På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 12. januar
«Tjuendedags-Knut jager jula ut!» lærte jeg hjemme. Tjuende juledag, altså 13. januar, har derfor blitt stående i min bevissthet som dagen da jula skal ryddes ut. Man hører på sin mor.
Knud Eriksson Lavard, hertug av Slesvig, ble drept av sin fetter Magnus den sterke 7. januar 1131 som del av maktkamp om den danske tronen. Knud ble helgenkåret i 1169, og fikk som helgener flest dødsdagen sin som minnedag. Knutsdagen fikk ifølge historiske kilder nokså raskt status som den første hverdagen etter jul mange steder.
Men 7. januar er altså ikke tjuendedag jul, men fjortende. Dermed burde det egentlig være trettendedag jul, 6. januar, Helligetrekongersdagen, som var dagen da jula skulle ryddes ut, og jeg burde lært at det er trettendedags-Knut som driver jula ut. Men ryddedagen har opp igjennom historien blitt forskjøvet med ei uke. Hvorfor skjedde dette?
En mulig forklaring er at utsettelsen handler om nettopp trettendedagen, som var og er en viktig merkedag i seg selv. Minnedagen for de hellige tre konger som hyllet Jesusbarnet med gaver er en stor kirkelig festdag, ikke minst i Sverige, og slike festdager i den liturgiske kalenderen får gjerne en såkalt «oktav-feiring» etter seg, altså ei hel uke der festen «henger igjen», så å si. I lys av dette var det ikke så unaturlig å holde på jula til tjuendedagen.
En annen mulig forklaring er at minnedagen for Knud Lavard etter hvert kan ha blitt blandet sammen (eller gjensidig påvirket av) minnedagen for en annen Knut, nemlig Knut den hellige, som hadde sin dag 19. januar. Hvorfor man da skulle havnet på 13. januar som en slags «mellomløsning» er ikke så godt å si, men det kan igjen ha sammenheng med oktav-motivet knyttet til 6. januar. Det kan også ha spilt inn at utsettelsen med ei uke sørget for at de gamle datoene for det hedenske midtvinterblotet i midten av januar også ble omfattet av juletida.
Hvordan den nå var og er og blir: Med tida ble det slik i både Sverige og Finland og Norge at Knut ikke kom for å rydde ut jula før tjuendedagen.
Og slik er det fortsatt hjemme hos oss. Eller, det vil si, det er ikke helt slik likevel. For vår eldste datter er født på attende dag jul, og vi har gjerne ryddet ut jula før bursdagen hennes for slik å skille de to feiringene fra hverandre. Du kan si mye om svensk-danske helgenhertuger, men minnedagene deres sliter med å utkonkurrere barnebursdager.
Men for å gjøre et forsøk på å konkludere: Selv om jula ikke varer riktig helt til påske, så er det en god skikk å holde jul, eller i det minste å ha juletreet stående, helt til 13. januar. Ja, en må gjerne holde jul enda flere dager også. Jeg kjenner folk som teller førti juledager og gjør tapre forsøk på å holde liv i juletreet helt til Kyndelsmesse.
Skikken med å holde jul helt til tjuendedagen er nok under et visst press, ikke minst fordi jula begynner stadig tidligere. Hjemmefra har jeg også med meg at juletreet ikke skal pyntes før lillejulaften. Der er jeg nok i mindretall. Men det ene trenger jo ikke utelukke det andre. Om du setter opp treet første desember, kan du fortsatt ha det stående til 13. januar.
Skikken med juletrefester på nyåret holder seg ellers godt i distriktet vårt. I år kunne vi samles igjen for første gang på tre år. Mange møtte opp, gikk rundt juletreet og sang om det grønne, glitrende treet. Det var veldig gledelig. Jeg gleder meg allerede til neste jul.
Haralds strøtanker 