Om å se (og høre)

Søndag 9. juni 2024, 3. søndag i treenighetstiden, feiret vi folkemusikkmesse i Røros kirke i samarbeid med Røros Folk Festival. Til den liturgiske musikken brukte vi Jo Asgeir Lies serie fra Ål i Hallingdal, og i tillegg til organist Alf Hulbækmo ble musikken besørget av Olav Luksengård Mjelva, Bendik Smedåsgjelten Qvam og Ingvild Yrke Hulbækmo. Jeg var liturg og predikant, og tok med meg følgende prekenmanus til gudstjenesten; ideen om å telle antallet ganger verbet for å se forekommer i teksten fikk jeg av kollega Arne Aspeland:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:

Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.

Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

(Johannes 1:35-51)

Slik lyder det hellige evangelium.

*

I dag har vi delt en tekst som forteller om hvordan Jesus samlet en flokk av disipler rundt seg. Først hørte vi om hvordan to av disiplene til døperen Johannes overførte sitt disippelskap til Jesus. Videre hørte vi om hvordan den ene, Andreas, rekrutterte broren Simon, han som vi kjenner som Simon Peter, eller Sankt Peter om du vil. Så fulgte fortellingen om Filip, som ble fascinert av Jesus, og som også fikk kameraten sin Natanael med på laget, først motvillig, så overbevist.

I fortellingen om alle disse møtene mellom mennesker og den pågående nettverksbyggingen i den tidlige Jesus-bevegelsen, så var det noen ord som gikk igjen mange ganger. Det var sikkert ikke sånn at dere satt og telte ordene mens jeg leste – jeg håper ikke dere gjorde det, i hvert fall – men jeg har studert skriften nokså nøye i oppladningen til denne søndagen, og kan fortelle at ulike former av verbet for å se – enten så eller se – forekom ikke mindre enn tretten ganger i den teksten vi leste. Det står også om at folk sa slik og så og gikk hit og dit, men det er påfallende hvor mye i denne teksten som handler om å se og å bli sett.

Døperen Johannes så Jesus gå forbi og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene til Johannes fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så dem, og spurte: «Hva letere dere etter?» «Hvor bor du?», spurte de tilbake. «Kom og se!» sa Jesus. Så gjorde de det; de fulgte etter og så hvor han bodde, og ble en del av kretsen rundt Jesus. De må ha likt det de så. Neste dag tok Andreas med Simon til Jesus, og Jesus så på ham og så tvers igjennom ham og fortalte ham hvem han var. Så var det Filip sin tur. Han inviterte kameraten sin, Natanael, til Jesus med de samme ordene: «Kom og se!» Og da Natanael møtte Jesus, kunne Jesus fortelle at han alt hadde sett Natanael, mens han satt under fikentreet. Natanael skjønner at Jesus er en seer i en dypere forstand av ordet, for han var ikke der og kunne ikke ha sett det, han må ha sett det som i et syn. Så da gir han seg over. Og Jesus lover ham at han skal se større ting enn dette, ja, de skal se engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen, altså Jesus.

«Kom og se!» Det er dagens motto, eller dagens slagord. Slik vokste den tidligste Jesus-kretsen: Folk så hvem Jesus var og hva han gjorde, og så inviterte de folk de kjente til å komme og se det samme. Det er en fin tanke: Gjennom å se og å oppleve, kan du bli tiltrukket av Jesus.

Jeg husker fra da jeg var gutt, at det fantes et kristent barneblad en gang i tida som het «Kom og se!» Det ble utgitt av NMS, Det norske misjonsselskap. Det er et veldig fint navn på en kristen trykksak, synes jeg: «Kom og se!» Og samtidig, synet se er bare en av mange sanser som kan spille en rolle når man skal oppdage noe eller bli kjent med noe. Sånn sett burde egentlig «Se og hør!» vært et kristent magasin, det også. Det er jo litt synd at det navnet allerede er tatt, da. Men det er noe med det: Kom og se! Kom og hør! Se og hør! Det er liksom den kristne metodikken, det, og det har det vært helt fra den første Jesus-bevegelsens tid.

For du kan bli tiltrukket av det du ser, eller lokket av det du hører. Og det fine med og se og å høre, er at man kan gjøre det litt på avstand. Du kan sitte på bakerste benk i kirka, om du vil. Det er ikke så forpliktende. Men det som skjer ved alteret kan framstå sterkt og tydelig likevel. Du kan til og med ane at himmelen er åpen.

Denne søndagen feirer vi folkemusikkmesse, og rommet fylles av vakre toner og skjønne spenningsforhold. Så ja, hør også! Lytt! Opp igjennom kirkas historie har det vært mye fokus på det vi hører, altså på det som sies, på ordene og på prekenen. Men musikken spiller en enda viktigere rolle på en dag som denne. Og så kommer også ordene inn og minner oss om at alle sanser spiller med i erfaringen av Guds godhet mot oss. Se og hør! Smak og kjenn!  

I dag lyder ordet til oss, som en oppfordring, gjennom evangeliet: Kom og se! Kom gjerne nærmere! Se! Hør! Vi øser opp vann, og om flere enn dåpsbarnet får kjenne dråpene fra dåpsvannet, er det bare bra! Kjenn! Og vi deler ut brød og vin, og sier: Smak! Kjenn!

I alt dette møter vi nemlig en Gud som ser oss, slik vi er, og som vil fortelle oss at vi er elsket og bekreftet. Jesus sa til Simon: «Du er Simon! Du skal hete Kefas! (Det betyr Peter.)» I dag har Gud sagt til dåpsbarna: «Du er Thale! Du er Linus!» Vi både så og hørte, og om vi ville, kunne vi se for oss den dagen vi selv ble døpt, og høre det sagt til oss også: «Jeg kjenner deg! Jeg vet hvem du er!»

Ja, det er godt å være sett, og det er godt å være kjent. Og vi har også kunnet høre, og vi kan fortsatt høre: Vakre toner, som smyger seg inn i sjelen og setter ting i bevegelse, som kaller både på smil og på tårer. Nettopp slik er det i Guds rike: Gud taler også til hjertet.

Så kom og se! Kom og hør! Da vil du se den som ser deg, og høre fra den som vil høre på deg. Bevegelsen rundt Jesus sluttet ikke med Andreas og Simon og Filip og Natanael. Den fortsetter, med oss som er her i dag, med Thale og Linus og deg og meg, og med fingre på et gripebrett, med tangenter og orgelpiper, med luft over stemmebånd, med vann og lys og brød og vin og en åpen himmel.

Midt i alt dette sier vi:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.