Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Om kreasjonisme (i)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 29.6.2017
under overskriften «I begynnelsen skapte Gud»

Kritisk mann (KM): Tredje gangen gjelder det, er det noe som heter. Denne gangen slipper du ikke unna.

Jeg: Fortvil ikke! Jeg har ikke tenkt å sno meg unna heller.

KM: Okay, da kjører vi. Hvis jeg sier at kristne tror at Gud skapte alt mellom himmel og jord på ei uke for cirka seks tusen år siden, og at det gjør at de må klassifiseres som en gjeng med antivitenskaplige tullinger, hva sier du da?

Jeg: At det finnes noen kristne som tar den første skapelsesberetningen i Bibelen bokstavelig. Men at de utgjør et lite mindretall, og at jeg overhodet ikke regner meg blant dem.

KM: Men du regner deg likevel som en kristen?

Jeg: Definitivt. Kristen tro hviler ikke på en bestemt lesning av Første Mosebok én. Det viktigste er sagt med det, tenker jeg.

KM: Men jeg tipper du har mer å si.

Jeg: Selvsagt! Det har jeg alltid.

KM: *Flirer*

Jeg: Jeg skal ikke underslå at det finnes folk som står for det du skisserer. Fortsett lesing »

Om at din tanke er fri

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15.6.2017

Kritisk mann (KM): Øy! Døh! Prestemann!

Jeg: Eh, ja…?

KM: Flott, der er du. Hør her, jeg har ei høne å plukke med deg etter den samtalen vi hadde sist. Jeg fortsatte å tenke etter at vi gikk fra hverandre, nemlig, og jeg leste referatet du skrev i avisa. Og da ser jeg at det er et digert, svært, enormt svart hull i argumentasjonen din.

Jeg: —

KM: Joda. Du har masse å si om folk som tror, både om minoriteter og majoriteter og gamle skikker og tradisjoner og respekt og bla bla bla. Men du har en blind flekk. Ateistene. De vantro. De som ikke tror.

Jeg: —

KM: For det skal jeg si deg, prest, at det er faen meg ikke så jævla enkelt å være ateist alle steder i verden heller. I Bangladesh ble en student lynsja av en mobb for noen få uker siden fordi han hadde skrevet religionskritiske greier på Facebook. Hva med ham, hvem skal forsvare ham? Eller hva med pønkerne i Pussy Riot i Russland, som protesterte i en katedral og ble satt i fengsel? Eller hva med USA, The Land of the Free, hvor en presidentkandidat er sjanseløs på å bli valgt dersom det kommer ut at han er ateist? Eller…

Jeg: Du har rett. Litt hummer og kanari, dette, men ja, du har rett. Mea culpa.

KM: Hm. Ja. Eller, det er jo ikke din skyld, men du har jo et visst ansvar for å ikke diskriminere eller holde noen utenfor, har du ikke?

Jeg: Jepp. I stand corrected. Jeg har riktignok uttalt støtte til Pussy Riot tidligere, da. Det vil jeg ikke unnlate å nevne. Men jeg sa ingenting om ateistene sist. Det burde jeg gjort.

KM: Hva vil du si om dem nå da? At de kan ha det så godt?

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 1.6.2017

Siden det er konfirmasjonssesong, kan det kanskje være på sin plass med en aldri så liten konfirmanttime.

Hvert eneste år tar vi imot nye konfirmantkull i kirka, flotte ungdommer som setter av tid til å reflektere rundt tro og tvil, identitet og tilhørighet, etikk og moral. Og siden vi i kirka nå engang er forplikta på kirkelig tradisjon kommer vi ikke utenom en time om Budene. De det er ti av, vet dere. Ja, og så den gylne regel og det dobbelte kjærlighetsbudet da; det er noe med at dersom grunnlaget er i orden kommer gjerne konkretiseringene i enkeltcase av seg selv.

Og hvert år har vi den samme samtalen med ungdommene om det budet som i kirkelig tradisjon er kjent som det andre budet: «Du skal ikke misbruke Guds navn!» Hva betyr det? Samtalen starter gjerne som en diskusjon om banning, og om hvilke ord som er «innafor» og ikke. Temaet er uuttømmelig. (Min svigermor jobbet i barnehage og fikk engang et spørsmål fra gølvet om det var like stygt å si «Harry Potter!» som å si «Herre Gud!») På et eller annet punkt i samtalen blir det så vår lodd å gjøre konfirmantene oppmerksomme på at det andre budet stiller seg knekkende likegyldig til banning. De aller fleste banneord viser som kjent ikke til Guds navn men til «ham som holder til i den andre enden av korridoren» som salige Karsten Isachsen i sin tid uttrykte det. Ikke dermed sagt at det å forbanne hverandre er noe vi oppmuntrer til, men dere skjønner tegninga.

Det å påberope seg guddommelig rett til å krenke eller skade andre, derimot, det er i sannhet å misbruke Guds navn. I kirka bekjenner vi at Jesus viste oss Gud (eller avslørte Gud for oss), og han er sitert på at vi til og med skal elske våre fiender. All vold og faenskap i Guds navn er nettopp faenskap, og i så måte misbruk av Guds navn. Hvordan kan den som tråkker på Guds bilde – altså mennesket – påberope seg en guddommelig rett? Svaret gir seg i grunnen selv.

Fortsett lesing »

Om sol og sang

Preken under konfirmasjonsgudstjenestene i Glåmos kirke torsdag 25. mai og Bergstadens Ziir lørdag 27. mai 2017:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

(Matt 22:34-40)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det var en gang – sånn begynner alle gode historier, gjør de ikke? – det var en gang en hønsegård, og i denne hønsegården var det mange høner og en eneste hane.

Hanen syntes sjøl han var den viktigste, ikke bare i hønsegården men kanskje også i hele verden. For hver eneste morgen, mens verden ennå lå i mørke, sto han opp og gikk ut av hønsehuset. Og så begynte han å gale. Og så sto sola opp.

Og hanen tenkte: Sånn er det. Jeg galer, og sola står opp. Det er derfor der skjer. Han var så stolt som bare en hane kan være.

Men så en dag skjedde det noe. Hanen ble forkjøla. Og han mista stemmen. Tenk det! Uansett hvor mye han forsøkte, kom det ikke annet enn ett forsiktig hkr fra halsen hans. Dette var krise. For hva ville skje nå? Dersom han ikke kunne gale, da ville jo verden bli liggende i mørke!

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Kritisk mann (KM): Hei, prestemann!
Jeg: Heisann, ja.
KM: Du, jeg leste den forrige Prestepreik-spalta di. Den om bombeangrep mot kirker i Egypt og sånn. Jeg likte i hvert fall deler av den.
Jeg: Så bra.
KM: Ja. Jeg liker selvsagt ikke at sånne bombinger skjer, da. Men jeg likte det du skriver om å arbeide mot diskminering av alle slags religiøse grupper.
Jeg: Nettopp. Alle slags grupper, og på alle slags nivåer.
KM: Men det er jo alltid er men. Og «men»-et her handler om kritikk. For hva med religionskritikk? Synes du ikke det er viktig, kanskje?
Jeg: Jo. Selvsagt. Det har vel nesten aldri vært viktigere enn i dag.
KM: Men hvordan i alle dager kan du være for kritikk av religion? Skrev ikke du at man ikke skulle motarbeide religiøse grupper, heller ikke på symbolnivå?
Jeg: Hvordan i huleste får du det til å bety at man ikke skal kritisere religion?
KM: Ikke bli sur nå da. Jeg kritiserer jo bare teksten din.
Jeg. Du har rett. La meg prøve igjen. Jeg kunne sikkert har uttalt meg klarere. Jeg mener – fortsatt – at vi som samfunn må legge oss på ei livssynsåpen linje og ikke diskriminere noen på grunnlag av religion. Samtidig mener jeg – like selvsagt, og fortsatt, får jeg vel nesten si – at religiøse systemer skal møtes med kritikk.
KM: Det er vel to holdninger som fort kan komme i konflikt med hverandre, kanskje.
Jeg: Joda, det å veie prinsipper er ikke alltid enkelt. Men jeg ser egentlig ingen nødvendig konflikt mellom ikke-diskriminering på den ene sida og saklig kritikk på den andre.
KM: Fordi?
Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Palmesøndag eksploderte det i to kirker i Egypt. Over førti mennesker ble drept og over hundre ble såret, flere av dem alvorlig. Etter kort tid kom det meldinger om at IS tok på seg ansvaret for bombeangrepene.

De koptiske kristne i Egypt regner sin historie nesten to tusen år tilbake. Jesus flyktet som kjent til Egypt sammen med sine foreldre som liten, og selv om den kristne kirke ikke var etablert den gangen var det angivelig mange som fortsatt husket hva som hadde skjedd med den hellige familie da evangelisten Markus kom og evangeliserte landet noen år senere. Kopterne har derfor flere hellige steder knyttet til historien om flukten og det påfølgende eksilet i Egypt. Landet spilte videre en viktig rolle i framveksten av den tidlige klosterbevegelsen. Da nyhetene om Kvitekrist nådde oss her oppe i nord, hadde Egypt allerede hatt vært under kristen påvirkning i åtte hundre år. I dag regner fortsatt rundt ti prosent av den egyptiske befolkningen seg som koptere, selv etter mange hundre år med islamsk dominans.

Men trygge er de altså ikke. Angrepene Palmesøndag er dessverre ikke unike, selv om det gikk flere liv tapt denne gangen enn i de fleste tidligere angrep. Voldshendelser rettet mot kristne kirker og kristne familier skjer fra tid til annen. Men en ting er selve hendelsene. Når grupper som IS står bak er alle enige om at dette er utslag av ekstremisme. Det som på mange måter er vanskeligere å forholde seg til over tid er storsamfunnets manglende evne og vilje til å beskytte, til å forsvare, og til å etterforske og straffe angrep og trakassering i etterkant. Konteksten gjør at de koptiske kristne dessverre blir er litt for lett mål for ekstremister av ulike slag.

Fortsett lesing »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.4.2017

Alle veier fører til Rom, heter det som kjent. Det fører veier dit fra Røros også. For litt over hundre år siden satt Johan Falkberget ved Forum Romanum og drømte seg tilbake til Ruglsjøen. Siden har mange andre rørosinger funnet samme vei.

Mandag 3. april fikk noen av oss delta ved en markering i Den evige stad der Røros og Johan Falkbergets forfatterskap ble registrert som litterært landskap blant de italienske Parchi Letterari. Undertegnede var bedt om å holde et foredrag som en del av programmet der jeg skulle si noe om forholdet mellom Falkbergets forfatterskap og landskapet og bosetningen og kulturen som er Røros, noe jeg gjorde etter beste evne.

Falkberget blir fortsatt lest! Vi er mange som gleder oss over det. Han har mange rom, han Johan, både i Rom og andre steder og i manges hjerter. Mens vi som lever i og forvalter det som var Johan Falkbergets litterære landskap diskuterer hvilke rom eller hva slags senter eller hus eller hva vi nå skal kalle det han skal ha på Røros i framtida, viser Falken at han allerede kan fylle de fleste rom. Nylig kunne vi se Bør Børson jr. på scena i Storstuggu, og i går kveld (onsdag 5. april) ble minnet om mennesket Johan Falkberget løftet fram i biblioteket; da var det på dagen 50 år siden han døde.

Ønsker du mer Falkberget i tida som kommer, anbefaler jeg deg å legge veien til Røros kirke Skjærtorsdags kveld. Der presenterer nemlig Røros kirkeforum årets utgave av leseprogrammet «Påske med Johan Falkberget». Det er noe å få med seg!

Fortsett lesing »