Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kirkeliv’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 21.9.2017

Menighetene i Nidaros har fått ny biskop. Hun heter Herborg Oline Finnset. Før hun ble utnevnt til biskop var hun prost i Strinda. Blant en rekke gode kandidater ble hun til slutt løftet fram som den ene.

I biskop Herborg får vi som er prester i Nidaros bispedømme en ny sjef. Jeg ser fram til å være en del av kollegiet hennes. Jeg tror hun kommer til å lede oss på en både trygg og tydelig måte. Og jeg kjenner at jeg er både stolt og glad over å være en del av ei kirke – Den norske kirke – hvor nettopp Herborg kan bli toppleder.

Den verdensvide kristne kirke er en nokså brokete forsamling. Annet er kanskje ikke å vente; vi snakker tross alt om en tredel av verdens befolkning, sånn røfflig. En ting har vi likevel felles, vi som regner oss som en del av kirka, midt i all verdens uenighet: Vi vender oss til fortellingen om Jesus Kristus når vi skal lete etter svar på spørsmålet om hvilken Gud vi tror på. Kristendom er, kort og godt, en tro som sier at Jesus fra Nasaret viser oss Gud på avgjørende måter.

En Gud som tilgir sine fiender? En Gud som velger seg de fattige og utstøtte framfor de rike og populære? En Gud som krysser sosiale og kulturelle grenser for å se det enkelte menneske? En Gud som går inn for å knuse døden innenfra? Sånt kan man ikke uten videre filosofere seg fram til. I fortellingen om Jesus er det likevel en sånn Gud vi ser. Kristen tro begynner der, og tar så ting derfra.

Men hva har dette med biskop Herborg å gjøre? Jeg kommer til det nå. For: På samme måte som Jesus Kristus viser oss Gud, er kirka et sted som på ulike måter skal vise oss Jesus. Og da betyr det selvsagt en hel del hvilke ledere vi har. Kirkelige ledere er ikke bare administratorer. De er også liturger, hvilket betyr at de er aktører i et symbolunivers der Jesus skal bli synlig.

(mer…)

Read Full Post »

klure8og9

fra Oskar Stein Bjørlykke: Hans Klure (Samlaget: 1974)

 

Preken under temagudstjeneste for reformasjonsjubileet 1517-2017 i Bergstadens Ziir søndag 17. september 2017 under overskriften Skaperverket er ikke til salgs.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Jesus sa:

«Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære.

(Matteus 7:24-28)

Slik lyder det hellige evangelium.

Først når det siste treet er kuttet ned,
først når den siste elven er forurenset,
først når den siste fisken er fanget,
først da
vil mennesket finne ut
at penger ikke kan spises.

Slik lyder et visdomsord fra nordamerikansk indiansk tradisjon. Opphavsmannen er ukjent.
Enkelte kilder krediterer abenaki-indianeren Alanis Obomsawin.
Innsikten i konklusjonen er uansett ikke til å ta feil av:

først da
vil mennesket finne ut
at penger ikke kan spises.

Denne høsten feirer vi at det er fem hundre år
siden reformasjonens spede begynnelse.
Det gjør vi gjennom en serie på fire temagudstjenester.
Den første gudstjenesten, som vi feiret for tre uker siden,
hadde Nåden alene som tema.
Da handlet prekenen om avlatshandelen,
det temaet som hele reformasjonen sprang ut av.
Kort fortalt:
Martin Luthers uenigheter med pave og kirkeledelse
begynte i sin tid i en diskusjon om det gikk an å kjøpslå med Gud.
Protestantenes svar var tydelig:
Gud er suveren.
Alle de gode ting som Gud gir oss er gaver.
Og en gave er som kjent noe man ikke betaler for.
Du kjøper den ikke.
For da er den ingen gave.

Så dette er grunnmuren, på sett og vis:
De grunnleggende tingene i livet kommer til oss som gaver.

(mer…)

Read Full Post »

Preken under pilegrimsgudstjenesten på St. Olavs-rya søndag 30. juli 2017:

Det står skrevet i evageliet etter Johannes:

Jesus sa:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.

(Johannes 12:24-26)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

En sommerdag i år 1013 et sted i sør-Frankrike blir landsbyen Saint Michel overfalt av en gruppe leiesoldater som er i tjeneste hos hertug Richard II. Soldatene farer voldsomt fram, og angrepet ender i slakt av befolkningen. Landsbyen blir plyndret, og soldatene marsjerer videre sørover. I løpet av sommeren og høsten skal de angripe flere andre byer på samme vis, en omflakkende armé med en rasende energi som sprer frykt og ødeleggelse hvor de enn kommer.

Leiesoldatene ledes av Olav Haraldsson, en nordmann som er så høyreist og kraftig bygd at han også går under navnet Olav Digre. Han er ikke mer enn tjue år gammel, men har allerede deltatt i flere store slag, beleiringer og angrep. Han var blant annet med i angrepet på London for fire år siden og massakren i Canterbury to år etter. Han er kjent som en veldig slåsskjempe, den første til å storme fram når hæren bryter igjennom, en inspirator og et forbilde for sine menn. Han kan svinge både sverd og øks og viser ingen nåde på slagmarken.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.4.2017

Alle veier fører til Rom, heter det som kjent. Det fører veier dit fra Røros også. For litt over hundre år siden satt Johan Falkberget ved Forum Romanum og drømte seg tilbake til Ruglsjøen. Siden har mange andre rørosinger funnet samme vei.

Mandag 3. april fikk noen av oss delta ved en markering i Den evige stad der Røros og Johan Falkbergets forfatterskap ble registrert som litterært landskap blant de italienske Parchi Letterari. Undertegnede var bedt om å holde et foredrag som en del av programmet der jeg skulle si noe om forholdet mellom Falkbergets forfatterskap og landskapet og bosetningen og kulturen som er Røros, noe jeg gjorde etter beste evne.

Falkberget blir fortsatt lest! Vi er mange som gleder oss over det. Han har mange rom, han Johan, både i Rom og andre steder og i manges hjerter. Mens vi som lever i og forvalter det som var Johan Falkbergets litterære landskap diskuterer hvilke rom eller hva slags senter eller hus eller hva vi nå skal kalle det han skal ha på Røros i framtida, viser Falken at han allerede kan fylle de fleste rom. Nylig kunne vi se Bør Børson jr. på scena i Storstuggu, og i går kveld (onsdag 5. april) ble minnet om mennesket Johan Falkberget løftet fram i biblioteket; da var det på dagen 50 år siden han døde.

Ønsker du mer Falkberget i tida som kommer, anbefaler jeg deg å legge veien til Røros kirke Skjærtorsdags kveld. Der presenterer nemlig Røros kirkeforum årets utgave av leseprogrammet «Påske med Johan Falkberget». Det er noe å få med seg!

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.2.2017

Søndag 19. februar feiret vi karneval i Røros kirke. Kirkebenkene fyltes opp med en fargerik miks av festpyntede dåpsgjester og barnegospelbarn kledd opp som prinsesser, elefanter, marihøner, cowboyer og hekser. Sammen sang og lekte vi oss igjennom en god time med moro og alvor. En stor gruppe sjetteklassinger som hadde sovet over i kirka natta før bidro til den fine stemningen. Etter familiemessen var det kirkekaffe på Menighetshuset med fastelavnsboller og piñataknusing. Det var ikke så mye utagerende sambadansing, men ellers var det ikke noe å si på karnevalsstemningen.

Vi var ei uke for tidlig ute. Karneval hører egentlig sammen med Fastelavnssøndag, og den faller ikke før 26. februar i år. Men kommende søndag er det vinterferie, og det passer dårlig med storfamiliefest i kirka når halvparten av korsangerne og potensielle LysVåken’ere er bortreist. Så i år tok menigheten festen litt på forskudd, og vi ladet i samme slengen opp til det store karnevalet som folkefesten Rørosmartnan er.

Ordet «karneval» kommer av det latinske uttrykket carne vale som betyr «farvel til kjøttet». Dermed er det angitt hva festen handler om: Karnevalet er den siste store utblåsningen før fastetida tar til. Fastelavnssøndag følges av Blåmandag og Feitetirsdag før Askeonsdag kommer med bot og alvor. Da er det 40 hverdager igjen til Påskedag, og Den Store Forberedelsestiden er i gang. Slik muslimene har sin Ramadan har kristenheten Langfasten. Askeonsdagen markeres med tegning av askekors i pannen til gudstjenestedeltakere over hele verden, og mennesker i alle aldre kalles til forsakelse, fordypning og tjeneste for nesten.

img_8182

Bloggforfatteren Askeonsdag

Fest er fint. Vi er ikke så verst på det, vi som lever i dagens Norge. Men faste? Kan hende har vi noe å gjenoppdage her. Den som synes at andre religioners fastetradisjoner fascinerer, trenger faktisk ikke gå over bekken etter vann. Den kristne kirke har festet og fastet om hverandre helt siden Jesus.

Hva kan faste innebære for en helt vanlig nordmann i 2017? Her er noen ideer, ei lita liste. Plukk og miks slik du vil: (mer…)

Read Full Post »

Om helligstedet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.2.2017

Noen dager er jeg enda mer stolt av kirka enn andre dager. Mandag denne uka, 6. februar, Samefolkets dag, var en slik dag.

Denne dagen ble det innviet et nytt sidealter i Nidarosdomen i Trondheim, eller Tråante som byen heter på sørsamisk. Alterstedet har fått en vakker utsmykning utformet i samisk tradisjon. Fra nå av vil alle som besøker Domen kunne oppsøke sørskipet og se med egne øyne at Kristus også kommer oss i møte i det samiske.

Bakteppet er dystert. Da staten og kirka i fellesskap for alvor intensiverte arbeidet med å få kontroll over saemie på 1600-tallet, var strategien fra kirkas side å demonisere samisk kultur og samiske skikker, både de religiøse og ellers. Fornorskingsprosessen forsterket dette bildet. Bibelen ble riktignok oversatt til nordsamisk, men det lå likevel en forventning om at på sikt skulle man klare seg med norsk språk også blant samene. Arbeidet med kontekstuell teologi hvor samisk kultur ble sett som en ressurs kom ikke skikkelig i gang før et godt stykke inne i det 20. århundre.

Kirka har lært av sine feil. Dette er takket være kirkas samiske medlemmer som ikke har gitt opp og ikke har glemt hvem de er. I dag har samisk språk og samiske kulturuttrykk en selvsagt plass i kirkas liv, både på Finnmarksvidda og hos oss – og altså i Nidarosdomen, i selve nasjonalhelligdommen. Det samiske er en ressurs, ikke noe fremmed.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 26.1.2017
under overskriften Reformasjon nå!

Da Martin Luther slo opp sine 95 teser om avlaten på kirkedøra i Wittenberg 31. oktober 1517, satte han i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Europa på avgjørende måter. Selve temaet han tok opp i tesene virker i ettertid nokså smalt og kanskje også temmelig ufarlig, men for folk i det 16. århundres Europa var det snakk om dypt eksistensielle problemstillinger.

Temaet var avlatshandel, det vil si handel med kirkens «overskudd» av gode gjerninger som kunne ettergi timelige syndestraffer og forkorte tiden i skjærsilden. Fram mot 1500-tallet hadde det utviklet seg en praksis i den romersk-katolske kirke med salg av avlatsbrev, hvilket vil si at folk kunne kjøpe seg fri fra religiøse botsøvelser. Luther var blant dem som reagerte på denne praksisen og på alle de eskalerende misbrukene av den. Derfor utfordret han den gjeldende forståelsen av avlat, avlatshandel og bot. Dette gjorde han i form av 95 påstander som han publiserte med tanke på teologisk debatt og oppgjør med misbruk.

Så eksploderte det. Det som var ment som en debatt om ett avgrenset teologisk tema utviklet seg raskt til omfattende diskusjoner om forholdet mellom etablert kirkelære og den enkeltes samvittighet, forholdet mellom nye argumenter og gamle fortolkninger, forholdet mellom Skriften og Tradisjonen, og – ikke minst – forholdet mellom pavens makt og de enkelte troende på ulike nivåer i det kirkelige hierarkiet.

(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »