Om et tankevekkende prolegomena

Strøtanker fra bryggekanten (III):

Da jeg studerte teologi – det føles allerede lenge siden – svingte jeg på et tidspunkt innom en bok som het Prolegomena til dogmatikken. Teologer er som så mange andre profesjonsgrupper stolte av sine fremmedord; prolegomena er vel et av de verste. Det betyr nærmest noe á la «forarbeid» eller «grunnlagssaker»; dogmatikk-prolegomena handler da om de grunnlagsspørsmålene som må avklares før man går i gang med selve dogmatikk-arbeidet: Spørsmålene rundt Guds eksistens, åpenbaringens natur, Skriftens autoritet og så videre.

Det er mye jeg kunne sagt om den aktueller boka og forelesningene rundt den. Det skal jeg imidlertid ikke gjøre. Ikke her. Derimot vil jeg henlede oppmerksomheten på et annet stykke slikt prolegomena-arbeid. Mange av mine lesere vil allerede være kjent med bloggprosjektet Teo&Tao. Der kan man nå lese en tankevekkende post under overskriften Hvordan kan vi tro at det guddommelige representerer det gode? Og der finner vi altså følgende prolegomena-teser, følgende teologiske plattform, så å si, som det er vel verdt å la seg utfordre litt av og bruke til til å grunne på – enten man nå ser på solnedgangen eller tordenværet eller springfloen eller spiller golf eller hva man nå gjør imens: 

Jeg kan ikke tro på en Gud som holder seg med en lavere moralsk standard enn hva jeg gjør selv.

Dersom det guddommelige representerer det evige og grenseløse, vil Guds godhet og Guds moral alltid overgå selv den høyest tenkelige menneskestandard. Gud stryker aldri til etikkeksamen.

Jeg velger å tro at noen få mennesker med spesiell innsikt og utvelgelse kan åpenbare sanne, guddommelige kvaliteter: Jesus er for meg den fremste av dem. Buddha har også viktige bidrag fra og i en annen kontekst.

Jeg synes det er naturlig å tenke at gode mennesker har større forutsetninger for å nærme seg det guddommelige enn onde mennesker – simpethen fordi det guddommelige representerer godhet.

Jeg velger å tro at vi kommer nærmere det guddommelige gjennom å forbedre og foredle oss selv.

Dersom det guddommelige representerer noe annet enn godhet, er det uten hensikt å tilbe. Ja, det blir faktisk en avskyelig og frastøtende handling.

Tro handler derfor ikke så mye om hva man holder for sant som det handler om hvem man heier på.