Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kirkeliv’ Category

Preken i Bergstadens Ziir under pinsedagsmessen 20. mai 2018

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:

Jesus sa: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

(Joh 14:15-21)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Nå hadde det vært fristende med en håndsopprekning her: Hvor mange av dere var det som gjorde som meg og brukte deler av den aldeles nydelige pinseaftenen vi fikk i går til å sitte inne, ja, inne, og se på overføringa fra prinsebryllupet i England?

Jeg gjorde det, nemlig. Og jeg kunne konstatere minst to ting, i tillegg til at prins Harry og Meghan Markle så lykkelige ut:

Én: De kan det derre med korsang i Church of England.

Og to: Det kan funke med amerikanske gjestepredikanter.

For altså: Biskop Michael Curry, mine damer og herrer, for en tale han holdt! Det sier jo sitt når prekenen blir hovedoppslag i alle de store nettavisene, og at den blir lagt merke til både på form og på innhold. Jeg mener: Ingen som hørte den talen kunne unngå å få med seg hva det var han ville si.

Gode ting kan ikke gjentas for ofte. Derfor har jeg tenkt å løfte fram noen poeng fra biskop Michaels bryllupstale i dag. For det var altså slik at den talen var en pinsedagspreken så god som noen, og det må vi trekke veksler på. Gode synergieffekter skal man ikke kimse av.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 9.5.2018 under overskriften På det jevne

Våren er her! Selv om snøskurene gikk 1. mai og med sannsynlighet vil gjøre det samme 17. mai, har vi opptil flere gløtt av sol for tida. Det meste av snøfonnene har smelta bort. Når en bor på fjellet får en ta de vårtegnene en får; blant dem er de mange årsmøter i lag og foreninger som holdes rundt omkring.

Røros menighet har også hatt sitt årsmøte. Der la vi blant annet fram årsmeldingen for menighetsarbeidet i 2017. Det var en interessant øvelse, i år som tidligere år. Noen av de observasjonene vi kunne lese ut av fjorårets statistikk fortjener et enda større publikum enn de noen-og-førti som var tilstede den aktuelle kvelden.

I 2017 ble det feiret 66 gudstjenester i Røros menighet (mot 65 i 2016), med totalt 6.989 personer tilstede (mot 6.616 året før). Det gir et snitt på 105,9 gudstjenestedeltakere (sml. 101,8). Nå vet jo alle, inklusive oss som har vårt daglige virke i kirka, at enkelte dager er noe bedre besøkt enn andre. Dersom vi nå trekker fra julaftens- og konfirmasjonsgudstjenestene, sitter vi igjen med et snitt på 69,9 pr gudstjeneste (sml. 72,8). Dersom det er dåp i gudstjenesten stiger snittet noe, til 87,1 (86,2).

Med andre ord: Det normale gudstjenesteframmøtet på en helt vanlig gudstjeneste i Røros kirke er på rundt 70 personer. Og det er ofte høyere. Vel har kirka plass til noen flere, men gudstjenesteframmøtet er slett ikke så dårlig som rykter vil ha det til.

(mer…)

Read Full Post »

Kirkemøtet 2018 fant sted 11.-16. april 2018. Jeg var der, som geistlig representant på Nidaros-benken. Det var et travelt og intenst møte på mange måter, selv om vigselssaken, som jeg har brukt så mye energi på tidligere år, ikke sto på sakslista i denne gangen.

Jeg var ikke veldig aktiv eller synlig under årets utgave av KM, men jeg hadde saksordførerrollen på en sak, nemlig KM 09/18 Endring av forskrift om Den norske kirkes medlemsregister. Vedtaket i saken kan leses her.

I tillegg holdt jeg to andre innlegg fra talerstolen i plenum, innlegg som på hver sin måte sier noe om hvor jeg posisjonerer meg i det kirkepolitiske landskapet. Jeg kan ikke nødvendigvis si at de nevnte innleggene førte til gjennomslag for de sakene jeg tok til orde for, men jeg tenker at det kan være greit å ha delt innleggene her likevel. Og det har jeg altså helt glemt å gjøre før nå – hvilket bare understreker det jeg skrev om i forrige bloggpost, nemlig at det er på tide å gjenopplive (også mentalt for min egen del) noen sider av bloggprosjektet Haralds strøtanker som et sted for deling av alle slags tekster og tanker.

Her er et par slike kirkepolitiske strøtanker.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 26.4.2018

Om jeg kan be, vet jeg ikke.
Og ikke om jeg kan lovsynge.
Og om jeg kan tro… tro?
Men jeg kan tenne et lys.
Det blir min bønn, min tause bønn.

(Lars Åke Lundberg; nr. 3 i Norsk bønnebok)

Skikken med å tenne lys under gudstjenester eller under besøk i åpne kirkerom er gammel, men den er likevel relativt ny i Den norske kirke. Lystenning var i middelalderen knyttet til bønn ved sidealtere for helgener, og ettersom den lutherske kirka brøt med helgendyrkelsen under reformasjonen forsvant også lysalterne ut av de protestantiske kirkene på 1500-tallet. Men helt død var tradisjonen ikke. Lyset har aldri sluttet å fascinere menneskene. Det er et særlig effektfullt symbol for oss som lever i det tidvis temmelig mørke nord. Skikken med å tenne lys ved gravsteder holdt seg, helgentro eller ikke.

I forbindelse med Kirkenes verdensråds møte i Uppsala i 1968 fikk kapellan Martin Lönnebo – han ble senere biskop og er blant annet opphavsmann til Kristuskransen som vi bruker i konfirmasjonsundervisninga hos oss, men det er en annen historie – laget en modell av en jordklode hvor man kunne plassere levende lys. Ideen ble videreutviklet i årene som fulgte, og snart var konseptet lysglobe skapt. Midt i de mange variasjoner lysglobene fikk rundt omkring i Sverige og andre steder, var det noen trekk som var felles: En globus-ramme som representerte jorda og menneskeheten, et sentralt Kristus-lys for Jesus som er verdens lys, et kors ved globens nordpol, og flere plassholdere hvor man kunne plassere mindre lys i forbindelse med bønn for kirka, verden og menneskene. Mange lysglober har tjuefire lysholdere, tolv pluss tolv, for Israels tolv stammer og de tolv apostlene, gudsfolket i den gamle og den nye pakts tid, et uttrykk for helheten i Guds gjerning i tid og rom.

(mer…)

Read Full Post »

18222621_1787745427935322_2636135347656194617_n

Alteret i Røros kirke slik det framstår mellom skjærtorsdags kveld og påskenattsmessen.

Den stille uke er ikke bare stille for presten, og presten er ikke aldeles stille han heller. Her er tekstene jeg skrev og framførte som prekener i gudstjenestene gjennom den hellige uka dette året, i tillegg til påskebetraktningen jeg leverte i Ljomen torsdagen før. Kan hende noen fortsatt kan ha interesse av det, selv om påskeferien er over for i år.

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 22.3.2018 under overskriften Påskekrim

En vårdag for snart to tusen år siden reiste en vennegjeng til fjells for å feire påske. Destinasjonen lå på rundt 750 meters høyde, men skiføre var det likevel dårlig med. Så var det heller ikke ski (eller afterski) gjengen hadde reist dit for. Jerusalem var og er en storby, og det var nettopp storbyfølelsen de søkte – sammen med opplevelsen av påskehøytiden i byens store og verdenskjente tempel.

Mens de var der ble en i gjengen – lederskikkelsen – utsatt for en sammensvergelse. Byens og landets maktelite gikk sammen med en fremmed okkupasjonsmakt og fikk ham arrestert. Noen av anklagene som ble framsatt mot ham var åpenbart falske, andre var strengt tatt knapt for egentlige anklager å regne. Etter en kort prosess ble han mishandlet til døde av en gruppe profesjonelle bødler, før liket ble fraktet til en gravplass i en hule like ved.

Det hele skjedde svært raskt. Tilbake satt vennene hans, utslåtte og fortvila, med hjertene fulle av spørsmål. Hvorfor hadde dette skjedd? Var det noe i anklagene mot vennen deres? I deres øyne hadde han vært et godt menneske, ja, mer enn det. Var han uskyldig, slik de hadde trodd? I så fall, hvem var de egentlige skyldige i denne saken? Fantes det kanskje en annen side av saken, noe de ikke tidligere hadde vært i stand til å se? Og sist men ikke minst: Kunne de gjort noe som helst for å forhindre det som skjedde?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 25.1.2018
under overskriften
À propos jul i Helwan

Forrige prestepreik handlet om de koptiske kristnes vanskelige situasjon i Egypt. Den har dessverre ikke blitt noe lettere siden sist. Samtidig har det kommet påminnelser om at det også er andre livssynsgrupper i landet som lever under svært krevende forhold.

Samme dag som du kunne lese om kirkebombingene i Helwan i Fjell-Ljom, ble det offentliggjort et brev som Human-etisk forbund og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har gått sammen om å skrive til Norges utenriksminister. Temaet for brevet er nettopp situasjonen i Egypt. Fokus er imidlertid ikke på kopternes situasjon, men ateistenes.

Bakgrunnen for brevet er et lovforslag om å forby ateisme i Egypt. Forslagsstilleren Amro Hamroush, som til alt overmål er leder for det egyptiske parlamentets religionskomite, mener det må bli kriminalisert og definert som forakt for religion ikke å tro på Gud. Ifølge Fri Tanke begrunner han lovforslaget slik: «Ateister har ingen tro og prøver å fornærme de abrahamittiske religionene.»

Den norske kirke og Human-etisk forbund reagerer i fellesskap skarpt på dette. I brevet kan utenriksministeren lese: «Egypt har gjennom sin grunnlov (§64) absolutt tros- og livssynsfrihet. Vi har dessverre sett at blasfemiloven fra 1982, som skal beskytte de monoteistiske religioner mot krenkelser, i stadig større grad blir brukt mot mennesker som uttrykker ateistiske eller agnostiske standpunkt.» Videre står det: «Et eventuelt lovvedtak i den egyptiske nasjonalforsamling som forbyr ateisme i Egypt vil medføre at tros- og livssynsfrihet formelt blir fjernet fra det egyptiske samfunn. Dette er en svært alvorlig og urovekkende utvikling i et samfunn som allerede i praksis sensurer og forfølger mennesker for deres tro eller overbevisning»

Jeg sitter selv i Mellomkirkelig råd, jobber med livssynsspørsmål på heltid og er naturlig nok opptatt av tematikken. Jeg kan daglig glede meg over å leve i et land hvor tanken er fri og ordet er fritt, et land hvor symboler og ideer og virkelighetsforståelser fritt kan møtes og brynes mot hverandre. Som en som har vært i kontakt med relativt store utslag både på tros- og tvilssida av skalaen, har jeg lært meg å sette pris på mangfoldet. Jeg kan forstå både dem som tror annerledes enn meg og dem som definerer seg utenfor religionenes univers.

(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »