Feeds:
Innlegg
Kommentarer

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 18.8.2016

Når dette står på trykk i Ljomen har Røros-presten med familie nylig kommet tilbake til Norge etter tre ukers rundreise i Soloppgangens land. Som enkelte vil kjenne til vokste jeg opp der – jeg bodde der fra jeg var 3 til jeg var 19 – og denne sommeren lå alt til rette for et besøk i prestens barndomsrike. Så da gjorde vi det.

En av de tingene jeg har med meg fra tida i Japan er fascinasjon for østlig livstolkning. Jeg har blant annet hatt stor glede av å lese og bruke tid på å sette meg inn i det filosofiske universet til den japanske teologen Kazoh Kitamori (北森 嘉蔵). Han har slått følge med meg bort til diverse prekestoler og lesepulter de siste årene, selv om dette nok ikke alltid har vært like tydelig for tilhørerne. Siden dette altså er Japan-sommer for min del tenker jeg tida er inne for en litt mer utførlig presentasjon av Kitamori.

Fortsett lesing »

Om regnbuen over Ziiren

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 4.8.2016

Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord.

13563364_10154193562776142_1981368310_n

Foto: Harald Hauge (Instagram)

Bildet ble tatt dagen etter Oslo Pride-helga. Lørdag 25. juni var den dagen da til og med Krf-leder Hareide gikk i parade, begrunnet i at han ville vise solidaritet med ofrene for Orlando-massakren. Kristen-Norge er ikke lenger hva det var. Heldigvis.

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 14.7.2016

Alle gode ting er tre, heter det som kjent. For en som bekjenner troen på Den treenige Gud kjennes det naturlig å levere en triade av Prestepreik-tekster om Johan Falkberget og kristen tro når en først er i gang. Det skal med andre ord handle om Falken denne torsdagen også.

Jeg har som tidligere nevnt her i spalten hatt studiepermisjon for å lese og analysere Falkberget i vinter. I mitt arbeid med tekstene i Nattens brød mener jeg å ha funnet noen mønstre i Johan Falkbergets bibelbruk. Forrige prestepreik-spalte handlet om de frigjøringsteologiske impulsene som utgjør en dypstruktur i referanseveven. Denne gangen vil jeg peke på noe som på sett og vis er mer innlysende, nemlig den mer generelle og allmenne henvisningen til bibeltekster i Falkbergets litterære univers.

Fortsett lesing »

Om de to store bud

Preken i Bergstadens Ziir, 10. juli 2016 (8. søndag i treenighetstiden).

Det står skrevet i evangeliet etter Markus:

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

(Mark 12:28-34)

Slik lyder Det hellige evangelium.

I

For lenge siden, i et land langt borte, bodde en klok gammel eneboer i en hule på toppen av et fjell. Eneboeren var kjent i hele den delen av verden som en vismann. Det het seg at han kunne svare på de mest intrikate spørsmål og gi veiledning til alle slags sider av livet. Folk kom derfor langveisfra for å klatre fjellet og få vismannen i tale.

Men ingen blir profet på sitt hjemsted, er det noe som heter. (Det står til og med i Bibelen!) Enkelte av dem som bodde i landsbyen ved foten av fjellet tvilte på eneboerens visdom.

En av dem, en ung mann slik historien fortelles, sa til sine venner at han ville lure den gamle eneboeren. Han fanget en forsvarsløs liten fugl som han holdt fast i handa og la seg i vei for å finne den gamle.

Fortsett lesing »

Preken under Falkbergetmesse på Ratvolden 3. juli 2016, 7. søndag i treenighetstiden:

Det står skrevet hos evangelisten Markus.

Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde fått høre om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

(Markus 5:25-34)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det hender at avstanden i tid og rom blir såpass stor mellom oss og bibeltekstens virkelighet at vi rett og slett ikke blir i stand til å forstå hvor radikal bibelteksten vi blir forlagt faktisk er. I dag mistenker jeg at det er det som er situasjonen. La meg derfor innlede med å si noe om den kulturelle konteksten bibelteksten spilles ut innenfor.

Det var en kvinne der… leste vi. En kvinne som altså sniker seg opp til Jesus midt i folkemengden og berører kappen hans. Allerede der er grenser blitt utfordret. Palestina på Jesu tid var ikke et kjønnslikestilt samfunn. Kvinner og menn levde sine offentlige liv adskilt og ba adskilt i synagogene. Rettigheter og plikter var ikke likt fordelt. At en fremmed kvinne berørte en fremmed mann på offentlig sted var i ikke i tråd med gjeldende sosial protokoll, for å si det forsiktig – selv om hun bare rørte ved den ytterste fliken av kappen han bar.

(En interessant detalj: I parallellteksten hos Matteus leser vi om kvinnen at hun rørte ved dusken på kappefliken hans. Dette forteller oss at Jesus bar en kappe med såkalte bønnedusker ytterst slik fariseerne gjorde. Disse duskene hadde små knuter og hadde en funksjon ikke helt ulik senere bønnekranser i form av perlebånd. Denne lille detaljen sier oss noe om Jesu fromhetsliv. Han var en lovtro jødisk rabbi som sto nær den fariseiske tradisjonen, i hvert fall i sine ytre kjennetegn. Kvinnen tør ikke be Jesus om det hun trenger, men hun bøyer seg ned og berører den delen av kappen hans som har en spesifikk funksjon i Jesu fromhets- og bønneliv. Det er en ordløs bønn vi er vitne til her.)

Men her er mer. Det er ikke bare grensene mellom kjønnene som blir overtrådt her. For vi får altså vite om kvinnen at hun hadde vært syk med blødninger i tolv år. Det er ikke helt enkelt å si akkurat hvilken tilstand det er snakk om, men vi får vite nok til å forstå konsekvensene likevel. Sosialt ville hun ha hatt samme status som en menstruerende kvinne, altså sosialt og religiøst uren. For slik var det den gangen, i følge Moseloven: Etter en blødning var en kvinne regnet som uren i 7 dager. Alt hun satte seg på ble tilsvarende urent. For kvinnen i dagens evangelietekst var situasjonen altså en vedvarende isolasjon, sosialt og rituelt og kultisk. Hun kunne ikke omgås andre fritt og uanstrengt, og hun kunne slett ikke gå bort og ta på hvem eller hva hun ville.

Fortsett lesing »

Om de korsfestede (2)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 30.6.2016

Teologiens store hjul dreier langsomt. Det er ikke hvert år det oppstår egentlige nyheter. Men i overgangen mellom 60- og 70-tallet skjedde det: Verden ble introdusert for en nyhet innen kristen teologi, en retning med et eget fokus og en egen metode. Det vil si, det som ble presentert var ikke nytt, for vi snakker om tema som hadde vært en del av kristendommen siden den spede begynnelse. Likevel representerte frigjøringsteologien en nyvinning.

Frigjøringsteologien vokste fram i Latin-Amerika. Den fant sin form innen miljøer i Den katolske kirke der, og har siden spredt seg over hele verden. Frigjøringsteologien er både et teologisk teoretisk rammeverk og en metode, og de to henger sammen.

Hva skjer dersom man tar på alvor de tekstene i Det nye testamente som tiltaler de fattige og undertrykte? Det var og er frigjøringsteologiens startpunkt. Jesus selv var etter alt å dømme fattig. Han levde enkelt. Han omga seg med sosialt utstøtte. Han ble kastet utenfor tempelbyen og korsfestet, og da soldatene skulle dele hans konfiskerte eiendeler mellom seg var det ikke så mye mer enn det han sto og gikk i. Hadde det ikke vært for at han hadde venner fra flere samfunnslag hadde han nok havnet i en umerket massegrav også.

Fortsett lesing »

Denne uka har jeg for andre gang hatt det privilegium å ha andaktene i NRK radio.

Her er andaktene, for den som vil lytte:

Og her er de samme andaktene for den som foretrekker å lese:

 

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 37 andre følgere