Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Politikk og samfunn’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Kritisk mann (KM): Hei, prestemann!
Jeg: Heisann, ja.
KM: Du, jeg leste den forrige Prestepreik-spalta di. Den om bombeangrep mot kirker i Egypt og sånn. Jeg likte i hvert fall deler av den.
Jeg: Så bra.
KM: Ja. Jeg liker selvsagt ikke at sånne bombinger skjer, da. Men jeg likte det du skriver om å arbeide mot diskminering av alle slags religiøse grupper.
Jeg: Nettopp. Alle slags grupper, og på alle slags nivåer.
KM: Men det er jo alltid er men. Og «men»-et her handler om kritikk. For hva med religionskritikk? Synes du ikke det er viktig, kanskje?
Jeg: Jo. Selvsagt. Det har vel nesten aldri vært viktigere enn i dag.
KM: Men hvordan i alle dager kan du være for kritikk av religion? Skrev ikke du at man ikke skulle motarbeide religiøse grupper, heller ikke på symbolnivå?
Jeg: Hvordan i huleste får du det til å bety at man ikke skal kritisere religion?
KM: Ikke bli sur nå da. Jeg kritiserer jo bare teksten din.
Jeg. Du har rett. La meg prøve igjen. Jeg kunne sikkert har uttalt meg klarere. Jeg mener – fortsatt – at vi som samfunn må legge oss på ei livssynsåpen linje og ikke diskriminere noen på grunnlag av religion. Samtidig mener jeg – like selvsagt, og fortsatt, får jeg vel nesten si – at religiøse systemer skal møtes med kritikk.
KM: Det er vel to holdninger som fort kan komme i konflikt med hverandre, kanskje.
Jeg: Joda, det å veie prinsipper er ikke alltid enkelt. Men jeg ser egentlig ingen nødvendig konflikt mellom ikke-diskriminering på den ene sida og saklig kritikk på den andre.
KM: Fordi?
(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 27.4.2017

Palmesøndag eksploderte det i to kirker i Egypt. Over førti mennesker ble drept og over hundre ble såret, flere av dem alvorlig. Etter kort tid kom det meldinger om at IS tok på seg ansvaret for bombeangrepene.

De koptiske kristne i Egypt regner sin historie nesten to tusen år tilbake. Jesus flyktet som kjent til Egypt sammen med sine foreldre som liten, og selv om den kristne kirke ikke var etablert den gangen var det angivelig mange som fortsatt husket hva som hadde skjedd med den hellige familie da evangelisten Markus kom og evangeliserte landet noen år senere. Kopterne har derfor flere hellige steder knyttet til historien om flukten og det påfølgende eksilet i Egypt. Landet spilte videre en viktig rolle i framveksten av den tidlige klosterbevegelsen. Da nyhetene om Kvitekrist nådde oss her oppe i nord, hadde Egypt allerede hatt vært under kristen påvirkning i åtte hundre år. I dag regner fortsatt rundt ti prosent av den egyptiske befolkningen seg som koptere, selv etter mange hundre år med islamsk dominans.

Men trygge er de altså ikke. Angrepene Palmesøndag er dessverre ikke unike, selv om det gikk flere liv tapt denne gangen enn i de fleste tidligere angrep. Voldshendelser rettet mot kristne kirker og kristne familier skjer fra tid til annen. Men en ting er selve hendelsene. Når grupper som IS står bak er alle enige om at dette er utslag av ekstremisme. Det som på mange måter er vanskeligere å forholde seg til over tid er storsamfunnets manglende evne og vilje til å beskytte, til å forsvare, og til å etterforske og straffe angrep og trakassering i etterkant. Konteksten gjør at de koptiske kristne dessverre blir er litt for lett mål for ekstremister av ulike slag.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 23.3.2017

Jeg har mange korssmykker. Ett av dem er et Axum-kors jeg kjøpte i Addis Abeba i Etiopia en gang på slutten av 90-tallet. Det er fortsatt et av mine favorittsmykker.

17439812_10154974019156142_1080984484_nEt etiopisk-ortodokst kors, som Axum-korset, er mer enn bare et smykke. Det er utformet som en liten katekisme, der ulike elementer skal minne om sentrale punkter i kristen tro. De tre store spissene minner om personene i treenigheten, de tolv små utspringene langs siden står for apostlene, og så videre.

Andre kors vi vanligvis ser rundt oss har ikke nødvendigvis det samme pedagogiske potensialet. Men det er likevel ingen hemmelighet at korset peker ut over seg selv, det står for noe og skal minne oss om noe. For de av oss som står midt i kristen tradisjon peker korset videre til slike ting som død, sorg, kjærlighet og selvoppofrelse. I tillegg er det – jeg hadde nær sagt selvsagt – symbolet for Jesus. Det er ikke tilfeldig at vi i kirka tegner oss med korsets tegn når vi benevner Sønnen i formelen «I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn».

Korset kan stadig provosere. Da Sylvi Listhaug talte på Oslo Sypmposium nylig – et arrangement jeg kunne ment mye om, men her og nå skal jeg la det ligge – fikk hun ikke minst oppmerksomhet for korssmykket hun bar rundt halsen. Svein Egil Omdal forsøkte seg på litt pressebilde-research og konkluderte med at ministeren brukte korset kynisk for politisk vinning. Researchen viste seg å være mangelfull, uten at debatten stilnet av den grunn. For noen år siden gikk en lignende debatt om hvor synlig korset kan være i NRKs nyhetsstudio.

(mer…)

Read Full Post »

Preken under Falkbergetmessen i Bergstadens Ziir, mandag 1. mai 2017:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

(Lukas 6:31-36)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det var en gang – sånn begynner alle gode historier, gjør de ikke? – det var en gang en hønsegård, og i denne hønsegården var det mange høner og en eneste hane.

Hanen syntes selv han var den viktigste, ikke bare i hønsegården men kanskje også i hele verden. For hver eneste morgen, mens verden ennå lå i mørke, sto han opp og gikk ut av hønsehuset. Og så begynte han å gale. Og så sto sola opp.

Og hanen tenkte: Sånn er det. Jeg galer, og sola står opp. Det er derfor der skjer. Større enn dette kunne det ikke bli.

Men så en dag skjedde det noe. Hanen ble forkjøla. Og han mista stemmen. Tenk det! Uansett hvor mye han forsøkte, kom det ikke annet enn ett forsiktig hkr fra halsen hans. Dette var krise. For hva ville skje nå? Dersom han ikke kunne gale, da ville jo verden bli liggende i mørke!

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 26.1.2017
under overskriften Reformasjon nå!

Da Martin Luther slo opp sine 95 teser om avlaten på kirkedøra i Wittenberg 31. oktober 1517, satte han i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Europa på avgjørende måter. Selve temaet han tok opp i tesene virker i ettertid nokså smalt og kanskje også temmelig ufarlig, men for folk i det 16. århundres Europa var det snakk om dypt eksistensielle problemstillinger.

Temaet var avlatshandel, det vil si handel med kirkens «overskudd» av gode gjerninger som kunne ettergi timelige syndestraffer og forkorte tiden i skjærsilden. Fram mot 1500-tallet hadde det utviklet seg en praksis i den romersk-katolske kirke med salg av avlatsbrev, hvilket vil si at folk kunne kjøpe seg fri fra religiøse botsøvelser. Luther var blant dem som reagerte på denne praksisen og på alle de eskalerende misbrukene av den. Derfor utfordret han den gjeldende forståelsen av avlat, avlatshandel og bot. Dette gjorde han i form av 95 påstander som han publiserte med tanke på teologisk debatt og oppgjør med misbruk.

Så eksploderte det. Det som var ment som en debatt om ett avgrenset teologisk tema utviklet seg raskt til omfattende diskusjoner om forholdet mellom etablert kirkelære og den enkeltes samvittighet, forholdet mellom nye argumenter og gamle fortolkninger, forholdet mellom Skriften og Tradisjonen, og – ikke minst – forholdet mellom pavens makt og de enkelte troende på ulike nivåer i det kirkelige hierarkiet.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 12.1.2017

Jeg bytta arbeidsgiver ved årsskiftet. Den øverste Sjefen er fortsatt den samme, altså, og jeg har ikke slutta som prest. (Derfor heter denne spalten fortsatt Prestepreik også i det nye året.) Men jeg er ikke lenger statstjenestemann. Fra og med 1. januar 2017 er jeg og alle andre prester i Den norske kirke overført fra Han Stat til et helt nyopprettet kirkelig rettssubjekt – hvilket i praksis vil si Kirkerådet, i hvert fall enn så lenge.

Á propos lenge: Er det noen så husker så langt tilbake som 2008? Det året ble det inngått et kirkeforlik på Stortinget. Alle partiene var med, inkludert et nokså motvillig Senterparti. I mai 2012 ble de nødvendige endringer i grunnloven vedtatt og veien var ryddet for et tydeligere skille mellom stat og kirke. Kirka skulle selv få utnevne sine ledere, altså proster og biskoper. Staten stilte ikke lenger noe krav om at halvparten av den til enhver tid sittende regjerings medlemmer måtte være medlemmer av Den norske kirke. Og som nevnt innledningsvis: Alle statstjenestemenn som tidligere var ansatt i Statskirka skulle i tidens fylde overdras fra staten til Den norske kirke, som også skulle få retten til å opptre som eget rettssubjekt. Det viste seg snart at tidens fylde kunne tidfestes til overgangen 2016/2017.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 16.6.2016

Ved vindens hjul vi love Gud
at han ei oss formene
sin klippes gyldne stene
vi tok av bergets leie ut!

Onsdag 8. juni 2016 var dagen endelig kommet. Den kvelden hadde jeg, sammen med Hilde Bergebakken, Jarle Østgård og Roar Sundt, gleden av å legge fram forprosjektrapporten for Falkbergets Hus i Storstuggu. Det er et dokument jeg er stolt over å ha fått være med på å arbeide fram.

Det var sjefen min som engasjerte meg i forprosjektarbeidet. Biskop Tor Singsaas er selv Falkberget-entusiast. Under visitasen i menighetene hos oss i fjor hadde vi flettet inn både besøk på Ratvolden og lesning av Falkbergettekster, og biskopen responderte med begeistring. Noen uker senere hadde undertegnede fått beskjed om å ta ut studiepermisjon for å bidra til arbeidet med å prosjektere Falkbergets Hus. Om det ble noe tid til overs skulle jeg bruke den til å drive egenstudier i skjæringa mellom Falkbergets forfatterskap og teologi.

Nå er rapporten levert. Men det er fortsatt noen rest-timer igjen i studiepermisjonspotten. Jeg har lest min dose Falkberget i vinter, hele Nattens brød-syklusen, med teolog-brillene på. Nå er målet at studiene skal resultere i en publiserbar tekst i løpet av sommermånedene en gang.

(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »