Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kirkeliv’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.4.2017

Alle veier fører til Rom, heter det som kjent. Det fører veier dit fra Røros også. For litt over hundre år siden satt Johan Falkberget ved Forum Romanum og drømte seg tilbake til Ruglsjøen. Siden har mange andre rørosinger funnet samme vei.

Mandag 3. april fikk noen av oss delta ved en markering i Den evige stad der Røros og Johan Falkbergets forfatterskap ble registrert som litterært landskap blant de italienske Parchi Letterari. Undertegnede var bedt om å holde et foredrag som en del av programmet der jeg skulle si noe om forholdet mellom Falkbergets forfatterskap og landskapet og bosetningen og kulturen som er Røros, noe jeg gjorde etter beste evne.

Falkberget blir fortsatt lest! Vi er mange som gleder oss over det. Han har mange rom, han Johan, både i Rom og andre steder og i manges hjerter. Mens vi som lever i og forvalter det som var Johan Falkbergets litterære landskap diskuterer hvilke rom eller hva slags senter eller hus eller hva vi nå skal kalle det han skal ha på Røros i framtida, viser Falken at han allerede kan fylle de fleste rom. Nylig kunne vi se Bør Børson jr. på scena i Storstuggu, og i går kveld (onsdag 5. april) ble minnet om mennesket Johan Falkberget løftet fram i biblioteket; da var det på dagen 50 år siden han døde.

Ønsker du mer Falkberget i tida som kommer, anbefaler jeg deg å legge veien til Røros kirke Skjærtorsdags kveld. Der presenterer nemlig Røros kirkeforum årets utgave av leseprogrammet «Påske med Johan Falkberget». Det er noe å få med seg!

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.2.2017

Søndag 19. februar feiret vi karneval i Røros kirke. Kirkebenkene fyltes opp med en fargerik miks av festpyntede dåpsgjester og barnegospelbarn kledd opp som prinsesser, elefanter, marihøner, cowboyer og hekser. Sammen sang og lekte vi oss igjennom en god time med moro og alvor. En stor gruppe sjetteklassinger som hadde sovet over i kirka natta før bidro til den fine stemningen. Etter familiemessen var det kirkekaffe på Menighetshuset med fastelavnsboller og piñataknusing. Det var ikke så mye utagerende sambadansing, men ellers var det ikke noe å si på karnevalsstemningen.

Vi var ei uke for tidlig ute. Karneval hører egentlig sammen med Fastelavnssøndag, og den faller ikke før 26. februar i år. Men kommende søndag er det vinterferie, og det passer dårlig med storfamiliefest i kirka når halvparten av korsangerne og potensielle LysVåken’ere er bortreist. Så i år tok menigheten festen litt på forskudd, og vi ladet i samme slengen opp til det store karnevalet som folkefesten Rørosmartnan er.

Ordet «karneval» kommer av det latinske uttrykket carne vale som betyr «farvel til kjøttet». Dermed er det angitt hva festen handler om: Karnevalet er den siste store utblåsningen før fastetida tar til. Fastelavnssøndag følges av Blåmandag og Feitetirsdag før Askeonsdag kommer med bot og alvor. Da er det 40 hverdager igjen til Påskedag, og Den Store Forberedelsestiden er i gang. Slik muslimene har sin Ramadan har kristenheten Langfasten. Askeonsdagen markeres med tegning av askekors i pannen til gudstjenestedeltakere over hele verden, og mennesker i alle aldre kalles til forsakelse, fordypning og tjeneste for nesten.

img_8182

Bloggforfatteren Askeonsdag

Fest er fint. Vi er ikke så verst på det, vi som lever i dagens Norge. Men faste? Kan hende har vi noe å gjenoppdage her. Den som synes at andre religioners fastetradisjoner fascinerer, trenger faktisk ikke gå over bekken etter vann. Den kristne kirke har festet og fastet om hverandre helt siden Jesus.

Hva kan faste innebære for en helt vanlig nordmann i 2017? Her er noen ideer, ei lita liste. Plukk og miks slik du vil: (mer…)

Read Full Post »

Om helligstedet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.2.2017

Noen dager er jeg enda mer stolt av kirka enn andre dager. Mandag denne uka, 6. februar, Samefolkets dag, var en slik dag.

Denne dagen ble det innviet et nytt sidealter i Nidarosdomen i Trondheim, eller Tråante som byen heter på sørsamisk. Alterstedet har fått en vakker utsmykning utformet i samisk tradisjon. Fra nå av vil alle som besøker Domen kunne oppsøke sørskipet og se med egne øyne at Kristus også kommer oss i møte i det samiske.

Bakteppet er dystert. Da staten og kirka i fellesskap for alvor intensiverte arbeidet med å få kontroll over saemie på 1600-tallet, var strategien fra kirkas side å demonisere samisk kultur og samiske skikker, både de religiøse og ellers. Fornorskingsprosessen forsterket dette bildet. Bibelen ble riktignok oversatt til nordsamisk, men det lå likevel en forventning om at på sikt skulle man klare seg med norsk språk også blant samene. Arbeidet med kontekstuell teologi hvor samisk kultur ble sett som en ressurs kom ikke skikkelig i gang før et godt stykke inne i det 20. århundre.

Kirka har lært av sine feil. Dette er takket være kirkas samiske medlemmer som ikke har gitt opp og ikke har glemt hvem de er. I dag har samisk språk og samiske kulturuttrykk en selvsagt plass i kirkas liv, både på Finnmarksvidda og hos oss – og altså i Nidarosdomen, i selve nasjonalhelligdommen. Det samiske er en ressurs, ikke noe fremmed.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 26.1.2017
under overskriften Reformasjon nå!

Da Martin Luther slo opp sine 95 teser om avlaten på kirkedøra i Wittenberg 31. oktober 1517, satte han i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Europa på avgjørende måter. Selve temaet han tok opp i tesene virker i ettertid nokså smalt og kanskje også temmelig ufarlig, men for folk i det 16. århundres Europa var det snakk om dypt eksistensielle problemstillinger.

Temaet var avlatshandel, det vil si handel med kirkens «overskudd» av gode gjerninger som kunne ettergi timelige syndestraffer og forkorte tiden i skjærsilden. Fram mot 1500-tallet hadde det utviklet seg en praksis i den romersk-katolske kirke med salg av avlatsbrev, hvilket vil si at folk kunne kjøpe seg fri fra religiøse botsøvelser. Luther var blant dem som reagerte på denne praksisen og på alle de eskalerende misbrukene av den. Derfor utfordret han den gjeldende forståelsen av avlat, avlatshandel og bot. Dette gjorde han i form av 95 påstander som han publiserte med tanke på teologisk debatt og oppgjør med misbruk.

Så eksploderte det. Det som var ment som en debatt om ett avgrenset teologisk tema utviklet seg raskt til omfattende diskusjoner om forholdet mellom etablert kirkelære og den enkeltes samvittighet, forholdet mellom nye argumenter og gamle fortolkninger, forholdet mellom Skriften og Tradisjonen, og – ikke minst – forholdet mellom pavens makt og de enkelte troende på ulike nivåer i det kirkelige hierarkiet.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 12.1.2017

Jeg bytta arbeidsgiver ved årsskiftet. Den øverste Sjefen er fortsatt den samme, altså, og jeg har ikke slutta som prest. (Derfor heter denne spalten fortsatt Prestepreik også i det nye året.) Men jeg er ikke lenger statstjenestemann. Fra og med 1. januar 2017 er jeg og alle andre prester i Den norske kirke overført fra Han Stat til et helt nyopprettet kirkelig rettssubjekt – hvilket i praksis vil si Kirkerådet, i hvert fall enn så lenge.

Á propos lenge: Er det noen så husker så langt tilbake som 2008? Det året ble det inngått et kirkeforlik på Stortinget. Alle partiene var med, inkludert et nokså motvillig Senterparti. I mai 2012 ble de nødvendige endringer i grunnloven vedtatt og veien var ryddet for et tydeligere skille mellom stat og kirke. Kirka skulle selv få utnevne sine ledere, altså proster og biskoper. Staten stilte ikke lenger noe krav om at halvparten av den til enhver tid sittende regjerings medlemmer måtte være medlemmer av Den norske kirke. Og som nevnt innledningsvis: Alle statstjenestemenn som tidligere var ansatt i Statskirka skulle i tidens fylde overdras fra staten til Den norske kirke, som også skulle få retten til å opptre som eget rettssubjekt. Det viste seg snart at tidens fylde kunne tidfestes til overgangen 2016/2017.

(mer…)

Read Full Post »

julziiren16

Foto: Rørosnytt; kilde: http://www.rorosnytt.no/full-kirke-to-ganger/

Preken i Bergstadens Ziir julaften 2016 (klikk her for å se agende):

***

Lytt!
Lytt te den gamle bergstad.

Sånn sang Snorre og Åsmund for oss
ved inngangen til denne gudstjenesten.
Og det skal vi gjøre.
Vi skal lytte. Lytte til Bergstaden.
Men først, før vi lytter til vår egen fortelling og vår egen historie:
Lytt!
Lytt te den gamle fortellingen!

Vi hørte juleevangeliet lest nå istad.
Unni og Gisle leste for oss. Fortalte for oss.
Hva hørte vi?
Hva hørte du?

Jeg for min del har hørt den fortellingen mange, mange ganger.
Bare nå i desember i år har jeg lest den og hørt den lest
et titalls ganger.
Og likevel:
Akkurat nå var det ett bestemt ord som jeg la merke til,
ett ord som jeg ikke har lagt merke til på samme måten før.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15.12.2016

Prestepreik er denne gangen åsted for ei reinspikka julepreik. Leseren er med dette advart!

Juleevangeliet består av 20 vers. De tjue versene består av 360 ord. Hvert eneste av disse 360 enkeltordene kan mediteres over og danne utgangspunkt for egne prekener. I disse dager er prester og predikanter over hele verden i gang med nettopp den øvelsen.

Det skjedde i de dager…! Vi kan peke på disse ordene og si: Dette er viktig! Det skjedde – ! Juleevangeliet er ikke bare en vakker fortelling, det gir seg ut for å fortelle om noe som faktisk har skjedd. Vi snakker levende historie, fra en bestemt tid og på et bestemt sted: Betlehem i Judea for rundt 2020 år siden. Skjønt: Akkurat når det skjedde vet vi ikke. Vi vet når Augustus var keiser og når Kvirinius var landshøvding, og vi kan tidfeste en del andre historiske detaljer som bibeltekstene nevner, men akkurat dato og år for Jesu fødsel kjenner vi ikke. Det eneste som er rimelig sikkert er at det ikke skjedde i det vi kaller år 1. Mye tyder på at år 4 før vår tidsregnings begynnelse får oss nokså tett på det som skjedde, i de dager.

Hele verden skulle innskrives i manntall! Vi kan peke på disse ordene og si: Dette er viktig! Julas budskap er for alle, for hele verden. Guds tale til menneskene er universell og altomfattende. Det er ingen som er utenfor, ingen som er utelatt eller oversett. (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »