Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Prestepreik (Fjell-Ljom)’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15.6.2017

Kritisk mann (KM): Øy! Døh! Prestemann!

Jeg: Eh, ja…?

KM: Flott, der er du. Hør her, jeg har ei høne å plukke med deg etter den samtalen vi hadde sist. Jeg fortsatte å tenke etter at vi gikk fra hverandre, nemlig, og jeg leste referatet du skrev i avisa. Og da ser jeg at det er et digert, svært, enormt svart hull i argumentasjonen din.

Jeg: —

KM: Joda. Du har masse å si om folk som tror, både om minoriteter og majoriteter og gamle skikker og tradisjoner og respekt og bla bla bla. Men du har en blind flekk. Ateistene. De vantro. De som ikke tror.

Jeg: —

KM: For det skal jeg si deg, prest, at det er faen meg ikke så jævla enkelt å være ateist alle steder i verden heller. I Bangladesh ble en student lynsja av en mobb for noen få uker siden fordi han hadde skrevet religionskritiske greier på Facebook. Hva med ham, hvem skal forsvare ham? Eller hva med pønkerne i Pussy Riot i Russland, som protesterte i en katedral og ble satt i fengsel? Eller hva med USA, The Land of the Free, hvor en presidentkandidat er sjanseløs på å bli valgt dersom det kommer ut at han er ateist? Eller…

Jeg: Du har rett. Litt hummer og kanari, dette, men ja, du har rett. Mea culpa.

KM: Hm. Ja. Eller, det er jo ikke din skyld, men du har jo et visst ansvar for å ikke diskriminere eller holde noen utenfor, har du ikke?

Jeg: Jepp. I stand corrected. Jeg har riktignok uttalt støtte til Pussy Riot tidligere, da. Det vil jeg ikke unnlate å nevne. Men jeg sa ingenting om ateistene sist. Det burde jeg gjort.

KM: Hva vil du si om dem nå da? At de kan ha det så godt?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 1.6.2017

Siden det er konfirmasjonssesong, kan det kanskje være på sin plass med en aldri så liten konfirmanttime.

Hvert eneste år tar vi imot nye konfirmantkull i kirka, flotte ungdommer som setter av tid til å reflektere rundt tro og tvil, identitet og tilhørighet, etikk og moral. Og siden vi i kirka nå engang er forplikta på kirkelig tradisjon kommer vi ikke utenom en time om Budene. De det er ti av, vet dere. Ja, og så den gylne regel og det dobbelte kjærlighetsbudet da; det er noe med at dersom grunnlaget er i orden kommer gjerne konkretiseringene i enkeltcase av seg selv.

Og hvert år har vi den samme samtalen med ungdommene om det budet som i kirkelig tradisjon er kjent som det andre budet: «Du skal ikke misbruke Guds navn!» Hva betyr det? Samtalen starter gjerne som en diskusjon om banning, og om hvilke ord som er «innafor» og ikke. Temaet er uuttømmelig. (Min svigermor jobbet i barnehage og fikk engang et spørsmål fra gølvet om det var like stygt å si «Harry Potter!» som å si «Herre Gud!») På et eller annet punkt i samtalen blir det så vår lodd å gjøre konfirmantene oppmerksomme på at det andre budet stiller seg knekkende likegyldig til banning. De aller fleste banneord viser som kjent ikke til Guds navn men til «ham som holder til i den andre enden av korridoren» som salige Karsten Isachsen i sin tid uttrykte det. Ikke dermed sagt at det å forbanne hverandre er noe vi oppmuntrer til, men dere skjønner tegninga.

Det å påberope seg guddommelig rett til å krenke eller skade andre, derimot, det er i sannhet å misbruke Guds navn. I kirka bekjenner vi at Jesus viste oss Gud (eller avslørte Gud for oss), og han er sitert på at vi til og med skal elske våre fiender. All vold og faenskap i Guds navn er nettopp faenskap, og i så måte misbruk av Guds navn. Hvordan kan den som tråkker på Guds bilde – altså mennesket – påberope seg en guddommelig rett? Svaret gir seg i grunnen selv.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Kritisk mann (KM): Hei, prestemann!
Jeg: Heisann, ja.
KM: Du, jeg leste den forrige Prestepreik-spalta di. Den om bombeangrep mot kirker i Egypt og sånn. Jeg likte i hvert fall deler av den.
Jeg: Så bra.
KM: Ja. Jeg liker selvsagt ikke at sånne bombinger skjer, da. Men jeg likte det du skriver om å arbeide mot diskminering av alle slags religiøse grupper.
Jeg: Nettopp. Alle slags grupper, og på alle slags nivåer.
KM: Men det er jo alltid er men. Og «men»-et her handler om kritikk. For hva med religionskritikk? Synes du ikke det er viktig, kanskje?
Jeg: Jo. Selvsagt. Det har vel nesten aldri vært viktigere enn i dag.
KM: Men hvordan i alle dager kan du være for kritikk av religion? Skrev ikke du at man ikke skulle motarbeide religiøse grupper, heller ikke på symbolnivå?
Jeg: Hvordan i huleste får du det til å bety at man ikke skal kritisere religion?
KM: Ikke bli sur nå da. Jeg kritiserer jo bare teksten din.
Jeg. Du har rett. La meg prøve igjen. Jeg kunne sikkert har uttalt meg klarere. Jeg mener – fortsatt – at vi som samfunn må legge oss på ei livssynsåpen linje og ikke diskriminere noen på grunnlag av religion. Samtidig mener jeg – like selvsagt, og fortsatt, får jeg vel nesten si – at religiøse systemer skal møtes med kritikk.
KM: Det er vel to holdninger som fort kan komme i konflikt med hverandre, kanskje.
Jeg: Joda, det å veie prinsipper er ikke alltid enkelt. Men jeg ser egentlig ingen nødvendig konflikt mellom ikke-diskriminering på den ene sida og saklig kritikk på den andre.
KM: Fordi?
(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Palmesøndag eksploderte det i to kirker i Egypt. Over førti mennesker ble drept og over hundre ble såret, flere av dem alvorlig. Etter kort tid kom det meldinger om at IS tok på seg ansvaret for bombeangrepene.

De koptiske kristne i Egypt regner sin historie nesten to tusen år tilbake. Jesus flyktet som kjent til Egypt sammen med sine foreldre som liten, og selv om den kristne kirke ikke var etablert den gangen var det angivelig mange som fortsatt husket hva som hadde skjedd med den hellige familie da evangelisten Markus kom og evangeliserte landet noen år senere. Kopterne har derfor flere hellige steder knyttet til historien om flukten og det påfølgende eksilet i Egypt. Landet spilte videre en viktig rolle i framveksten av den tidlige klosterbevegelsen. Da nyhetene om Kvitekrist nådde oss her oppe i nord, hadde Egypt allerede hatt vært under kristen påvirkning i åtte hundre år. I dag regner fortsatt rundt ti prosent av den egyptiske befolkningen seg som koptere, selv etter mange hundre år med islamsk dominans.

Men trygge er de altså ikke. Angrepene Palmesøndag er dessverre ikke unike, selv om det gikk flere liv tapt denne gangen enn i de fleste tidligere angrep. Voldshendelser rettet mot kristne kirker og kristne familier skjer fra tid til annen. Men en ting er selve hendelsene. Når grupper som IS står bak er alle enige om at dette er utslag av ekstremisme. Det som på mange måter er vanskeligere å forholde seg til over tid er storsamfunnets manglende evne og vilje til å beskytte, til å forsvare, og til å etterforske og straffe angrep og trakassering i etterkant. Konteksten gjør at de koptiske kristne dessverre blir er litt for lett mål for ekstremister av ulike slag.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.3.2017

Jeg har mange korssmykker. Ett av dem er et Axum-kors jeg kjøpte i Addis Abeba i Etiopia en gang på slutten av 90-tallet. Det er fortsatt et av mine favorittsmykker.

17439812_10154974019156142_1080984484_nEt etiopisk-ortodokst kors, som Axum-korset, er mer enn bare et smykke. Det er utformet som en liten katekisme, der ulike elementer skal minne om sentrale punkter i kristen tro. De tre store spissene minner om personene i treenigheten, de tolv små utspringene langs siden står for apostlene, og så videre.

Andre kors vi vanligvis ser rundt oss har ikke nødvendigvis det samme pedagogiske potensialet. Men det er likevel ingen hemmelighet at korset peker ut over seg selv, det står for noe og skal minne oss om noe. For de av oss som står midt i kristen tradisjon peker korset videre til slike ting som død, sorg, kjærlighet og selvoppofrelse. I tillegg er det – jeg hadde nær sagt selvsagt – symbolet for Jesus. Det er ikke tilfeldig at vi i kirka tegner oss med korsets tegn når vi benevner Sønnen i formelen «I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn».

Korset kan stadig provosere. Da Sylvi Listhaug talte på Oslo Sypmposium nylig – et arrangement jeg kunne ment mye om, men her og nå skal jeg la det ligge – fikk hun ikke minst oppmerksomhet for korssmykket hun bar rundt halsen. Svein Egil Omdal forsøkte seg på litt pressebilde-research og konkluderte med at ministeren brukte korset kynisk for politisk vinning. Researchen viste seg å være mangelfull, uten at debatten stilnet av den grunn. For noen år siden gikk en lignende debatt om hvor synlig korset kan være i NRKs nyhetsstudio.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 9.3.2017
under overskriften
En andakt for Kvinnedagen

(Teksten er en omarbeidet utgave av denne bloggposten.)

På denne torsdagen, dagen etter Kvinnedagen og tre dager før Andre søndag i fastetiden, tenker jeg det kan være på sin plass med en bibeltekst til meditasjon og ettertanke. Jeg løfter derfor fram en fortelling fra Matteusevangeliets femtende kapittel. Det er ikke en helt tilfeldig valgt fortelling, for den skal leses og prekes over i alle landets kirker kommende søndag:

Jesus tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Hva tenker du når du leser denne teksten? Jeg for min del blir grundig provosert – av Jesus. «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» Men i alle dager da, mann! Hva slags svar er det?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.2.2017

Søndag 19. februar feiret vi karneval i Røros kirke. Kirkebenkene fyltes opp med en fargerik miks av festpyntede dåpsgjester og barnegospelbarn kledd opp som prinsesser, elefanter, marihøner, cowboyer og hekser. Sammen sang og lekte vi oss igjennom en god time med moro og alvor. En stor gruppe sjetteklassinger som hadde sovet over i kirka natta før bidro til den fine stemningen. Etter familiemessen var det kirkekaffe på Menighetshuset med fastelavnsboller og piñataknusing. Det var ikke så mye utagerende sambadansing, men ellers var det ikke noe å si på karnevalsstemningen.

Vi var ei uke for tidlig ute. Karneval hører egentlig sammen med Fastelavnssøndag, og den faller ikke før 26. februar i år. Men kommende søndag er det vinterferie, og det passer dårlig med storfamiliefest i kirka når halvparten av korsangerne og potensielle LysVåken’ere er bortreist. Så i år tok menigheten festen litt på forskudd, og vi ladet i samme slengen opp til det store karnevalet som folkefesten Rørosmartnan er.

Ordet «karneval» kommer av det latinske uttrykket carne vale som betyr «farvel til kjøttet». Dermed er det angitt hva festen handler om: Karnevalet er den siste store utblåsningen før fastetida tar til. Fastelavnssøndag følges av Blåmandag og Feitetirsdag før Askeonsdag kommer med bot og alvor. Da er det 40 hverdager igjen til Påskedag, og Den Store Forberedelsestiden er i gang. Slik muslimene har sin Ramadan har kristenheten Langfasten. Askeonsdagen markeres med tegning av askekors i pannen til gudstjenestedeltakere over hele verden, og mennesker i alle aldre kalles til forsakelse, fordypning og tjeneste for nesten.

img_8182

Bloggforfatteren Askeonsdag

Fest er fint. Vi er ikke så verst på det, vi som lever i dagens Norge. Men faste? Kan hende har vi noe å gjenoppdage her. Den som synes at andre religioners fastetradisjoner fascinerer, trenger faktisk ikke gå over bekken etter vann. Den kristne kirke har festet og fastet om hverandre helt siden Jesus.

Hva kan faste innebære for en helt vanlig nordmann i 2017? Her er noen ideer, ei lita liste. Plukk og miks slik du vil: (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »