Den norske kirkes medlemsregister er fullt av feil. Det er ikke noen nyhet, det har vært kjent lenge. Jeg bruker selv registeret i arbeidssammenheng og har revet av meg mye hår i fortvilelse over hvor ubrukelig registeret tidvis er. Feilene har flere kilder, men den største kilden til de fleste feilene er måten det elektroniske medlemsregisteret ble skapt på i 1998. I stedet for å legge inn alle medlemmer en for en (manuelt fra kirkebøkene, noe som ville vært en gigantisk jobb) tok man utgangspunkt i folkeregisteret. Tanken var at det nok var en mindre jobb å stryke alle dem som ikke var medlemmer enn å skrive inn alle som var medlemmer i registeret. Fin tanke. Det var bare det at man aldri satte av penger til å gjøre denne siste og ikke så rent lite viktige delen av jobben.
Og når jeg her skriver «man», så er det ikke Kirkerådet jeg snakker om. Det var kirkens aller øverste ledelse, altså regjeringen, som sviktet den gang. Medlemsrotet er statens skyld, ikke kirkas, dersom en nå engang skal fordele skyld langs den statskirkelige aksen.
I år er det endelig satt av penger til å rydde opp i rotet. 23 millioner kroner koster det. For disse pengene blir det sendt ut valgkort til absolutt alle kirkas medlemmer over 15 år i forbindelse med årets kirkevalg. På dette valgkortet står det også klart og tydelig hvordan du skal gå frem dersom du er feilaktig oppført i medlemsregisteret og har mottatt et valgkort du mener du ikke skulle hatt. Kirkemedlemsskap er en viktig sak, og Den norske kirke ønsker selvsagt ikke å ha tvangsinnmeldte medlemmer. Vil du ikke være medlem skal du heller ikke være det. Det er i grunnen litt trist rimelig tragisk at man nå må be de forurettede om hjelp til å rydde opp i rotet, men dersom alle det gjelder gir klar tilbakemelding via valgkortet og returkonvolutten så kan dette bli siste gang vi strever med akkurat dette.
Det er i hvert fall lov å håpe.
Den norske kirke har strengt tatt ikke tjent penger på dette medlemsrotet. Statlige og kommunale bevilgninger beregnes ikke pr. medlem. Det gjør imidlertid støtten til andre trossamfunn; denne beregnes på grunnlag av statskirkestøtten pr. medlem. Det betyr at andre tros- og livssynssamfunn har tapt dobbelt på disse feiloppføringene. For det første har de tapt penger på å ikke få kreditert de medlemmene de skulle hatt (ettersom flere av dem har vært oppført i Dnk). For det andre har de fått mindre støtte pr. medlem enn de skulle fått: Dersom støtten til Dnk hadde blitt dividert med det faktiske antallet medlemmer og ikke det oppblåste tallet ville delsummen pr. medlem blitt høyere enn det den har vært de siste ti årene (forutsatt at statsstøtten ville vært like høy, selvsagt). Da ville «stykkprisen» pr. medlem til andre tros- og livssynssamfunn blitt tilsvarende mye høyere.
Det er med andre ord i alles interesse at det nå blir ryddet i dette rotet. Hjelp gjerne til dersom du kan! Men gjør det på en mer konstruktiv måte enn dette. Plis.
Haralds strøtanker 
Akk ja. Om dagene takker jeg Herren for at Askøy prestegjeld bare har 23.000 innbyggere (hvor mange av dem som er medlemmer vet jeg ikke), og avslutter takkebønnen med Luthers velkjente ord «Ave Maria, for et kaos!» Heldigvis har jeg bare mottatt to telefoner så langt av den illsinte karakter, og forhåpentligvis blir det med det.
Av kirkens egne kommentarer om dette, virker det ikke som om man har tatt inn over seg at andre trossamfunn taper rettmessige penger på slumset.
Ingar: Det er roligere her hos oss. Fjellets folk er sindigere, tror jeg. 😉
Teo&Tao: Jeg tenker som så at i en ideell verden burde alle andre tros- og livssynssamfunn enn Dnk nå fått erstatning for tapt statsstøtte de siste 10 årene. Det vil si, at alle medlemmer som har vært dobbeltoppført (og dermed har blitt regnet til Dnk) burde krediteres nå, i ettertid, i de tilfellene der det kan dokumenteres at angjeldende tros- eller livssynssamfunn ikke har fått støtte for det aktuelle medlemmet.
*Pust!*
Skal tro om dette kan bli et tema i valgkampen?
Teo&Tao:
Det er flere av oss som gjerne stiller opp i en aksjon for å erstatte tapt støtte!
Samtidig er det viktig å holde tunga litt rett i munnen her.
Det er ille at/hvis kirken tar det «rolig» at andre har tapt støtte, men nå har man altså fått gjennomslag for penger til en løsning som gir langt riktigere tall – slik at det fremover blir bra.
Hvorfor så mange hisser seg opp over opprydningsarbeidet synes jeg er underlig.
Men det er kanskje en anledning til å lufte ut en del opplevelser av andre ting/opplevelser rundt statskirken (inkl. ev. klønete og arrogant håndtering av medlemsspørsmålet), altså litt sånn vikarierende?
Nå har jeg vært frikirkelig det meste av livet, med unntak av det siste året. Derfor vil jeg hevde at jeg kan litt om dette.
Statskirkearroganse er noe som merkes i ryggraden og som man kjenner igjen når man møter den. Det har historiske årsaker, selvsagt, men også direkte erfaringer.
For eksempel: Da et kjøpesenter i Bærum opprettet en funksjon som senterprest og ga oppdraget til en pastor fra Misjonsforbundet, uttalte den lokale prosten til lokalavisa at de burde valgt «en ordentlig prest».
Ofte har jeg opplevd at selv svært konfesjons- og teologikyndige DNK-folk har vært kriminelt kunnskapsløse når det gjelder liv og lære i andre kirkesamfunn.
I oppveksten som baptist, har jeg mange ganger opplevd å bli spurt om vi feirer jul hjemme hos oss.
Lutheranere har en lei tendens til å tro at de representerer en majoritet, også på globalt nivå. Men det er feil.
Og våre venner human-etikerne er så altfor vant med å bli møtt med uforstand og/eller mild latterliggjøring når de insisterer på at religionsfrihet også omfatter retten til frihet fra religion.
Alt dette bryter gjennom og skaper følelsesmessige bølger når slike medlemsskapssaker dukker opp. Det handler om langt mer enn å stå i feil register.
Nettopp.
Stemmer med mine erfaringer.
Godt sagt, Teo&Tao.
Harald har helt rett i at det ikke er kirken som sådan, men det politiske kirkestyret som har skylden for medlemsrotet i DNK.
Likevel lever forestillingen om at norge er et kristent land påfallende godt i DNK. Vi har altfor lenge latt oss blende av det som nå viser seg å være en for høy prosentandell når det gjelder kirkemedlemskap.
Det er derfor min påstand at det har vært enkelt for folkekirkeideologene å lukke øynene for det medlemsrot som lenge har vært kjent.
Dåp bør fortsatt være det eneste medlemskriterium for DNK, men vi må ikke være så naive at vi tror at dette innebærer at alle som står oppført i DNKs medlemsregister regner seg som kristne.
Jeg forstår tankegangen med at kirken er en del og staten en annen del, og at det er den ene delen som har skylden. Men vi har en statskirke. Delene er vevet sammen, og da blir det et retorisk kunststykke en to-regimentslære å si at kirken er uskyldig, men staten skyldig. Jeg tror vi sier delt skyld, jeg.
Her er en feil: «da blir det et retorisk kunststykke en to-regimentslære å si at kirken er uskyldig, men staten skyldig. »
Det falt ut et «av» i setningen over som gjør den litt vanskelig. Riktig er:
«da blir det et retorisk kunststykke AV en to-regimentslære å si at kirken er uskyldig, men staten skyldig. «
Jeg tror vi trygt kan si at begge er skyldige, men i hver sine ting.
Det synes
a) som om Staten (de som håndterer budsjetter og finansering) er skyldige i måten medlemsregisteret er etablert på
b) som om Staten (lovgivende forsamling) er skyldige i nåværende kirkelover der noen paragrafer kan synes å favorisere kirken litt vel mye ift. hvem som skal stå i registeret («tilhørige» og alt det der)
c) Som om noen i Dnk i noen situasjoner kan ha tatt seg noe til rette ift. hvordan utmeldinger håndteres og registreres
d) Som om noen i Dnk i noen situasjoner har opptrådt litt vel arrogant ift. diskusjoner om medlemmer og medlemstall
Men slikt bør nok understøttes av noe mer enn hva jeg synes og hva enkelte hevder.