Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Merkedag’ Category

Preken under konfirmasjonsgudstjenestene i Glåmos kirke torsdag 25. mai og Bergstadens Ziir lørdag 27. mai 2017:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

(Matt 22:34-40)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det var en gang – sånn begynner alle gode historier, gjør de ikke? – det var en gang en hønsegård, og i denne hønsegården var det mange høner og en eneste hane.

Hanen syntes sjøl han var den viktigste, ikke bare i hønsegården men kanskje også i hele verden. For hver eneste morgen, mens verden ennå lå i mørke, sto han opp og gikk ut av hønsehuset. Og så begynte han å gale. Og så sto sola opp.

Og hanen tenkte: Sånn er det. Jeg galer, og sola står opp. Det er derfor der skjer. Han var så stolt som bare en hane kan være.

Men så en dag skjedde det noe. Hanen ble forkjøla. Og han mista stemmen. Tenk det! Uansett hvor mye han forsøkte, kom det ikke annet enn ett forsiktig hkr fra halsen hans. Dette var krise. For hva ville skje nå? Dersom han ikke kunne gale, da ville jo verden bli liggende i mørke!

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.4.2017

Alle veier fører til Rom, heter det som kjent. Det fører veier dit fra Røros også. For litt over hundre år siden satt Johan Falkberget ved Forum Romanum og drømte seg tilbake til Ruglsjøen. Siden har mange andre rørosinger funnet samme vei.

Mandag 3. april fikk noen av oss delta ved en markering i Den evige stad der Røros og Johan Falkbergets forfatterskap ble registrert som litterært landskap blant de italienske Parchi Letterari. Undertegnede var bedt om å holde et foredrag som en del av programmet der jeg skulle si noe om forholdet mellom Falkbergets forfatterskap og landskapet og bosetningen og kulturen som er Røros, noe jeg gjorde etter beste evne.

Falkberget blir fortsatt lest! Vi er mange som gleder oss over det. Han har mange rom, han Johan, både i Rom og andre steder og i manges hjerter. Mens vi som lever i og forvalter det som var Johan Falkbergets litterære landskap diskuterer hvilke rom eller hva slags senter eller hus eller hva vi nå skal kalle det han skal ha på Røros i framtida, viser Falken at han allerede kan fylle de fleste rom. Nylig kunne vi se Bør Børson jr. på scena i Storstuggu, og i går kveld (onsdag 5. april) ble minnet om mennesket Johan Falkberget løftet fram i biblioteket; da var det på dagen 50 år siden han døde.

Ønsker du mer Falkberget i tida som kommer, anbefaler jeg deg å legge veien til Røros kirke Skjærtorsdags kveld. Der presenterer nemlig Røros kirkeforum årets utgave av leseprogrammet «Påske med Johan Falkberget». Det er noe å få med seg!

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.3.2017
under overskriften
En andakt for Kvinnedagen

(Teksten er en omarbeidet utgave av denne bloggposten.)

På denne torsdagen, dagen etter Kvinnedagen og tre dager før Andre søndag i fastetiden, tenker jeg det kan være på sin plass med en bibeltekst til meditasjon og ettertanke. Jeg løfter derfor fram en fortelling fra Matteusevangeliets femtende kapittel. Det er ikke en helt tilfeldig valgt fortelling, for den skal leses og prekes over i alle landets kirker kommende søndag:

Jesus tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Hva tenker du når du leser denne teksten? Jeg for min del blir grundig provosert – av Jesus. «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» Men i alle dager da, mann! Hva slags svar er det?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.2.2017

Søndag 19. februar feiret vi karneval i Røros kirke. Kirkebenkene fyltes opp med en fargerik miks av festpyntede dåpsgjester og barnegospelbarn kledd opp som prinsesser, elefanter, marihøner, cowboyer og hekser. Sammen sang og lekte vi oss igjennom en god time med moro og alvor. En stor gruppe sjetteklassinger som hadde sovet over i kirka natta før bidro til den fine stemningen. Etter familiemessen var det kirkekaffe på Menighetshuset med fastelavnsboller og piñataknusing. Det var ikke så mye utagerende sambadansing, men ellers var det ikke noe å si på karnevalsstemningen.

Vi var ei uke for tidlig ute. Karneval hører egentlig sammen med Fastelavnssøndag, og den faller ikke før 26. februar i år. Men kommende søndag er det vinterferie, og det passer dårlig med storfamiliefest i kirka når halvparten av korsangerne og potensielle LysVåken’ere er bortreist. Så i år tok menigheten festen litt på forskudd, og vi ladet i samme slengen opp til det store karnevalet som folkefesten Rørosmartnan er.

Ordet «karneval» kommer av det latinske uttrykket carne vale som betyr «farvel til kjøttet». Dermed er det angitt hva festen handler om: Karnevalet er den siste store utblåsningen før fastetida tar til. Fastelavnssøndag følges av Blåmandag og Feitetirsdag før Askeonsdag kommer med bot og alvor. Da er det 40 hverdager igjen til Påskedag, og Den Store Forberedelsestiden er i gang. Slik muslimene har sin Ramadan har kristenheten Langfasten. Askeonsdagen markeres med tegning av askekors i pannen til gudstjenestedeltakere over hele verden, og mennesker i alle aldre kalles til forsakelse, fordypning og tjeneste for nesten.

img_8182

Bloggforfatteren Askeonsdag

Fest er fint. Vi er ikke så verst på det, vi som lever i dagens Norge. Men faste? Kan hende har vi noe å gjenoppdage her. Den som synes at andre religioners fastetradisjoner fascinerer, trenger faktisk ikke gå over bekken etter vann. Den kristne kirke har festet og fastet om hverandre helt siden Jesus.

Hva kan faste innebære for en helt vanlig nordmann i 2017? Her er noen ideer, ei lita liste. Plukk og miks slik du vil: (mer…)

Read Full Post »

Om helligstedet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.2.2017

Noen dager er jeg enda mer stolt av kirka enn andre dager. Mandag denne uka, 6. februar, Samefolkets dag, var en slik dag.

Denne dagen ble det innviet et nytt sidealter i Nidarosdomen i Trondheim, eller Tråante som byen heter på sørsamisk. Alterstedet har fått en vakker utsmykning utformet i samisk tradisjon. Fra nå av vil alle som besøker Domen kunne oppsøke sørskipet og se med egne øyne at Kristus også kommer oss i møte i det samiske.

Bakteppet er dystert. Da staten og kirka i fellesskap for alvor intensiverte arbeidet med å få kontroll over saemie på 1600-tallet, var strategien fra kirkas side å demonisere samisk kultur og samiske skikker, både de religiøse og ellers. Fornorskingsprosessen forsterket dette bildet. Bibelen ble riktignok oversatt til nordsamisk, men det lå likevel en forventning om at på sikt skulle man klare seg med norsk språk også blant samene. Arbeidet med kontekstuell teologi hvor samisk kultur ble sett som en ressurs kom ikke skikkelig i gang før et godt stykke inne i det 20. århundre.

Kirka har lært av sine feil. Dette er takket være kirkas samiske medlemmer som ikke har gitt opp og ikke har glemt hvem de er. I dag har samisk språk og samiske kulturuttrykk en selvsagt plass i kirkas liv, både på Finnmarksvidda og hos oss – og altså i Nidarosdomen, i selve nasjonalhelligdommen. Det samiske er en ressurs, ikke noe fremmed.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 4.8.2016

Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord.

13563364_10154193562776142_1981368310_n

Foto: Harald Hauge (Instagram)

Bildet ble tatt dagen etter Oslo Pride-helga. Lørdag 25. juni var den dagen da til og med Krf-leder Hareide gikk i parade, begrunnet i at han ville vise solidaritet med ofrene for Orlando-massakren. Kristen-Norge er ikke lenger hva det var. Heldigvis.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 2.6.2016

Mai 2016 ble Det norske bibelselskaps 200-årsjubileum feiret over hele landet. I Oslo har man de siste ukene kunnet lese bibelvers på trikker og busser, og det har blitt holdt bibelmaraton med høytlesning flere steder. Jubileet ble markert under gudstjenesten i Bergstadens Ziir søndag 29. mai, blant annet med takkeoffer til Bibelselskapet. Det var og er gode grunner til å markere jubileet skikkelig.

Da Det norske bibelselskap ble stiftet 26. mai 1816 eide 4 % av Norges befolkning en bibel. Å skaffe seg et eksemplar var ingen enkel sak, for det var begrensede opplag i sirkulasjon. Bibelspråket som dominerte årene fram til 1814 var dansk, og deler av den danske bibeloversettelseshistorien etter reformasjonstida hadde vært preget av en ord-for-ord-metode som hadde gitt noen temmelig tunge og utilgjengelige resultater. Skulle man være så heldig å komme over en bibel måtte man også betale for den, og en bibel kostet rundt en månedslønn etter tjenestefolks inntektsnivå. Bibelen var med andre ord ei bok for de privilegerte få.

Alt dette endret seg med Bibelselskapets inntog på arenaen. I dag koster et eksemplar av den nyeste bibeloversettelsen rundt en timelønn, selv om det selvsagt finnes dyrere og mer forseggjorte utgaver også. Bibelen kan leses gratis på Bibelselskapets nettsider (bibel.no) eller lastes ned og leses på flere elektroniske plattformer. Bibelen er blitt allemannseie.

(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »