En blogg kan brukes til så mangt. Denne bloggen har en bestemt profil. Selv om den handler om «livet, universet og alt sammen» så handler den ikke om absolutt alt. I bloggens aller første post redegjorde jeg for det som, kanskje litt svulstig, kan kalles bloggens program:
Dette er bloggen til Harald Hauge. Her vil jeg strø ut mer eller mindre filosofiske tanker om ting jeg til enhver tid er opptatt av. Bloggen min er ikke en nettdagbok. Jeg har ikke noe brennende ønske om å utlevere privatlivet mitt på nettet, egentlig. Derimot har jeg et ønske om at denne bloggen skal fungere som et sted for refleksjoner om Livet, universet og alt sammen. Jeg har mange meninger om mye, og noen ganger finner jeg ut hva jeg egentlig mener først når jeg tar meg arbeidet med å formulere tankene mine skriftlig.
Ettersom jeg er teolog vil svært mange av bloggpostene ha et teologifaglig inspirert innsteg. Men jeg skriver ikke bare om kirkeliv eller strør ut prekenpoeng (selv om jeg gjør det også). Jeg skriver om det som til enhver tid opptar tankene mine, så som ulike typer kulturuttrykk (litteratur, musikk, film, TV), synsing rundt tema i nyhetsbildet eller tanker inspirert av hverdagslige hendelser.
Det skal likevel ikke underslås at jeg ønsker å bruke bloggen som et sted for å sette ord på og utvikle min teologifaglige profil. Jeg ser på dette som én av flere mulige måter å følge opp ett av leddene i det ordinasjonsløftet jeg gav i Røros kirke 21. august 2005:
[Jeg lover, ved den nåde Gud vil gi meg, at jeg med troskap] også selv av hjertet [vil] legge vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenge dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.
Ethvert teologisk helhetssyn er en konstruksjon som med nødvedighet vil måtte være i kontinuerlig endring. Ved en lesning av denne bloggen over tid inviteres du inn i mitt pågående teologifaglige de- og rekonstruksjonsprosjekt. Velkommen skal du være.
Hei!
Kunne du tenke deg å skrive noen ord om kreasjonisme? Og gjerne litt om hvorfor du er skeptisk til dette?
Hei. Jeg får komme tilbake til dette senere. Bare helt kort: Jeg er skeptisk til enkelte utgaver av kreasjonismen, så som ung-jords- eller seksdagersvariantene. Dette fordi representanter for disse modellene kommer med påstander som er fundamentalt i strid med allment aksepterte naturvitenskaplige innsikter. Men jeg tror jo selv på en Skaper (Creator), og det gjør vel meg også til en kreasjonist, ikke sant? Selv om jeg også tror (i en helt annen betydning) på evolusjonsteorien.
Siden du spør om ønskeemner så velger jeg fritt og håper du får tid til å skrive en gang:
– De gnostiske skrifter og jakten på den historiske Jesus
– Sorgarbeid
🙂 God tur til Lia!
Lothiane: Det første lover jeg å komme tilbake til, og det relativt snart. Så får vi se om det blir noe om det andre etter hvert også. Det synes jeg er mye vanskeligere å skrive om…
Jeg hadde det flott på Lia. 😀
Det blir spennende. 🙂
Ble sittende og prate om gnostiske skrifter med en venn og vi lurte begge på hva gnostisk egentlig er. Det finnes ikke et folk som kalles gnostikere, gjør det vel? Er det en betegnelse på en type tro?
Gnostisisme er en fellesbetegnelse på en gruppe religiøse og filosofiske systemer som hadde sin storhetstid rundt de første århundrene etter Kristus. Det fantes både hedenske, jødiske og kristne gnostiker-grupper, med store innbyrdes forskjeller. Det de hadde felles var (1) et skarpt dualistisk syn på verden der det skapte/materielle var ondt og det «rent åndelige» var det eneste som var godt, og (2) et sterkt fokus på skjult kunnskap (gresk: «gnosis») som skulle hjelpe sjelen til å klare å vende tilbake til stedet den kom fra, altså den rent guddommelige/åndelige verden.
Enkelte trekk ved de gnostiske bevegelsene kan minne både om østlige religioner og om enkelte kristne retninger, men religionshistorisk er det likevel vanlig å omtale dem som en helt egenartet bevegelse.
Gnostikerne er blitt ganske pop i nyere tid. Det er egentlig litt pussig. De var en ganske verdensfjern gruppe mennesker som blant annet syntes at sex var en tragisk ting (siden det var en måte å videreføre den onde materielle eksistensen på) og som var ganske elitiske, dvs. slett ikke «åpne og inkluderende» som vår tid bestreber seg på å være – tvert imot holdt de den hemmelige kunnskapen sin strengt for seg selv og gav den bare videre til innvidde utvalgte. Ikke at de ikke hadde sympatiske trekk, men likevel…
Dette skal jeg skrive mer om. Jeg lover! 😀
Juhu, spennende! Takk for svar, jeg ser fram til å lese mer. Spennende å lære om et felt jeg egentlig har veldig lite kunnskap om.
Ha en fin dag, Harald!
Takk det samme! Mandag er fridag. Og det er nydelig vær ute! Jippi!
Sola skinner og jeg er så glad.. 🙂
Er du en Notto-sønn? Spør pga dette med japansk bakgrunn.
tone: Notto Hauge?!? Jeg kjenner ingen ved det navnet. Notto Telle, derimot… Jeg regner ham vel som en slags åndelig far, kanskje, men vi er ikke i slekt, nei.
Mine foreldre heter Astrid og Bård Hauge. De har vært japanmisjonærer for NLM i tiden 1980-1996 og 2006-2008.
Eg snakkar titt og ofte med Bård, på NLA…
Kjetil K: Ja, han har nevnt det. 😉
Hei Harald. Fant talen din om Sara, Abraham, Isak, Hagar og Ismael.
Den er god. Og kanskje noen av dine tanker blir med på talestolen i Misjonssalen til søndag. Teksten er jo da 1. mos 16, 1-13.
mvh
Jan Erik Lehre
Hei Harald
Interessant blogg, hvor jeg kan finne mye å være enig og uenig i. Harry Potter-bøkene måtte jeg stoppe å lese for barna, når jeg oppdaget ondskapen der. Det var i bl.a. i beskrivelsen av en sort messe i en av bøkene. Bekjempe det onde med magi osv… Så også åndelig på barna at de ikke fikk noe godt i dette.
Kanskje du har interesse av noe jeg har skrevet i teologisk sammenheng (som hobby-teolog…) om noe jeg mener er og lenge har vært et meget stort underkommunisert tekstproblem:
https://folk.universitetetioslo.no/lmoer/fadervaar-og-6-bonnen.html
Beste hilsen
Lasse