Om den åttende dagen

Påskelyset er tent i Røros kirke. Påskenattsmessen begynte klokka 23:00 lørdag 16. april 2022. For første gang på tre år kunne vi invitere til den nattlige feiringen av mysteriet. Prekenen jeg holdt kan du nå lese her.

Det står skrevet i evangeliet etter Markus.

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.

(Mark 16:1-8)

Slik lyder det hellige evangelium.

+

Vi skal begynne prekenen denne påskenatt med å se oss om i Røros kirke. Langs veggene hviler fortsatt skyggene og mørket, men vi kan likevel se og ane hva slags rom det er i befinner oss i. Og vi kan konstatere at rommet har form som en langstrakt åttekant. Om vi trekker en linje tvers over her framme, ved alterringen, og regner koret som et tilbygg til rommet, så er Røros kirke åttekantet i grunnform.

Åttekanten finner vi igjen andre steder i rommet også. Basen til døpefonten er åttekantet. Det samme gjelder sokkelen til påskelyset.

For litt siden hørte vi Elise lese for oss fra Første Mosebok. Vi hørte om skapelsen. Vi hørte om den første dagen. Skapelsesmyten er formet som en refleksjon over hvordan Gud fyller tida med sin skaperkraft. Derfor er det nettopp dagene som er omdreiningspunktet. Om vi leser hele myteteksten, hører vi om hvordan Gud fyller den ene dagen etter den andre med orden i kaos og lar liv og godhet vokse fram. Dagene fylles av mening. Og til slutt, etter seks dagers altomfattende kreativitet, hviler Gud på den sjuende dagen. Og siden dette altså er en gammel jødisk tekst, vet vi at denne dagen, hviledagen, er sabbaten, lørdagen. Altså døgnet vi befinner oss i nå.

De siste dagene har også andre tekster fått lyde her i dette rommet. Vi har hørt om Jesus fra Nasaret, Marias sønn, en jøde av fødsel og religion og kultur. Han reiser til Jerusalem, og der gjennomgår han en intens uke hvor han fyller alle dagene med innhold. Så kommer altså fredagen, den sjette dagen. Og den dagen dør han. Han dør urettferdig, utsatt for et justismord, etter en farse av en rettssak, og etter å ha tålt tortur og mishandling. Han dør på grunn av de andres urettferdighet.

Så kommer altså lørdagen. Sabbaten. Og hva skjer da? Jo, da hviler Jesus i graven. Han har gjort det han skulle, og han har gjort det for verden, som han selv sier, for kosmos, for altet. Nå kan vi si om ham det samme som vi hørte lest om Gud selv:

Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.

Og nå er altså søndagen i ferd med å bryte fram, den første dagen etter jødisk måte å regne uka på. Men hva skjer? Det skjer noe helt nytt, noe som aldri har skjedd før! Døden slår sprekker. Livet bryter fram på nytt der hvor kaos og mørke har hatt overmakten.

Derfor, sier kirka, derfor er ikke dette bare den første dagen i uken. Det er den åttende dagen, nyskapelsens dag. Og derfor har kirkerom helt fra den første kristne tid blitt bygd med åttekanten som base, og derfor har baptisterier og dåpsbasseng vært åttekantede. Røros kirke vitner slik om oppstandelsen, om nyskapelsen, bare ved å stå her, bare gjennom å være til.

Dersom dette som nå skjer er nyskapelsens dag, dersom alt nå begynner på nytt, så å si, en slags reboot om du vil, da kan vi nå gå tilbake og se på det vi har sagt de siste dagene på nytt.

palmesøndag snakka jeg om å bli tatt imot, og om det som ikke blir tatt imot, og om det å bli avvist, og da sa jeg blant annet dette:

Kjærligheten kom til oss, i egen person, og vi tålte den ikke. Vi tok den ikke imot. Vi avviste den. Vi kastet den utenfor. Vi korsfestet den. Hosianna-ropene ble bytta ut med en skrikende mobb.

Men Jesus selv fortsatte å ta imot. Han ba til og med for bødlene sine, mens han hang på korset. Og så ba han Gud ta imot både dem og ham – og oss med dem.

Nå kan vi si noe mer. Vi kan si: Vi avviste kjærligheten. Men Gud tok imot den. Og Gud sier: Kjærligheten er sterkere enn døden. Den tåler å bli avvist. Den blir ikke borte. Den vender tilbake.

Og i går, langfredag, pekte jeg på to ting: For det første hvordan Jesus fortsetter å be for dem rundt seg helt til det siste, og for det andre hvordan Jesus fortsetter å bygge fellesskap rundt seg helt til det siste.

Nå kan vi si noe mer. Vi kan si: Gud hører det Jesus ber om. Og Gud bekrefter de fellesskap Jesus har bygd rundt seg. Gud viser oss til og med at ikke engang døden kan stilne bønnen eller knuse fellesskapet.

Dette er fantastiske nyheter for oss som er kirke. For det er det vi er, her i kveld, når vi samles rundt lyset og ordet, og når vi synger og ber. Vi er fellesskap, vi ber, og vi tar imot brød og vin. Slik fortsetter vi å fortelle påskefortellingen. Og slik proklamerer vi, for hverandre og for alle andre som vil se og høre: Kjærligheten er sterkere enn døden.

Den åttende dagen er i ferd med å bryte igjennom. Fastetiden er til ende, festtiden er i gang. Kvinnene går fra graven, skjelvende og ute av seg. De er redde. Og samtidig bærer de altså lysets flamme med seg der de går. De er de samme, slik vi også er, og samtidig er alt nytt.

Og vi sier, sammen med kvinnene ved graven og med kirkas folk til alle steder og til alle tider:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.   

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: