Om Harald

Jeg heter Harald Hauge. Jeg er gift med Hanne og er pappa til Margrethe og Ellen. Jeg er utdannet teolog og jobber som prest på Røros. Jeg trives godt med det, både med arbeidsoppgavene og med stedet.

Jeg er glad i å lese – det gjelder all slags litteratur. Av det jeg har lest så langt har jeg særlig satt pris på forfatterskapet til Umberto Eco, J.R.R. Tolkien og Johan Falkberget. Jeg sier ikke nei takk til noen timer i selskap med en god fagbok heller. Ellers er tegneserier fortsatt det helt store, slik det var da jeg var barn – Carl Barks’ og Don Rosas serier fra Andebyuniverset, Calvin & Hobbes, Pondus, Tintin… jeg leser og koser meg med det meste. I ledige stunder spiller jeg golf (HC 23) eller piano – alene eller sammen med andre, alt etter som.

For øvrig bør jeg kanskje nevne at jeg er en såkalt TCK – «Third Culture Kid» – med 14 av mine første 19 leveår i Japan, fortrinnsvis i Kobe (som fortsatt er det stedet i verden som føles mest som «hjemme»…). Jeg snakker japansk flytende og griner hver gang jeg ser en Studio Ghibli-film.

I perioden 2015-2019 er jeg innvalgt som geistlig medlem av Nidaros bispedømmeråd og med det også medlem av Kirkemøtet for Den norske kirke. Videre er jeg valgt inn i Mellomkirkelig råd der jeg er nestleder. Av andre verv kan nevnes at jeg for tiden også leder arbeidet i Kirkerådets Salmebasegruppe.

Eventuelle hyggelige hilsener fra lesere mottas gjerne i kommentarfeltet eller på e-post haraldjr ætt hotmail dått com

16 svar til “Om Harald”

  1. Hah- jeg fikk en veldig fin kommentar av deg på bloggen min, men tror du at du etterlot noen linke? Njet. Men nå fant jeg deg! Tada! Og hei på deg (c;

  2. …heisann. Ja, jeg liker å være litt mystisk, hm hm.. Neida, det var ikke for å være vrang, altså, men jeg trodde at når jeg skrev kommentarer og var innlogget i WordPress-systemet så kom lenken på plass av seg selv. Det fungerer tydeligvis ikke sånn. I alle fall: Viktig post du skrev. Og velkommen hit.

  3. Hm. Jeg trodde også det funket sånn, ja. Det pleier å funke sånn for meg, hvertfall.

    Takk for positiv respons, det var ikke en kul post å skrive.
    Likevel- jeg har fått såpass mye tilbakemelding (også fra folk som ikke tør kommentere offentlig) at det var verdt det.

    Ellers- det skal bli artig å følge med på bloggen her!

  4. Tror muligens jeg har rettet opp mangelen i profilen min nå. Greit å bli ansporet til å fikse denslags tekniske detaljer av og til også – takk for tipset.

  5. Åh… du har bodd i Japan, heldige du! 🙂

    Jeg har nylig fått vekket min interesse for og glede over Ghibli-filmer. Så langt har jeg sett flere og elsker dem! 🙂 Og jeg foretrekker dem på japansk, jeg liker lyden av det språket. Skrev forresten litt om det i denne posten. Jeg har i hvert fall plukket opp at jeg er «Okâsan». 🙂

  6. Velkommen hit, lothiane!

    Japansk er et av de mest poetiske språkene som finnes. Tror jeg. Ikke at jeg kan mange språk, da, men japansk er i hvert fall ubeskrivelig vakkert. Det kan være kompakt og konsist eller utbroderende og ordrikt, alt etter hva du føler for. Og da har jeg ikke engang nevnt de mange ulike stilnivåene…

    Selv lærte jeg språket i barnehage og snakker fortsatt litt «kodomoppoi», altså barnlig.

    Ghibli-filmene er fantastiske. Man trenger ikke ha Japan-bakgrunn for å se det. For meg kommer det riktignok en nostalgifaktor i tillegg, så jeg er nok en større fan enn de fleste.

    Det stemmer nok at du er Okaasan, ja, etter det jeg kan lese ut av bloggen din. Jeg for min del er Otoosan. Og så Choonan, det betyr eldste sønn/førstefødte.

  7. Takk for velkomst, Harald. Her er det hyggelig å være.

    Jeg er eldste/førstefødte datter. Har det et ord også? 🙂

    Jeg er språkinteressert og har innimellom tenkt at det ville vært spennende å lære japansk. Men jeg får en følelse av at det nesten er «umulig». At det er et språk som er mye vanskeligere å lære enn andre. Eller er det bare fordi det skiller seg så veldig fra norsk, at det ikke er noen likhetstrekk?

    Men jeg er’kke for gammel til å lære, vel?! 😉

    Hilsen Okaasan Lothiane

  8. Flott å lese at du synes denne bloggen er et hyggelig sted. Det med eldste datter… oi, nå er jeg sannelig ikke helt sikker. Må sjekke det med noen som vet mer – min far, for eksempel.

    Japansk er krevende, og ja, det er svært annerledes fra norsk, men det er aldri for sent å lære. Det har jeg mye empiri på! 😀

  9. Choojou, uttales det «tsjo-jo»? sånn omtrent? 🙂

    Jeg er forresten fan av et japansk band; Southern All Stars. Min store favoritt av alt de har laget er en sang som heter ‘Watashi no seikimatsu’. Den har jeg skrevet om i en post jeg kalte Pustepause på japansk.

    Hvis noen skulle føle seg kallet til å oversette hadde jeg blitt veldig glad og takknemlig. Jeg skjønner ikke et ord, men det er likevel en av de vakreste sangene jeg kjenner.

  10. I følge de beste kilder jeg har tilgang til – og de er gode! – heter eldste datter Choojo [evt. Choujo, alt etter hvilken transkripsjon man foretrekker]. Det uttales Tsjåå-jå, sånn omtrent. 😉

  11. Viser til tidligere blogginlegg:
    Om likeverdig samliv
    november 12, 2008 av Harald

    Kanskje jeg plaserer denne meldingen litt feil, men dette innlegget handler mere om handlingen du gjorde da du skrev dette inlegget.

    Jeg er en homofil gutt på snart 18 år. Jeg føler meg som alle andre homofile diskriminert av kirken og synes det er en utrolig modig og fin ting du gjør, når du velger å skrive om et så omstridt tema. Føler selfølgelig at jeg burde få lov til å ta del i en relgion som jeg er både født i og å oppdrat etter, men desverre får jeg ikke lov til det.

    Jeg har ikke valgt å bli homofil, men er født homofil. Oppdaget dette så tidlig som i barneskolen og har måtte holde dette som en grusom hemmelighet gjennom mesteparten av barne og ungdomstiden. Kan ikke beskrive hvor vondt det er å ikke bli akseptert, ikke få lov til å være deg selv for de du er glad i. Jeg får tårer i øynene når jeg leser, ser og hører homofobe bemerkninger, for det må være veldig enkelt for de å avise og ta avstand til noe de ikke har kjenskap til, men det er ikke så enkelt for homofile og lesbiske å høre at de er mindre verdt en andre mennesker.

    Vi måtte opp i år 2009 før norge «legaliserte» homofil og lesbisk kjærlighet. Jeg kan føle smerte, men kan kun tenke på de millioner av homofile som har levd før meg, de opplevde en mye verre smerte en jeg har gjort.

    Min egen historie endte med at jeg flyttet alene til Oslo i en alder av 16 år. Var veldig heldig å fikk meg en bra jobb, fikk en ok leilighet og fikk meg fort venner som jeg nå kaller min familie. Har fått meg en kjæreste som gir meg den kjærligheten jeg har manglet i oppveksten min. Klarer meg veldig bra, men det er ikke alle som har vært så heldig som meg.

    Beklager for et langt inlegg, Harald. Jeg vil du skal vite at selv om du skriver på en natulig måte, så gir du meg håp. Du virker et veldig smart menneske, og håper vi en dag ikke bare får bort homofobien i samfunnet, men i menneske, for homofobe mennesker får barn og noen barn er homofile, det er jeg et levede bevis på.

    Hilsen
    Norman

  12. Kjære Norman: Du skal ikke beklage at du skriver langt. For det første skriver du ikke spesielt langt (sjekk hvor langt jeg skriver, da!), for det andre skriver du jo om livet ditt. Ta all den plassen du trenger.

    Tusen takk for at du deler av livserfaringen din slik du gjør. Jeg vil du skal vite at jeg synes det er sterkt å lese det du skriver. Det er også godt å lese at du opplever det jeg skriver som både støttende og fint.

    Det er flott at du er den du er og at du har forsonet deg med at du er den du er. Jeg håper du finner et miljø, enten i Oslo eller et annet sted, hvor du kan ta del i en eller annen form for kirkeliv der du for egen del opplever at diskrimering ikke er en del av agendaen. Har du vært innom Åpen kirkegruppe? Du finner lenke til nettsiden deres ute til høyre her på bloggen.

    Gode hilsener fra
    Harald

  13. Hei Harald!
    Fant fram til denna sida etter å ha lest innleggert ditt i Vårt Land i dag. Får kanskje fortelle at jeg gikk på Misjonsskolen sammen med faren din ei tid og er fortsatt fri predikant i N.L.M. Syns det du presenterer er svært interessant og lærerikt. Ærlig og modig tankegang fascinerer. Lykke til!
    Hilsen Sverre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s