Om salmefavoritter

Biskop Finn i Nidaros går av til våren av helsemessiger årsaker. Det er trist – jeg mister en flott sjef – men sånn er det.

I forbindelse med avgangen har biskopen invitert alle menighetene i bispedømmet til å være med på å velge ut til sammen 30 salmer som det er umistelig å få gitt videre til neste generasjon. Hvert menighetsråd utfordres til å velge 10 salmer, og så skal listene «pooles». Det er nok en 15-20 salmer som kommer til å gå igjen på svært mange lister, og det å velge ut 30 burde ikke bli altfor vanskelig. Salmene skal samles i et eget hefte, og kanskje kommer det CD også… det blir spennende å se. Ideen er uansett god: Gjennom arbeidet med å lage en slik «salmekanon» for Nidaros bevisstgjøres også menighetene på salmeskattens betydning. Når det ikke lenger er uproblematisk å synge salmer i skolen må jo kirka ta ansvar for denne delen av den folkelige dannelsesprosessen selv.

Jeg har hatt et slikt «salmemøte» med ett menighetsråd så langt. Det var kjempespennende! Det å snakke om salmer er en måte å åpne dører inn til minnerike rom på. Jeg har sjelden sett rådsmedlemmene så engasjerte, og jeg ble positivt overrasket over hvor god kontroll de hadde på salmestoffet – de visste til og med hvilke nummer flere av salmene hadde i Landstads Reviderte. Brekken menighetsråd var rimelig samstemte om at disse ti salmene var selvskrevne på en slik liste:

  • Alltid freidig (NoS 416)
  • Deilig er jorden (NoS 56)
  • Dype, stille, sterke, milde (NoS 552)
  • Fager kveldssol smiler (NoS 812)
  • Herre Gud, ditt dyre navn og ære (NoS 268)
  • Kirken den er et gammelt hus (689)
  • Kjærlighet fra Gud (NoS 669)
  • Milde Jesus (NoS 354)
  • Vår Gud han er så fast en borg (NoS 295)
  • Å leva, det er å elska (NoS 698)

Mens vi satte opp lista sang vi selvsagt en bråte salmer, vi fikk oss en samtale om hvor sårt det er når salmetekster man kan godt revideres til det mer eller mindre ugjenkjennelige, vi sang oss igjennom Petter Dass’ originalversjon av Herre Gud, ditt dyre navn og ære (nr. 40 i Salmer 97) og fant ut at også noen av de tekstene vi kjenner som «våre» er revisjoner av originalene, vi snakket om hvorvidt det viktigste er at man forstår alle ordene eller at den originale poetiske klangen i tekstene blir bevart… og så videre. I det hele tatt: Et konstruktivt og inspirerende møte.

Jeg for min del ble inspirert til å sette opp en liten liste jeg også, over tolv(!) salmer som har betydd og betyr mye for meg personlig:

  • Deg være ære (NoS 187)
  • Det lyser i stille grender (NoS 70)
  • Du åpner døren for ditt rikes komme (S97 0116)
  • Døden må vike for Gudsrikets krefter (NoS 196)
  • Folkefrelsar til oss kom (NoS 1)
  • Guds kirkes grunnvoll ene (NoS 537)
  • I dine hender, Fader blid (NoS 596)
  • Noen må våke i verdens natt (NoS 733)
  • Som korn fra vide åkrer (NoS 633)
  • Sov, du lille, sov nå godt (S97 0104)
  • Vi rekker våre hender frem (NoS 710)
  • Å, for djup i Jesu kjærleik (NoS 494)

Et kjapt blikk på de to listene viser at det ikke er noen salmer som går igjen på begge. Det betyr ikke at jeg er uenig med menighetsrådet; jeg synes deres liste treffer midt i det vi gjerne kaller vår kristne kulturarv – dette er stoff som er viktig å overlevere. Det er salmer jeg kan utenat og gjerne synger, for å si det sånn (viktige kriterier for en best-of-liste, begge deler), men det er ikke de salmene som betyr alle mest for meg. Til det er de litt for… jeg vet ikke, utsunget, kanskje? Dessuten er jeg veldig glad i Svein Ellingsen (fire salmetekster på min liste!) og Trond Kverno (fire melodier…), og ingen av dem var med i Landstads Reviderte. Samtidig er ikke alder nødvendigvis et hovedkriterium, NoS 1 og 633 er ikke akkurat skrevet i forrige århundre, for eksempel.

Kanskje noen andre ser mønstre jeg ikke ser?

Det er egentlig et ganske umulig prosjekt, dette med sånne lister. Ti salmer ble for lite når jeg skulle sette opp min liste; tolv er jo et fint, bibelsk tall, men jammen skulle jeg gjerne hatt med noen flere. NoS 272 Hellig, hellig, hellig, for eksempel, eller NoS 720 Vår Far, vi må bekjenne, eller NoS 634 Lat kvar jordisk skapning teia, eller NoS 479 Deg å få skode, eller NoS 943 Måne og sol, eller….

Kanskje jeg må sette opp en ny liste. Jeg skal synge meg igjennom dagen mens jeg tenker på det.

PS: Lag gjerne dine egne lister i kommentarfeltet!

9 svar til “Om salmefavoritter”

  1. Annotert liste

    Amazing grace
    (Mitt førstevalg. Skildrer kristenlivet og Guds nåde på genial vis. Ingen av de norske oversettelsene jeg kjenner til kan måle seg med originalen) (LBW 448)

    Navnet Jesus blekner aldri
    (”Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan”. Jeg glemmer ikke da jeg sang denne sammen med 6000 misjonsvenner i Haakons hall på Lillehammer i juli 1994) (NoS 86)

    Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare
    (Lina Sandell er med på min liste. En enkel, vakker tekst til en vidunderlig melodi) (NoS 487)

    Å, salige stund uten like
    (En påskesalme hører med. ”Maria Magdalenas jubel” er original norsk og fokuserer på den levende Kristus) (NoS 189)

    Jeg synger julekvad
    (Av julesalmene er denne min favoritt. Guds folk har i tusener av år sunget: Han er frelser min!) (NoS 31)

    Om noen meg nå spørre vil om grunn til salighet
    (En læresalme som gir et klassisk uttrykk for frelsens grunnlag) (SB 280)

    Velt alle dine veier
    (Velt På Herren Din Vei Og Håp På Ham, Han Skal Det Gjør. Paul Gerhardts mesterlige salme gir uttrykk for en trygg tro) (NoS 460)

    Det er makt i de foldede hender
    (Trygve Bjerkrheim har skrevet mye av varig verdi. Denne salmen er til stor trøst og oppmuntring) (S97 047)

    Skund deg, Guds folk, ditt høge kall fullenda
    (Misjonssalmer er det mange av. Denne er internasjonal, fokuserer på oppdraget, og har en melodi som gir den et løft) (SB 760)

    Guds ord det er vårt arvegods
    (Guds ord må overleveres til hver ny generasjon. Det er en stor utfordring! Salmen har et sterkt og godt fokus, men jeg skulle gjerne ha byttet ut ”arvegods” med et bedre ord) (NoS 549)

  2. Har endelig fått somlet meg til å poste mine favorittsalmer, i vilkårlig rekkefølge. Utfordrende å tvinge seg til å plukke ut 10 – det var flere gode som måtte kastes ut. (SU er forkortelse for Salmer underveis, som er Salmer 97 med Frikirkens eget tillegg.)

    Deg å få skode (NoS 479): Nydelig irsk folketone, fin tekst.

    Jeg er frelst, å for en nåde (SU 316): Skrevet av en 16-åring. Lurer på hva jeg drev på med da jeg var 16…

    I et skur ved Betlehem (SU 315): Ble sunget i min ordinasjon, og minner meg stadig på den flotte dagen. Original tekst, gyngende irsk folketone.

    Tett ved sida mi (SU 71): Barnesalmen som aldri slipper taket. Tøff å spille på orgel.

    Jeg kan ikke bruke de dristige ord (SU 74): Verdens skjøreste og ærligste tekst, til en svært kledelig melodi. En ekte klagesalme, uten noe irriterende halleluja-rop i siste vers.

    Så grønn en drakt (SU 136): Gleder meg til å synge denne når vinterjakken omsider er trygt plassert langt vekk…

    Rydd vei for Herrens komme (SU 287): Endelig en adventssalme hvor man slipper å brøle ADVENTSKRANS.

    Stor er din trofasthet (SB 376): Fin tekst, en av de salmene jeg har spilt oftest på piano. Herlig G-mollakkord…

    Vi rekker våre hender frem (SU 395): Behagelig melodi, flott tekst, stilig rimbruk.

    Å, for djup i Jesu kjærleik (SB 390): Glimrende avslutningssalme til enhver gudstjeneste. Flott tekst, fanfarepreget mollstemt melodi. Skruk og Tord Gustavsens innspilling av salmen får nesten den høyre lillefingeren til å vibrere.

  3. Okay! Da blir det den… min store favoritt fra barndommen. Jeg vokste opp i et hedensk (dvs. human-etisk) hjem, men hadde en god venninne som dro meg med i kirka hver gang det var kirkekaffe. 😉 Min venninne pleide spille denne sangen for meg på piano og jeg glemte den aldri. Teksten er jo ganske dyster (delvis i hvert fall), men melodien er nydelig.

    Så godt festet den seg at jeg aldri glemte den. Det førte meg ut på årelang leting, noe jeg har skrevet en bloggtekst om: Frk. Detektiv

    Så min stemme går altså til denne sangen. 🙂

Legg igjen en kommentar