Feeds:
Innlegg
Kommentarer

julziiren16

Foto: Rørosnytt; kilde: http://www.rorosnytt.no/full-kirke-to-ganger/

Preken i Bergstadens Ziir julaften 2016 (klikk her for å se agende):

***

Lytt!
Lytt te den gamle bergstad.

Sånn sang Snorre og Åsmund for oss
ved inngangen til denne gudstjenesten.
Og det skal vi gjøre.
Vi skal lytte. Lytte til Bergstaden.
Men først, før vi lytter til vår egen fortelling og vår egen historie:
Lytt!
Lytt te den gamle fortellingen!

Vi hørte juleevangeliet lest nå istad.
Unni og Gisle leste for oss. Fortalte for oss.
Hva hørte vi?
Hva hørte du?

Jeg for min del har hørt den fortellingen mange, mange ganger.
Bare nå i desember i år har jeg lest den og hørt den lest
et titalls ganger.
Og likevel:
Akkurat nå var det ett bestemt ord som jeg la merke til,
ett ord som jeg ikke har lagt merke til på samme måten før.

Fortsett lesing »

Om det viktigste ordet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15.12.2016

Prestepreik er denne gangen åsted for ei reinspikka julepreik. Leseren er med dette advart!

Juleevangeliet består av 20 vers. De tjue versene består av 360 ord. Hvert eneste av disse 360 enkeltordene kan mediteres over og danne utgangspunkt for egne prekener. I disse dager er prester og predikanter over hele verden i gang med nettopp den øvelsen.

Det skjedde i de dager…! Vi kan peke på disse ordene og si: Dette er viktig! Det skjedde – ! Juleevangeliet er ikke bare en vakker fortelling, det gir seg ut for å fortelle om noe som faktisk har skjedd. Vi snakker levende historie, fra en bestemt tid og på et bestemt sted: Betlehem i Judea for rundt 2020 år siden. Skjønt: Akkurat når det skjedde vet vi ikke. Vi vet når Augustus var keiser og når Kvirinius var landshøvding, og vi kan tidfeste en del andre historiske detaljer som bibeltekstene nevner, men akkurat dato og år for Jesu fødsel kjenner vi ikke. Det eneste som er rimelig sikkert er at det ikke skjedde i det vi kaller år 1. Mye tyder på at år 4 før vår tidsregnings begynnelse får oss nokså tett på det som skjedde, i de dager.

Hele verden skulle innskrives i manntall! Vi kan peke på disse ordene og si: Dette er viktig! Julas budskap er for alle, for hele verden. Guds tale til menneskene er universell og altomfattende. Det er ingen som er utenfor, ingen som er utelatt eller oversett. Fortsett lesing »

Om å tenne lys

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 1.12.2016

Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje!
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

Det er adventstid igjen, og over hele landet synges Eyvind Skeie og Sigvald Tveits vakre lystenningssang. Eller lystenningssalme. For det er jo i bunn og grunn det det er: En salme. Selv om den var skrevet til Portveien 2, og selv om den synges også i andre sammenhenger enn de rent kirkelige. Den har sin selvsagte plass i salmeboka, slik også mange andre av Skeies tekster har. Og når akkurat denne sangen framføres i et kirkerom er det ikke så mye tvil om hvem det er det siktes til med ordene om «himmelkongen som gjeterflokken så».

Adventstida er tida for tradisjoner. Vi tenner adventslys, og vi leser eller synger lystenningsvers og teller ned til jula. Parallelt med dette går gjerne diskusjonene på avisenes debattsider om skolegudstjenester og om hvor kristen jula egentlig er.

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 16.11.2016

Ring the bells that still can ring.
Forget your perfect offering.
There is a crack in everything.
That’s how the light gets in.

Leonard Cohen er død. Sangene hans lever videre. Denne teksten, refrenget til sangen «Anthem» på albumet The Future, er en tekst som har levd og lever videre i meg.

Jeg er ingen stor Cohen-kjenner. Jeg kan nynne med på «Hallelujah» (som alle andre, vil jeg tro) pluss et par andre av hans mest kjente sanger. Teksten og tonen i «Anthem» er sånn sett et unntak, den ene biten av et stort kunstprosjekt som jeg faktisk har kommet tilbake til igjen og igjen. Som mye annet stoff på The Future er det en mørk realisme i sangen, en realisme som fort kan forveksles med pessimisme eller resignasjon. Jeg tror det er denne realismen er det som gjør sangen udødelig.

Fortsett lesing »

Om slektens arv

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 2.11.2016

Følgende tekst sto første gang på trykk i Fjell-Ljom 31. oktober 2013. Siden det nærmer seg Allehelgenssøndag igjen, den tida på året da vi tenner lys for å minnes våre døde, resirkuleres den herved; en prestepreik-klassiker til glede for nye lesere:

Det er kanskje ikke så lett å se det på meg sånn til daglig, men jeg er faktisk japaner. I hvert fall delvis, kanskje sånn omtrent halvveis. Da jeg var tre år gammel flyttet mine foreldre til Japan, og jeg ble med. (Ikke at jeg hadde noe valg egentlig. Sånn er det jo: Foreldre tar mange slags valg for sine barn. Noen av dem er mer avgjørende enn andre.) Der bodde jeg til jeg var nitten. Man er ikke uberørt av sånt.

Fortsett lesing »

Søndag 6. november 2016, på Allehelgenssøndagen, feiret vi Soul Church med Harry Potter-tematikk i Bergstadens Ziir. Siden dette var en temagudstjeneste prekte jeg over en selvvalgt tekst. Sånn ble det:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes:

Jesus sier: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.»

(Johannes 13:12-14)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Jeg begynner prekenen i dag med å ta på med dette skjerfet. De blant dere med øye for sånt ser at dette er et Griffing-skjerf. Det hører hjemme i Harry Potter-universet. Der er vi i dag. På denne dagen.

Dagen i dag kalles Allehelgenssøndag. Allehelgensdagen er en dag med mange gamle tradisjoner. Og dagen kommer ikke alene, den er en del av en merkedag-trio. Dagen før Allehelgensdag kalles Allehelgensaften, mens dagen etter Allehelgensdag fra gammelt av het Allesjelersdag. Alle disse dagene handler om menneskenes forhold til døden, men på litt forskjellige måter. Jeg vil si litt om det først, før vi flyr tilbake til Galtvort og Harry Potter etterpå.

Fortsett lesing »

Om Den store legen

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 13.10.2016

Det er oktober, og Røros kirke er flomlysrosa igjen. Sånn har det vært de siste årene. Rosa sløyfe-aksjonen kan markeres på mange måter, og Røros menighetsråd liker denne måten.

12046807_1007040256005847_4847102954251220116_n

Foto: Ingrid Nymoen

Noen spørsmål blir det likevel fra både den ene og den andre kanten. Skal kirka lyses opp i alle slags farger for alle slags saker nå da? (Tja. Det er bare å gjøre som kreftforeningen og sende en søknad, så vil rådet ta stilling til hver sak for seg.) Og har egentlig medisinsk forskning noe med kirkebygget å gjøre? Er det ikke heller sånn at kirka holder seg med mer eller mindre antikverte holdninger om helbredelse og direkte guddommelig inngripen, og at kristenfolket (hvem de nå er) er programforplikta til å tro mer på Gud enn på legen?

Det er ikke bare nyateister som melder slike motforestillinger. Jeg har også diskutert temaet med velmenende men i mine øyne akk så overivrige kristenkarismatikere, folk som i likhet med alternativbevegelsen mener at legevitenskapen ikke er noe å støtte se på. «Jesus er din lege!» sier de og ber deg kaste krykkene, eller medisinene dersom det er det som er din greie.

Fortsett lesing »