Pastor Terry Jones – nei, ikke den Terry Jones, selv om denne saken nå har antatt pythoneske dimensjoner – planlegger et lite bokbål et sted i Florida, og verden responderer med å gå av hengslene:
– Dette truer freden og den internasjonale sikkerheten. Det truer harmonien blant religiøse folk, sier Indonesias president fredag.
Dette i følge VG, som slår saken opp under overskriften – Brenning av Koranen truer verdensfreden.
Inni mitt hode er det en stemme som skriker: Stop the madness! Og da er det ikke først og fremst koranbrenningsplanene jeg tenker på, selv om disse er både infantile og ukristelige. Spørsmålet som plager meg mer enn noe annet er hvorfor i alle dager vi skal gi pastor Jones, hans lille, ubetydelige og etter alle solemerker ekstreme-inntil-det-ikke-representative-hva-kristenheten-angår-menighet og deres barnslige markering all denne oppmerksomheten. Hva skal det være godt for?
Derfor har jeg ikke blogget dette før nå, heller, siden jeg har ment at det beste ville være å tie sprøytet i hel.
Nå vet jeg ikke hvor mange av verdens mange millioner muslimer som skulle slumpe til å lese denne bloggen, men altså, here it goes:
Mine kjære søskenbarn.
Denne pastor Jones er riktignok min bror i troen, ettersom vi er døpt til den samme Treenige Gud og er raust inkludert i den samme himmelske familie. Men der stopper også all samhørighet, slik jeg ser det.
Mannen er ingen god representant for den tro han mener seg å fronte. Jeg vil til og med si at han med sine holdninger og handlinger krenker Jesus Kristus og det han sto for. Ja, det er sterke ord, men likevel. Vi har i vår tradisjon bevart at Jesus sa: Alt det dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem. Ja, det er til og med bevart at han sa at vi skal elske våre fiender. Jeg er ikke blant dem som regner muslimer som mine fiender, men det er tydeligvis pastor Jones. Poenget er at Kristus kaller ham – slik han kaller oss alle – til å velge en annen vei enn bokbålenes, krenkelsenes og provokasjonenes vei.
Når det er sagt: Nå er tiden for å vise besinnelse. Pastor Jones er en ekstremist. Det verste vi kan gjøre er å la ham sette agendaen. Det aller beste er å ignorere ham fullstendig. Dersom pastoren gjennomfører sine planer, da håper jeg at vi alle bare kan trekke på skuldrene av det, snu ryggen til ham og gå videre.
Jeg skjønner at han krenker noe som for dere er kjært, men jeg ber dere instendig: La ikke dette lede til enda mer alvorlige krenkelser av Guds mange små og store bilder rundt om i verden. Voldsomme motdemonstrasjoner, angrep på tilfeldig forbipasserende, ambassadebrenning eller trakassering av fredelige kristne som aldri har vært i Florida hjelper absolutt ingen. Og, jeg hater å måtte si dette, men det øker ikke akkurat respekten for Koranen blant slike som pastor Jones heller.
Lev vel, uansett hva som skjer i Gainesville i morra.
Harald
Sånn. Jeg skulle gjerne skrevet noen ord til pastor Jones også, men vet ikke om det nytter. Men kanskje jeg skulle gjøre ham oppmerksom på at de sprut gærne tullingene i Westboro Baptist Church tar på seg å vikariere for ham. Det er ikke et godt tegn.
Til slutt: Dersom noen nå ser seg nødt til å brenne en bibel eller tre for balansens skyld, så kommer ikke jeg akkurat til å hisse meg nevneverdig opp over det. I hvert fall ikke så lenge de betaler bøkene selv i nærmeste (kristelige) bokhandel. Boka er spredt i store opplag allerede, så et slikt bokbål får svært liten (for ikke å si ingen) egentlig effekt.
Men ligg unna mine personlige eksemplarer. De har altfor stor affeksjonsverdi, pluss at de er fulle av mine egne lure notater.
Haralds strøtanker 
Det er jo bare en dum bok. Skal brenne Harry Potter på julaften og se hvor mange som bryr seg.
Morten: Det er en bok, ja. Enkelte passasjer er riktig vakre. Men det er helt klart en bok.
Jeg liker Harry Potter. Men dersom du ønsker å brenne ditt eksemplar av en Harry Potter-bok, så bryr det ikke meg.
Hei Harald
Klikket meg inn gjennom VG denne gangen. Merker at denne blogposten har stått i trykkokeren før hånden fattet tastaturet. God lesing – Bra engasjement!
Her nede venter vi demonstrasjonstog den 11. Litt sånn «det ble oppstandelse i hele byen» stemning. Det er også gjerne litt avstand mellom sakens kjerne og nyheten slik den synker ned i det rurale folkedyp. At pastor Terrys nye «dialogprogram» sammenfaller med Id feiringen gjør det hele mer spennede. Alle har fri og er klare til å engasjere seg i debatten….
Om du skulle møte denne Terry: gi ham the stinker eye!
Hels H.
P
Tiltredes.
Dette er så til de grader mediaskapt at jeg lurer på hvem som har hatt regien. Kan på sparket konstruere en konspirasjonsteori hvis noen nevner noen stikkord.
Er det virkellig blitt sånn nå at media i stedet for å beskytte iodiotene mot seg selv, gnir seg i hendene når de ikke snubler i iveren etter å helle bensin på bål som gir dem enda mer stoff å selge?
Peder: Gamle venn! Du planlegger vel ikke tilfeldigvis en korsvandring gjennom byens gater den 11.? 😉
Jeg er glad du lever, jeg, og håper jeg kan si det etter lørdagen også.
Vi savnet deg i bryllupet i sommer. Hvor lenge blir du borte?
Bjørn Are: Spot on!
Vi har for få tradisjoner her til lands hvor vi brenner ting. St.hans har vi jo, men der stopper det stort sett. Det er ikke umulig at vi burde innført noen nye tradisjoner her til lands hvor noe brennes. Hva med f.eks. å gjøre Luciadagen om til Norges svar på Guy Fawkes Day?
Når vi så har etablert nok tradisjoner her til lands hvor vi brenner harmløse objekter, kan vi eksportere dem til det fjerne utland US and A som «eksotiske ritualer.» Da stopper de kanskje med den slags idioti som de holder på med nå.
Jeg vet ikke om dette prosjektet har så mye for seg. Men jeg er overbevist om at det ville skadet betraktelig mindre å prøve dette enn å drive på å brenne hellige bøker.
Ingar: Brenn-en-Lucia-dag, liksom? («We’ve found a lady with candles in her hair! May we burn her?»)
Sangen «Svart senker natten seg» kunne virkelig fått en ny twist…
Når man lenker til vg.no, da får man besøk. Det er jo artig. Men jeg slipper ikke hva som helst av kommentarer igjennom moderasjonsfilteret av den grunn.
Jeg forventer for eksempel et minstemål av folkeskikk.
Dette til orientering.
Han bør la være å brenne koranen pga de negative ringvirkningene dette vil få for verden. Grunnen til at han bør brenne den er jo at denne boka er ordene til en mentalt forstyrret, pedofil barbar som påstår å snakke for en gud som ikke finnes(akkurat som alle de andre ca 100 000 gudene menneskene har funnet opp og tilbedt opp igjennom tidene!) Sånn sett er hele koranen (som bibelen) egentlig verdiløst søppel i mine øyne. Dessverre finnes det drøssevis av hjernevaskede, fundamentalistiske analfabeter der ute som vil gå mann av huse hvis deres «hellige» bok brennes på denne måten. Brenningen bør derfor avlyses da man her dessverre har mye å tape men egentlig ingenting å vinne..
Ole: Jeg lar den kommentaren passere, om enn under tvil. Religionskritikken din (dersom man kan kalle den det) har jeg ingen problemer med å slippe igjennom, men ordene om en «mentalt forstyrret, pedofil barbar» består strengt tatt ikke folkeskikk-kravet jeg stilte opp i kommentaren foran.
Andre kommentarer av samme kaliber vil derfor gå rett i søpla. Noen har allerede havnet der. 😉
Harald: Fint at du lot den slippe igjennom da:-) jeg synes uansett det bare skulle mangle da jeg ikke skriver noe som er feil. Muhammed dro ut for å leve i ørkenen alene. han kom tilbake som et helt annet menneske, og hevdet at Gud hadde snakket til han, noe som også er grunnlaget for Koranen og dens innhold. Enhver person som hadde gjort og påstått noe slikt i dag hadde nok fått seg et aldri så lite opphold på psykiatrisk avdeling. han giftet seg med en 6 år gammel jente, men var snill nok til å vente med å ha sex med henne til hun var 9 år gammel. Trenger vel ikke forklare beskrivelsen pedofil noe bedre enn det. Muhammed var også en notorisk kriger, og har drøssevis av brutale nedslaktinger på samvittigheten. Jødene var ikke overraskende noen av de som fikk smake Muhammed sin barmhjertighet i denne sammenhengen. Du likte kanskje ikke ordene, men jeg synes faktisk mentalt forstyrret, pedofil barbar er en helt legitim beskrivelse av Islam’s hellige profet. 🙂
Ole: Deg om det. Man må gjerne være kritisk til sider av Muhammeds liv og lære – for all del! – men man trenger ikke grave fram de mest tilsmussede (for ikke å si anakronistiske) etiketter av den grunn.
Etikette er i det hele tatt et nøkkelord her, tror jeg.
Tatt i betraktning muslimers reaksjon på at en skrulling vil fyre opp et eksemplar av koranen så ringer det en bjelle i bakhodet som varsler en fremtid der det kan bli nødvendig å brenne mer enn bøker.
Hva med alle koraner som blir flammenes rov i vanlige husbranner? Skaper det problemer for religionen?
Verden har et tilsynelatende uoverkommelig problem når det kommer til å leve i fordragelighet med muslimer.
At vi her i landet lar oss lure av den sosialt korrekte lissom integreringen blir å kaste blår.
Etikette! Amen!
Hvis du kunne eksportert noe til Mannen Med Barten og en (kanskje overjordisk) mengde til media, kunne kanskje verden overleve litt lengre.. 🙂
En ting må dere lære, gjelder til alle og meg selv..
Vis du brenner noe som er hellig for andre? gjøres det for å provosere. og spesielt vis en prest gjør det?
Brenning av flagg er det samme som å brenne
hellige bøker,
Så likt for alle.
Men en ting må også huskes. selvom du ikke bryr deg om de brenner noe som er hellig for deg. betyr ikke at de andre også ikke bryr seg om sitt.
dere må tenke at noen forsvarer sin religion selvom du ikke gjør det…
eller kanskje du ikke har religion du tror på?
lever i din egen tro..
ja du velger din vei.
men fordi du ikke tror på noe
la de som tror på noe være..
Provosering er ingen løsning det skaper kaos,
og i dagens verden må vi ungå kaos uansett hva,,
ellers føler jeg alt kommer til å gå under..
Og til slutt så tenker vi for hva?
Jeg støtter ikke extreme folk,
eller extreme regler,
Men alle land har hatt sine regler og lover i flere hundre år.
så folkens å endre noe etter det, tar litt tid og har en effekt i seg..
For å hjelpe Verden og deg selv og de rundt deg du er glad i, kjemp for fred.! ikke for hat!
– Kanskje noen mener det jeg sier er bullshit eller
feil men ja det er min mening og det jeg tror på.
Lurifaks: Nøyaktig HVA var det du ville brenne, sa du? Jeg fikk ikke helt tak i hva du mente.
Jeg tror resten av verden fint kan leve i fordragelighet med muslimer, jeg, dersom ikke ekstremistene kupper showet. (Og da mener jeg selvsagt også de islamistiske ekstremistene. De er en uhyggelig gjeng som vi må yte all mulig motstand.)
Ole Dole: Det var slett ikke bare bullshit. 🙂
Hei, Harald
Fint å se deg back in business. Her er mitt lille bidrag: Jeg tror vi av og til bør brenne våre egne helligdommer, hellige skrifter og hellige overbevisninger.
Hva er det zengutta sier? Hvis du møter Buddha langs veien, så drep ham.
Om nødvendig med en eske fyrstikker og en jerrykanne blyfri, hvis det er det du har for hånden.
Ja, du skjønner hva jeg mener, ikke sant?
Teo&Tao: Ze Zen Boyz var tidlig ute med dekonstruksjonsfilosofi. Ja, jeg er enig. Det er noe med at det vi tar for selvsagt og for gitt fort kan bli til en blind flekk. Og så er det vanskelig å være både tradisjonalist og kontekstuell på en gang.
(Derfor er det faktisk ikke bare katastrofalt når det brenner en kirke i ny og ne. Ikke at jeg vil oppmuntre til kirkebrenning, altså, men det skjer mye spennende når man blir tvunget til å tenke igjennom ting på nytt, for en ny tid, samtidig som man blir ekstra oppmerksom på hva som var umistelig i det man hadde – og som man mistet.)
Samtidig er det en vesentlig forskjell mellom å brenne egne hellige skrifter og andres, om du skjønner hva jeg mener.
Nettopp derfor hadde jeg i grunnen sansen for denne. 😉
Muslimene i Gaza angriper nå kristne barneskoler og kloster, de brenner bibler kors og salmebøker.
http://www.associatedcontent.com/article/285123/christians_in_gaza_fear_for_their_lives.html
Det er jo et stort paradoks, «Brenning av koranen truer verdensfreden» sier Indonesias president. Kun Islam bruker vold mot ikke-voldelige handlinger og ytringer til de grader at deres tro må være ganske så vaklende siden de reagerer så sterkt. Muslimer snakker alltid om hvor fredelig religionen deres er, men det er vel kun dersom man ikke kritiserer den eller forlater den, da fortjener man visst å dø.
Enhver ideologi som ikke kan motstå kritisk gransking er jo helt ubrukelig, blekket og papiret det er skrevet på og med er verdt mer enn ordene. I det øyeblikket man bruker trusler når man ikke lenger kan bruke ord, da har man tapt etthvert argument.
Vesten drukner sakte i sin egen politiske korrekthet, mange folk ser ikke lenger forskjell på intoleranse og kritikk. Det å ytre seg negativt om en dødskult som Islam er ikke intoleranse, det er å rette et kritisk søkelys mot noe som er galt, vi lever i det 21. århundre, dette er ikke bronsealderen, det er ikke rett å steine folk til døde fordi de er homofile, de elsker en person av «feil» tro eller de velger å ikke «tro» i det hele tatt.
Personlig synes jeg bokbrenning er en veik metode for å ytre sin motstand, jeg foretrekker å bruke ord, men for all del, brenn i vei, ikke et sekund ofrer jeg Islams «hellige» ord en tanke når de fortæres i flammene.
Hvem er ekstremist?
En som brenner en tullebok, eller de som går av hengslene og truer med mord og krig.
Her er ytringsfriheten truet til taushet.
Kommentarene til Terje og milmo (som endelig har kommet igjennom moderasjonsfilteret) kaller på noen utdypninger av mer prinsipiell art.
En del av det jeg skriver i det følgende vil sikkert oppleves som selvsagt av de fleste. Men sånn har altså denne samtalen blitt, at man er nødt til å si også det selvsagte.
For det første: Ytringsfriheten er en sentral verdi også for undertegnede, vel verdt å kjempe for. Derfor mener jeg så absolutt ikke at man skal straffe noen for å brenne et privat eksemplar av en hellig bok, uansett hvilken det er. Jeg har da også tidligere, via denne bloggen, oppfordret til å skrive under på opprop mot straff for religionskritikk. (Dersom man brenner andres eksemplarer av hellige bøker kalles det vandalisme. Det er straffbart og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.)
Et sidepoeng: Selv om jeg ikke har skrevet noe om dette her på bloggen før, så var jeg på ingen måte prinsipiell motstander av Muhammedtegningene. Noen av dem syntes jeg til og med var ganske intelligente, som religionskritikk betraktet. Andre var bare teite, men det er det jo mange karikaturer som er. Hvorvidt det var klokt at en uttalt kristen avis frontet trykkingen av tegningene er en annen sak. Der var og er jeg mer kritisk, mye av de samme grunnene som jeg er kritisk til Pastor Terry ‘n his Diciples.
For det andre: Jeg er i høyeste grad kritisk til flere sider ved islam som religiøst system. En av de sidene jeg er virkelig kritisk til er muslimenes teologi rundt Koranen, der denne boka opphøyes til å være en nøyaktig avskrift av en original som befinner seg i himmelen. Ifølge den kristendomsform jeg bekjenner meg til er det Jesus Kristus som er Guds inkarnerte Ord, ingen bok (ikke engang Bibelen). Jeg synes muslimene, i sin bokfromhet, går minst to steg for langt. I ekstreme tilfeller forkludrer dette prioriteringene, slik at det allmenne menneskeverdet blir nedtonet til fordel for boka.
Jeg sier ikke at ikke andre religiøse systemer, så som for eksempel kristendommen, gjør eller har gjort samme type feil. Men jeg tenker at islam hadde hatt særlig godt av at det ble utviklet en mer korankritisk teologisk tradisjon, slik kristendommen har fått og blitt beriket av den bibelkritiske tradisjonen.
En slik korankritikk fungerer nok best dersom den kommer innenfra, selv om man helt sikkert kan komme med gode bidrag fra utsiden også. Men da tenker jeg altså på bidrag i form av argumentasjon og rasjonalitet, ikke bokbål. Satt på spissen: Problemet er ikke nødvendigvis Koranen, men måten den blir lest på.
For det tredje: Når jeg kritiserte pastor Jones gjorde jeg det med et intrakirkelig perspektiv. Jeg mener at han framstår som en dårlig kristen(!) ved å ty til slike infantile metoder som han legger opp til. Man pisser ikke på andres hellige gjenstander. Ikke fordi man nødvendigvis skal venerere alt andre holder hellig, men fordi vi selv har ting vi anser for hellige og ønsker at andre skal omgås med en viss respekt. Og da er det altså slik at det man vil at andre skal gjøre mot en, det skal en også gjøre mot andre.
Det utgjør altså en viss forskjell for meg hvem det er som brenner Koranen eller hva det nå er man brenner. Jeg ville nok kritisert en nynazist som gjorde det samme også, men da med andre argumenter og muligens også med et annet intensitetsnivå.
For det fjerde: Pastor Jones selv løper ingen stor risiko ved å true med å brenne Koranen. Men når medier i den muslimske verden framstiller saken omtrent som om Jones er en sentral kirkeleder – som om paven hadde beordret et bokbål på petersplassen – da er det andre uskyldige kristne mennesker som må ta støyten. Av hensyn til «disse våre minste søstre og brødre» bør selv sterkt islamkritiske konservative kristne tenke nøye igjennom sine virkemidler og hvem de eventuelt tar risker på vegne av. Mener nå jeg.
(Og ja, jeg skjønner at dette kan oppfattes som om jeg aksepterer å bli «truet til taushet». Men det er altså noe med å vurdere hvem som blir truet her. Dersom pastor Jones vil reise til Kabul og brenne Koranen på gata der, så utsetter han seg selv for risiko. Det er noe ganske annet.)
For det femte: Jeg har forståelse for at folk kan oppleve seg krenket av at religiøse symboler behandles på vanærende vis. Jeg har likevel overhodet ingen forståelse for at man responderer med vold, plyndring, terror og drap. Og jeg er selvsagt ikke i tvil: Det er en mye mer alvorlig sak å brenne andres kirkebygg enn å brenne en bok man selv ærlig og redelig har kjøpt.
Det er i det hele tatt slik at dersom man ønsker å vinne min respekt, da er det et dårlig trekk å ty til vold eller trusler.
Men likevel, altså, selv etter alle disse presiseringer, fastholder jeg det som står i bloggposten over. Det skulle bare mangle.
Erling Rimehaug skriver godt om saken på verdidebatt.no:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat15/thread75295/
Harald;
“Ifølge den kristendomsform jeg bekjenner meg til er det Jesus Kristus som er Guds inkarnerte Ord, ingen bok (ikke engang Bibelen).”
Eg liker å seie at der vi kristne trur på inkarnasjonen av Guds Ord i Jesus Kristus trur (einskilde av) muslimane på inlibreringa av Guds Ord i Koranen. Kanskje kan dette vere ein veg inn for å snakke om treeiningslæra med muslimar.