Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Prestepreik (Fjell-Ljom)’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 10.1.2019

Vi skriver 2019. Det gamle er forbi, alt er blitt nytt. Kalenderes lodd er å skiftes ut. Samtidig finnes det enkelte kalendere som tåler gjenbruk. En av disse er julekalenderen.

Jeg snakker ikke om adventskalenderen. Den er fin til sitt bruk. Men her handler det om den kalenderen som begynner med jula, og som teller dagene i selve julehøytiden for oss.

Den første dagen i julekalenderen er julaften. «Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe», hadde engelen sagt til gjeterne, og det gjorde de da også.

Dagen etter, på selve juledagen, leses prologen til Johannesevangeliet i kirker over hele verden, om Ordet som ble menneske. Julas evangelium er at den plan og tanke som var hos Gud før skapelsen, at dette Ordet ble menneske i Jesus. Jesus var Guds drøm for oss.

Etter dette himmelske perspektivet, kommer vi brutalt ned på jorda dagen etter. Andre juledag er fra svært gammelt av viet den hellige Stefanus som vi leser om i Apostlenes gjerninger kapittel 6 og 7. Stefanus ble steinet til døde i Jerusalem fordi han ikke ville tie om Jesus Messias, og ble den første kristne martyr. Religionsfrihet er ingen selvsagt sak, heller ikke i dag. I land som Iran og Kina, for eksempel, har kristne opplevd trakassering fra myndighetene også rundt denne julehøytida.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 20.12.2018

[De to siste avsnittene av denne teksten kom ved en inkurie dessverre ikke med i avisa. Her kan du imidlertid lese hele teksten for første gang. God jul!]

Blant verdens mange små og store heltinner, finnes det ei som inspirerer meg hvert år i desember. Jeg aner ikke hva hun heter, men hun dukker årvisst opp i Facebook-feeden min. Scenen er en liten film fra et eller annet engelskspråklig sted i verden hvor noen barn stiller opp i ei kirke, utkledd i typiske julespill-kostymer, og gjør seg klare til å synge om Jesusbarnet:

The Virgin Mary had a baby boy/And they say that his name is Jesus./He came from the glory,/He came from the glorious kingdom./Oh yes, believer!/He came from the glory,/He came from the glorious kingdom.

Ei av jentene i englekoret tar i. Eller tar av, er det kanskje riktigere å si – hun har noen ganske store vinger montert på ryggen også – og snart gjaller ordene BOY! GLORY! og kingDOM! i kirkerommet så både Josef og Maria må snu seg og se hva som skjer og menigheten, inkludert personen som filmer, blir stadig mer latterhikstende. (Dersom du ikke har sett videoen jeg forteller om, kan du søke opp «Funny Nativity» på youTube. Det er tre minutter vel anvendt tid.) (mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 6.12.2018 under overskriften Adventstanker

«Nå er det første desember!» leste jeg på Facebook. «Nå er jula offisielt i gang!»

Jeg reagerte spontant: Ja, men nei. Ja, det var første desember da jeg leste det. Men nei, jula er ikke i gang av den grunn. I den grad noe er i gang er det adventstida. Første søndag i advent falt riktignok ikke før på andre desember i år, men første desember er en merkedag for alle ventende sjeler uansett. Den dagen kommer alt av kalendere og andre nedtellingssystemer fram, og forventninga begynner å spre seg hos både barn og voksne.

Advent. Ordet kommer av det latinske adventus som betyr komme eller ankomst. Adventus Domini betyr Herrens komme. Dette uttrykket hører til i kirkelig tradisjon, og da sier det seg selv at den aktuelle Dominus er Jesus. Det er tross alt ham kirka venter på i advenstida.

Den eldste adventskalenderen av dem alle, adventskransen med de fire adventslysene, vitner om denne forventningsmodusen. Der teller man søndagene. Søndagen er Herrens dag, dagen da kirka feirer Jesu Kristi oppstandelse og griper til alt som gir dødskreftene motstand. Etter fire søndager, en søndag for hvert verdenshjørne, har forventninga nådd alle sider av virkeligheten. Da er tida kommet for feiringa av Jesu fødsel. (Selv om vi strengt tatt ikke vet akkurat når på året han ble født; det er en annen historie.)

Advent og jul henger sammen. Men de er ikke ett og det samme. Advent peker fram mot jul, men om jula ikke lar vente litt på seg tapper den adventstida for noe av sitt potensiale.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 8.11.2018

Neste helg får Røros-menighetene besøk av en spennende teolog og forkynner under de årlige fellesmøtene. Det følgende er å anse som sokneprestens anbefalingsbrev.

Hva vil det si å være et åndsvesen, og hva innebærer det å ha et åndelig liv? Dersom du allerede nå synes at spørsmålet høres en anelse svevende ut, er du nok ikke alene. I vår kultur og i vårt språkunivers finnes det opptil flere skillevegger mellom det åndelige og det materielle. Jeg mistenker at dette ikke er aldeles heldig, for å si det med små bokstaver.

«Av jord er du kommet, til jord skal du bli!» sier vi i kirkelige begravelser, før vi legger til med håp i stemmen: «Av jorden skal du igjen oppstå!» Men innimellom alt det der er vi altså jordmennesker, tatt av jordas stoff og formet av dette. Gjennom millioner av år med evolusjon har vi beveget oss fra ursuppe til universitetsforskning, og vi har lært å lese vår egen historie ut av universet. Jord-mennesker er vi like fullt. Navnet Adam kommer av det hebraiske ordet ‘admah, «jord», og minner oss om hva vi egentlig er: Kroppene våre er laget av det samme stoffet som alt annet materielt. Vi er 100 % resirkulert stjernestøv, alle som en. Likevel har vi altså utviklet bevissthet, og vi kjenner at vår ånd, vårt indre liv, hele tiden ønsker å strekke seg utover seg selv, til andre og til Den Store Helheten.

Hva innebærer dette for et menneskes åndelige liv? Det betyr at åndslivet ditt også er materielt, i den forstand at alt som skjer i oss, i sentralnervesystemet vårt og i hjernen vår, hører sammen med vår kroppslighet. Det finnes ikke noen side av ditt åndsliv som ikke er kobla sammen med din jordmenneskelighet.

En av dem som har arbeidet systematisk med slike spørsmål innenfor teologien de senere årene heter Stian Kilde Aarebrot. Stian, også kjent som presten fra «Presten og ateisten» som vi hadde på besøk på Røros for et par år siden, har nylig gitt ut ei bok med tittel «Kunsten å forme livet», hvor han skriver om det han kaller «plastisk teologi», en variant av praktisk teologi hvor han utforsker hvordan (gode) vaner former oss som mennesker. Han skriver: (mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 25.10.2018

Søndag 21. august 2005 er en merkedag i livet mitt. Den dagen ble jeg ordinert til prestetjeneste i Røros kirke. Jeg husker det som en veldig fin dag. Familie og venner kom langveisfra for å markere dagen. Gudstjenesten var flott og kirkekaffen både lang og hyggelig.

På slutten av dagen reiste en representant fra menighetens seg og sa at dette hadde vært en festdag, men at til nå hadde vi bare sunget salmer hun ikke kunne, så nå syntes hun vi fikk avslutte med en salme alle kan. Dermed reiste alle seg og sang «Fager kveldsol smiler». Den kunne alle – unntatt nypresten. Jeg har sunget mye salmer under oppveksten og kan mange salmer utenat, men akkurat den var ikke en del av standardrepertoaret der jeg vokste opp. Så der og da ble jeg stående og bare smile og lytte.

Det tok ikke lang tid før jeg lærte salmen. Noen gravferder, bare, så var det gjort. Jeg har siden lært noe om hvilken rolle akkurat den salmen spilte i flere av grendeskolene i distriktet, og fått høre om hvordan skoledagen gjerne ble avsluttet med at alle reiste seg og sang akkurat den salmen. Teksten fanger på mange måter noe av livsfølelsen til folk som bor på eller oppunder fjell, slik mange gjør i Norge generelt og på Rørosvidda spesielt: (mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 11.10.2018

Vi mennesker er flokkdyr. Det har vi vært helt siden ei god stund før vi klatret ned fra trærne og vandret ut av Afrikas savanner. Selv om det har skjedd mye med oss siden da, er vår grunnleggende sosiale programmering i bunn og grunn den samme.

Som kristen har jeg, i tillegg til evolusjonsbiologiske argumenter, en teologisk tydning av dette fenomenet. Gud er fellesskap, bekjenner kirka, tre personer i én enhet. Og siden det skapte speiler Skaperen, er det ikke underlig at også vi hele tida søker videre utover oss selv. Vi er ikke laget for å leve i isolasjon, like lite som Gud tilbringer evigheten i ensom majestet.

Derfor er den aller viktigste sida ved den kristne kirkes misjon i verden at den skaper åpne fellesskap. Når den ikke gjør dette, da bommer den på målet. Når den gjør dette, da vitner den om Den treenige Guds handlinger i verden.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 27.9.2018

Jeg hørte en gang Chick Corea si at pianoet, eller mer presist flygelet, er et helt orkester i seg selv, ettersom man kan spille ti ulike toner på det samtidig. Det har han naturligvis rett i; det er mye godt å si om pianoet som musikkinstrument. Men det overgås altså av orgelet, der organisten i tillegg til sine ti fingre også kan spille med føttene og således produsere tolv toner synkront. En organist spiller virkelig med hele kroppen, og kan fylle selv de største rom.

Det skal ha vært oppfinneren og matematikeren Ktesibios fra Alexandria som fant opp pipeorgelet rundt år 250 før vår tidsregnings begynnelse. Siden da har instrumentet blitt utviklet i flere runder, og det har inntatt kirkerom, synagoger, konserthus, idrettshaller, teatre og kinoer over hele verden. Verdens største orgel, Boardwalk Hall Auditorium Organ, skal etter sigende bestå av over 33.000 orgelpiper fordelt på 852 stemmer.

Orgelet i Røros kirke har til sammenligning bare 33 stemmer. Men du verden så mye lyd man kan lage med det likevel – og så overjordisk vakre disse lydene er, når de som spiller dem fram vet hva de holder på med! Et orgelkick kan være noe av en ut-av-kroppen-opplevelse.

Denne uka er ei god uke for oss som er glad i musikk. Kantor Stephen Hicks har organisert den tredje utgaven av Røros orgelfestival. Festivalen ble første gang holdt i 2013, den gang for å feire innvielsen av det nye kirkeorgelet som sto ferdig januar samme år. Det ble ny festival i 2015, og planen var en ny festuke i fjor. Av ulike grunner ble festivalen utsatt ett år, slik at vi nå kan glede oss over orgelfestuke akkurat denne uka vi er inne i nå. (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »