Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Prestepreik (Fjell-Ljom)’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 5.10.2017

Eg berre spøre, eg.

Kem va da so eigde jordo på Adam
si tid? Og kem e da so eige jordo
no?

Ka e da so har skjedd midt i mydlo?

(Oskar Stein Bjørlykke: Stein Klure)

Denne høsten markerer Røros menighet, sammen med resten av Den norske kirke, at det har gått fem hundre år siden starten på den idéhistoriske omkalfatringsprosessen vi kaller reformasjonen. Markeringen skjer gjennom en serie på fire temagudstjenester.

Den første gudstjenesten, som ble feiret i slutten av august, hadde Nåden alene som tema. Preken handlet om avlatshandelen, altså den tematikken hele reformasjonen sprang ut av. Den som vil lese prekenen kan finne den på http://wp.me/p4b9F-Ya. For den som ikke vil lese hele kommer en kortversjon her:

Martin Luthers uenigheter med pave og kirkeledelse begynte i en diskusjon om hvorvidt det gikk an å kjøpslå med Gud. Luthers svar var tydelig: Gud er suveren. Alle de gode ting som Gud gir oss er gaver. Og en gave er som kjent noe man ikke betaler for. Du kjøper den ikke, for da er den ingen gave. Dette er grunnmuren, på sett og vis, i det som kalles reformatorisk kristendom: De grunnleggende tingene i livet kommer til oss som gaver.

Søndag 17. september, midt i perioden som var satt av til Røros kommunes klimadager, var tida kommet for den andre temagudstjenesten. Denne hadde fått overskriften Skaperverket er ikke til salgs. (Disse temaene er fastlagt av Det lutherske verdensforbund, som er et fellesskap bestående av lutherske kirker i nærmere hundre land verden over.) Så da hentet vi fram igjen gave-motivet i kirka. Livet er gave. Skaperverket myldrer av liv og muligheter, og er i seg selv en gave. Vår plass i dette er også en gave. Guds gave.

Men, sa vi så, da følger det av dette at skaperverket strengt tatt ikke er vårt. Vi er riktignok plassert her, midt i det, for å passe på det, for å dyrke og passe hagen som det står et sted i Skriften, for å være Guds gartnere, rett og slett. Men det betyr ikke at vi kan skalte og valte med skaperverket akkurat slik vi selv vil. I haven er det både gave og oppgave. Vi står ansvarlige, overfor Gud, overfor hverandre og overfor de som kommer etter oss.

Jeg er – sikkert ikke overraskende! – blant dem som tror at dette perspektivet fortsatt har noe for seg, selv om det har gått fem hundre år siden Luther og godt over to tusen år siden skapelsesmytene i Det gamle testamente fant sin endelige form.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 21.9.2017

Menighetene i Nidaros har fått ny biskop. Hun heter Herborg Oline Finnset. Før hun ble utnevnt til biskop var hun prost i Strinda. Blant en rekke gode kandidater ble hun til slutt løftet fram som den ene.

I biskop Herborg får vi som er prester i Nidaros bispedømme en ny sjef. Jeg ser fram til å være en del av kollegiet hennes. Jeg tror hun kommer til å lede oss på en både trygg og tydelig måte. Og jeg kjenner at jeg er både stolt og glad over å være en del av ei kirke – Den norske kirke – hvor nettopp Herborg kan bli toppleder.

Den verdensvide kristne kirke er en nokså brokete forsamling. Annet er kanskje ikke å vente; vi snakker tross alt om en tredel av verdens befolkning, sånn røfflig. En ting har vi likevel felles, vi som regner oss som en del av kirka, midt i all verdens uenighet: Vi vender oss til fortellingen om Jesus Kristus når vi skal lete etter svar på spørsmålet om hvilken Gud vi tror på. Kristendom er, kort og godt, en tro som sier at Jesus fra Nasaret viser oss Gud på avgjørende måter.

En Gud som tilgir sine fiender? En Gud som velger seg de fattige og utstøtte framfor de rike og populære? En Gud som krysser sosiale og kulturelle grenser for å se det enkelte menneske? En Gud som går inn for å knuse døden innenfra? Sånt kan man ikke uten videre filosofere seg fram til. I fortellingen om Jesus er det likevel en sånn Gud vi ser. Kristen tro begynner der, og tar så ting derfra.

Men hva har dette med biskop Herborg å gjøre? Jeg kommer til det nå. For: På samme måte som Jesus Kristus viser oss Gud, er kirka et sted som på ulike måter skal vise oss Jesus. Og da betyr det selvsagt en hel del hvilke ledere vi har. Kirkelige ledere er ikke bare administratorer. De er også liturger, hvilket betyr at de er aktører i et symbolunivers der Jesus skal bli synlig.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.9.2017

Forrige Prestepreik var viet slagordet om at religion og politikk ikke skal blandes sammen. Jeg påsto at troende mennesker ikke slutter å være troende når de arbeider med politikk, og at politiske valg også sier noe om dypstrukturer i den tro folk bekjenner seg til.

Leser vi slagordet fra en litt annen vinkel er det samtidig åpenbart noe i det. For det kan ikke herske mye tvil om at vi snakker på en annen måte om ting i kirka enn det vi gjør på et politisk møte. Politikk angår hele polis, hele bystaten og alle som bor der. Det innebærer at heller ikke politikken kan sektoriseres bort fra grupper av mennesker. Et sunt demokrati gir rom for minoritetene, også på livssynssida. Dette må påvirke måten vi prater politikk på.

Det stedet eller den sfæren hvor vi prater og gjør politikk kalles offentligheten. Offentligheten er et fellesrom. Men dette rommet er likevel ikke hele huset, for å bli i bildet; det er mer som en hall eller et forværelse med åpninger til andre rom i huset som vi beveger oss imellom. Disse rommene kan i sin tur ha egne mer spesialiserte funksjoner og dertil tilhørende språk. Noen ganger hører og ser vi ting gjennom åpningene, for dørene er ikke lukket. Men når vi møtes i fellesrommet kan vi likevel ikke forutsette at alle er like godt kjent i alle rommene. Derfor må vi legge til side internt språk og heller formulere standpunktene våre på en måte som er så allment tilgjengelig som mulig. Samtidig som vi gjør dette, kan vi være bevisste på hvordan de samme ordene klinger under de høye hvelvene i de store rommene vi har hentet dem med oss fra. De viktigste tingene i livet er større enn oss selv.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 24.8.2017

Kjære velger: Velkommen til sokneprestens valgomat! Svar på noen få spørsmål om tro og tvil, og vips! så får du opp ei liste over politiske partier, rangert etter hvor godt programmene deres passer nettopp din innsikt i kristen tro.

For det er jo sånn det fungerer, er det ikke, at kristne mener politiske løsninger kan leses rett ut av sidene i Bibelen?

Vi prøver igjen. Kjære velger: Velkommen til sokneprestens valgomat! Her stilles det kun ett eneste spørsmål: Skal religion og politikk holdes adskilt?

«Religion og politikk hører ikke sammen.» Det høres så enkelt ut. Men så enkel og kategorisk er sjelden virkeligheten. (Derfor er det også en fare for at denne valgomatens rangering av de politiske partiene kan bli noe rotete; det skal vi straks komme tilbake til.)

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 10.8.2017

«Teologi er ettertanker» pleide en av mine lærere på Menighetsfakultetet å si. Han hadde rett. Sunn teologi forholder seg alltid til en eller annen form for erfaring. Når teologien ikke gjør dette, blir den livsfjern dogmatikk uten relevans.

Bibelen er også en ettertanke-bok. Ikke bare i den forstand at den vekker ettertanke, den er også selv ettertanker. De som skrev den hadde erfart ting: Sett ting, opplevd ting, følt ting, lest ting, hørt om ting. I alt dette mente de at de hadde erfart Guds handlende nærvær i tilværelsen. Så reflekterte de over dette, og så skrev de det ned.

Derfor er det meningsløst å si at mennesker tror på Gud fordi det står om Gud i Bibelen. Mennesker tror på Gud av helt andre grunner. Gudstroen begynner der våre eksistensielle lengsler vil strekke seg lenger enn det vi kan erfare. Hva dette kan innebære – altså hvilke grunner mennesker kan ha for å tro på Gud – fortjener en helt egen tekst. Det får vi komme tilbake til.

Men dersom man først tror på Gud, da er det ikke dumt å sette seg inn i hva andre mennesker har etter-tenkt om troen i tidligere tider. Derfor holder kirka fram Bibelen. Den har tross alt overlevd ei stund. Men det er ikke meninga at vi skal være ferdig-tenkt når vi har lest den. Bibelen inviterer til nye ettertanker, i generasjon etter generasjon.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 13.7.2017
under overskriften «Men Guds ånd svevde over vannene»

Jeg: Har du gjort hjemmeleksa di siden sist?

Kritisk mann (KM): Jepp! Tre kapitler av Bibelen. Det er mer enn jeg pleier å lese i den boka i løpet av et år, det.

Jeg: Bra. Så hva synes du?

KM: Vel, det er ikke akkurat actionlitteratur. Men det skjer jo mye, da, i løpet av de to kapitlene. Alt, i grunnen. To ganger, til og med. For det er vel to skapelsesfortellinger der, dersom mine øyne ikke bedrar meg. Først en tekst der Gud skaper alt ut av ingenting på ei uke, og så den derre fortellingen om Adam og Eva i Edens hage som et frittstående tillegg.

Jeg: Korrekt observert.

KM: Men spørsmålet var hvordan du vil lese disse tekstene, i motsetning til de som vil lese dem som sider i ei naturfagbok.

Jeg: Okay. Altså: Hvis vi tar teksten om de seks dagene, så handler den om en Gud som skaper kosmos av kaos, som fyller tida og rommet og rydder livsrom for menneskene midt i kaoset. Det er en fortelling jeg fint kan legge ved siden av astrofysikkens Big Bang-kosmologi og Darwins evolusjonsteori. Jeg ser i grunnen ingen motsetning der.

KM: Hm. Vel. Jeg ser det er mulig. Men hvorfor ikke bare lese tekstene bokstavelig?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 29.6.2017
under overskriften «I begynnelsen skapte Gud»

Kritisk mann (KM): Tredje gangen gjelder det, er det noe som heter. Denne gangen slipper du ikke unna.

Jeg: Fortvil ikke! Jeg har ikke tenkt å sno meg unna heller.

KM: Okay, da kjører vi. Hvis jeg sier at kristne tror at Gud skapte alt mellom himmel og jord på ei uke for cirka seks tusen år siden, og at det gjør at de må klassifiseres som en gjeng med antivitenskaplige tullinger, hva sier du da?

Jeg: At det finnes noen kristne som tar den første skapelsesberetningen i Bibelen bokstavelig. Men at de utgjør et lite mindretall, og at jeg overhodet ikke regner meg blant dem.

KM: Men du regner deg likevel som en kristen?

Jeg: Definitivt. Kristen tro hviler ikke på en bestemt lesning av Første Mosebok én. Det viktigste er sagt med det, tenker jeg.

KM: Men jeg tipper du har mer å si.

Jeg: Selvsagt! Det har jeg alltid.

KM: *Flirer*

Jeg: Jeg skal ikke underslå at det finnes folk som står for det du skisserer. (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »