
Jeg: Ja, det ble jo litt oppmerksomhet rundt den derre elektroniske inn- og utmeldingsløsninga som Kirkerådet lanserte i august.
KM: Det ble bevegelse i massene da, eller?
Jeg: Masser og masser… Det var rundt femten tusen som meldte seg ut første uka, og rundt ti tusen til har gjort det samme i løpet av ukene etterpå. Det betyr vel at kirka har mista et sted mellom en halv og en prosent av medlemsmassen siden det ble åpna for Bank-ID-utmelding.
KM: Og så var det kanskje noen som gjorde som meg og meldte seg inn igjen?
Jeg: Et par tusen har gått den veien også, ja.
KM: Men endelig, sier nå jeg! Endelig har kirka gitt oss makta tilbake. Slutt på tvangsinnmelding og skjulte registre. Verden går fremover.
Fortsett lesing »

Om Falkbergets Hus

Blant de ting jeg har vært og er engasjert i, er det få ting jeg er så stolt over som dette prosjektet.

I disse dager arbeider jeg med en Falkbergetlesning som skal foregå i Nidarosdomen fredag 30. september kl. 19. Der skal det leses tekster fra Nattens brød under overskriften Kjærlighets veier. Det bør du få med deg, om du kan. Etter leseprogrammet håper vi i Aksjonsgruppen Falkbergets Hus å kunne presentere styret som skal ta arbeidet videre inn i dagene og månedene som kommer. Jeg gleder meg!

Om tid og øyeblikk

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 1.9.2016

Tiden går, sier vi. Men er det heller ikke slik at tiden kommer? Uansett hva man måtte mene om tidens retning: Det er viktig å være tilstede i øyeblikket. Det er vi da enige om. Eller?

Paradokset er at i det øyeblikk du forsøker å fokusere på et punkt i tiden, da er dette punktet allerede forbi. I glimtet mellom observasjon og refleksjon har øyeblikket allerede blitt fortid. Tilbake står du i nåtida og forsøker å gripe det som ikke lenger er, mer eller mindre tilstede i det som skjer rundt deg akkurat der og da.

Derfor er det også slik at de fleste former for meditasjon har som sitt innsteg at man nettopp ikke skal vurdere de sanseinntrykk man blir utsatt for. Tid og hendelser skal gli gjennom bevisstheten som et perlebånd som glir mellom fingrene dine mens du sitter med øynene lukket. Den kritiske tanke og den aktive deltakelse fordrer en annen sinnsstemning. I det meditative rom er du kun en nøytral og distansert betrakter.

Tid er vanskelig. Det gjelder også religiøs tid. Mange av de store verdensreligionene har sitt grunnlag i fortida, til dels i en nokså fjern fortid. Den kristne kirke, for eksempel, forholder seg til angivelig historiske hendelser som ligger to tusen år tilbake. Men dersom man kun fester blikket på det som har vært, kan man da være tilstede i øyeblikket, i nåtida, mer eller mindre nøytralt og distansert eller levende engasjert?

Fundamentalismen – og denne kommer i mange slags smaksvarianter – forsøker å løse dilemmaet ved å forholde seg til gamle tekster som overføres direkte til samtida. Men dette er en ubrukelig strategi. Den forutsetter nemlig en tro på at alt var bedre før, et ønske om å fryse historien i et eller annet punkt i historien. Men tida har rullet videre – eller kommet videre, om man foretrekker det – og fortida er historie. Den som insisterer på å forsøke å leve i fortida er verken tilstede der han ønsker å være eller der han faktisk er. Dessuten er han evig pessimist.

Dette er innsikter som den kristne kirke har forsøkt og fortsatt forsøker å ta inn over seg. Selv om kirka bekjenner troen på at Jesus fra Nasaret var Sønnen, den andre personen i Treenigheten, så nytter det ikke å drømme seg tilbake til den tida da Jesus traska rundt i Galilea og Judea i Palestina. Alt var nemlig ikke perfekt da heller – selv Jesus lærte og forandra syn på saker og ting underveis – og vi kan heller ikke late som om alt som har skjedd siden den gang ikke har gjort verden til et bedre sted. For det har det, mye av det, selv om det ikke står noe om det i Bibelen.

Men tror ikke kirka at øyeblikket er viktig da? Bekjenner ikke en kristen seg til øyeblikket, til tida og stedet vi lever og er en del av? Jo, slik er det. Og det øyeblikket som låser opp alle tidsparadokser er det øyeblikket da de første kristne trodde at alt var slutt: Da Jesus døde og ble lagt i graven. Så gikk det noen timer, og så skjedde det mysteriet som vi egentlig mangler ord for men som vi omtaler som oppstandelsen.

Oppstandelsen er nemlig det øyeblikket da Guds framtid sprenger seg inn i nåtida. Det er tida i revers, det er liv av døde. I det øyeblikket klynger den kristne kirke seg sammen med hele menneskeheten til håpet om ei bedre framtid. Når alt synes håpløst åpner Gud opp virkeligheten på nytt, og den virkeligheten som åpner seg er ikke noe annet enn Gud selv.

Så: Går tida fra oss i øyeblikket, eller strømmer den oss heller i møte i øyeblikket? Jeg holder en knapp på det siste. Mye var bra før, men framtida skal faktisk bli enda bedre. I hvert fall framtida som helhet. På individplan kan ting slå dårlig ut, selvsagt. Jeg kan bli syk eller rammet av ulykke, og en dag skal den store tomheten nå meg. Men jeg er optimist likevel.

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 18.8.2016

Når dette står på trykk i Ljomen har Røros-presten med familie nylig kommet tilbake til Norge etter tre ukers rundreise i Soloppgangens land. Som enkelte vil kjenne til vokste jeg opp der – jeg bodde der fra jeg var 3 til jeg var 19 – og denne sommeren lå alt til rette for et besøk i prestens barndomsrike. Så da gjorde vi det.

En av de tingene jeg har med meg fra tida i Japan er fascinasjon for østlig livstolkning. Jeg har blant annet hatt stor glede av å lese og bruke tid på å sette meg inn i det filosofiske universet til den japanske teologen Kazoh Kitamori (北森 嘉蔵). Han har slått følge med meg bort til diverse prekestoler og lesepulter de siste årene, selv om dette nok ikke alltid har vært like tydelig for tilhørerne. Siden dette altså er Japan-sommer for min del tenker jeg tida er inne for en litt mer utførlig presentasjon av Kitamori.

Fortsett lesing »

Om regnbuen over Ziiren

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 4.8.2016

Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord.

13563364_10154193562776142_1981368310_n

Foto: Harald Hauge (Instagram)

Bildet ble tatt dagen etter Oslo Pride-helga. Lørdag 25. juni var den dagen da til og med Krf-leder Hareide gikk i parade, begrunnet i at han ville vise solidaritet med ofrene for Orlando-massakren. Kristen-Norge er ikke lenger hva det var. Heldigvis.

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 14.7.2016

Alle gode ting er tre, heter det som kjent. For en som bekjenner troen på Den treenige Gud kjennes det naturlig å levere en triade av Prestepreik-tekster om Johan Falkberget og kristen tro når en først er i gang. Det skal med andre ord handle om Falken denne torsdagen også.

Jeg har som tidligere nevnt her i spalten hatt studiepermisjon for å lese og analysere Falkberget i vinter. I mitt arbeid med tekstene i Nattens brød mener jeg å ha funnet noen mønstre i Johan Falkbergets bibelbruk. Forrige prestepreik-spalte handlet om de frigjøringsteologiske impulsene som utgjør en dypstruktur i referanseveven. Denne gangen vil jeg peke på noe som på sett og vis er mer innlysende, nemlig den mer generelle og allmenne henvisningen til bibeltekster i Falkbergets litterære univers.

Fortsett lesing »