Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Naturvitenskap’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 10.8.2017

«Teologi er ettertanker» pleide en av mine lærere på Menighetsfakultetet å si. Han hadde rett. Sunn teologi forholder seg alltid til en eller annen form for erfaring. Når teologien ikke gjør dette, blir den livsfjern dogmatikk uten relevans.

Bibelen er også en ettertanke-bok. Ikke bare i den forstand at den vekker ettertanke, den er også selv ettertanker. De som skrev den hadde erfart ting: Sett ting, opplevd ting, følt ting, lest ting, hørt om ting. I alt dette mente de at de hadde erfart Guds handlende nærvær i tilværelsen. Så reflekterte de over dette, og så skrev de det ned.

Derfor er det meningsløst å si at mennesker tror på Gud fordi det står om Gud i Bibelen. Mennesker tror på Gud av helt andre grunner. Gudstroen begynner der våre eksistensielle lengsler vil strekke seg lenger enn det vi kan erfare. Hva dette kan innebære – altså hvilke grunner mennesker kan ha for å tro på Gud – fortjener en helt egen tekst. Det får vi komme tilbake til.

Men dersom man først tror på Gud, da er det ikke dumt å sette seg inn i hva andre mennesker har etter-tenkt om troen i tidligere tider. Derfor holder kirka fram Bibelen. Den har tross alt overlevd ei stund. Men det er ikke meninga at vi skal være ferdig-tenkt når vi har lest den. Bibelen inviterer til nye ettertanker, i generasjon etter generasjon.

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 13.7.2017
under overskriften «Men Guds ånd svevde over vannene»

Jeg: Har du gjort hjemmeleksa di siden sist?

Kritisk mann (KM): Jepp! Tre kapitler av Bibelen. Det er mer enn jeg pleier å lese i den boka i løpet av et år, det.

Jeg: Bra. Så hva synes du?

KM: Vel, det er ikke akkurat actionlitteratur. Men det skjer jo mye, da, i løpet av de to kapitlene. Alt, i grunnen. To ganger, til og med. For det er vel to skapelsesfortellinger der, dersom mine øyne ikke bedrar meg. Først en tekst der Gud skaper alt ut av ingenting på ei uke, og så den derre fortellingen om Adam og Eva i Edens hage som et frittstående tillegg.

Jeg: Korrekt observert.

KM: Men spørsmålet var hvordan du vil lese disse tekstene, i motsetning til de som vil lese dem som sider i ei naturfagbok.

Jeg: Okay. Altså: Hvis vi tar teksten om de seks dagene, så handler den om en Gud som skaper kosmos av kaos, som fyller tida og rommet og rydder livsrom for menneskene midt i kaoset. Det er en fortelling jeg fint kan legge ved siden av astrofysikkens Big Bang-kosmologi og Darwins evolusjonsteori. Jeg ser i grunnen ingen motsetning der.

KM: Hm. Vel. Jeg ser det er mulig. Men hvorfor ikke bare lese tekstene bokstavelig?

(mer…)

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 29.6.2017
under overskriften «I begynnelsen skapte Gud»

Kritisk mann (KM): Tredje gangen gjelder det, er det noe som heter. Denne gangen slipper du ikke unna.

Jeg: Fortvil ikke! Jeg har ikke tenkt å sno meg unna heller.

KM: Okay, da kjører vi. Hvis jeg sier at kristne tror at Gud skapte alt mellom himmel og jord på ei uke for cirka seks tusen år siden, og at det gjør at de må klassifiseres som en gjeng med antivitenskaplige tullinger, hva sier du da?

Jeg: At det finnes noen kristne som tar den første skapelsesberetningen i Bibelen bokstavelig. Men at de utgjør et lite mindretall, og at jeg overhodet ikke regner meg blant dem.

KM: Men du regner deg likevel som en kristen?

Jeg: Definitivt. Kristen tro hviler ikke på en bestemt lesning av Første Mosebok én. Det viktigste er sagt med det, tenker jeg.

KM: Men jeg tipper du har mer å si.

Jeg: Selvsagt! Det har jeg alltid.

KM: *Flirer*

Jeg: Jeg skal ikke underslå at det finnes folk som står for det du skisserer. (mer…)

Read Full Post »

Part of the problem with Dawkins’ criticisms of Aquinas, then (and of the other New Atheists’ criticism of certain other religious arguments), is that they fail to understand the difference between a scientific hypothesis and an attempted metaphysical demonstration, and illegitemately judge the latter as if it were the former. Of course, they might respond in claiming that scientific reasoning, and maybe mathematical reasoning too, are the only legitimate kinds, and seek thereby to rule out metaphysical arguments from the get go. But there are two problems with this view (which is known as «scientism» or «positivism»). First, if they want to take this position, they’ll need to defend it and not simply assert it; otherwise they’ll be begging the question against their opponents and indulging in just the sort of dogmatism they claim to oppose. Second, the moment they attempt to defend it, they will have effectively refuted it, for scientism or positivism is itself a metaphysical position that could only be justified using metaphysical arguments. Of its very nature, scientific investigation takes for granted such assumptions as that: there is a physical world existing independently of our minds; this world is characterized by various objective patterns and regularities; our senses are at least partially reliable sources of information about this world; there are objective laws of logic and mathematics that apply to the objective world outside our minds; our cognitive powers – of concept-formation, reasoning from premises to conclusion, and so forth – afford us a grasp of these laws and can reliably take us from evidence derived from the senses to conclusions about the physical world; the language we use can adequately express truths about these laws and about the external world; and so on and on. Every one of these claims embodies a metaphysical assumption, and science, since uts very method presupposes them, could not possibly defend them without arguing in circle. Their defense is instead a task for metaphysics, and for philosophy more generally; and scientism is shown thereby to be incoherent.

(Edward Feser: The Last Superstition (St. Augustine’s Press: 2008) s.83-84)

Eid! som man også sier.

Jeg leser Feser om dagen, etter anbefaling fra en kollega. Jeg koser meg, selv om det er mer å si om Fesers bok også. Det får jeg komme tilbake til når boka er ferdiglest.

Read Full Post »

Dette blir ikke noe formfullendt blogginnlegg. Jeg vet forresten ikke om jeg noen gang har begått noe sånt? Det skjer i hvert fall ikke i dag. Dette blir mer et hjertesukk. Et litt høylydt et.

Håvard Nyhus, redaktør i Natt&Dag, har en kronikk på trykk i Dagbladet i dag. Jeg likte kronikken godt. Jeg ville ikke skrevet den sånn selv, men jeg synes han treffer noe viktig. Faktisk. Kronikken har blitt mye delt i sosiale medier, og fra disse delingene har diskusjonstråder forgrenet seg i alle slags retninger, på Facebook og Twitter og blogger og jeg vet ikke helt hvor. Kanskje ikke så rart: Både overskriften – «Den åndssvake nyateismen» – og selve kronikkteksten biter godt fra seg.

Jeg har sett litt på reaksjonene. Litt her og litt der. Til sammen ble det litt mye.

Nå sitter jeg her og tenker en ting eller to.

(mer…)

Read Full Post »

Det er ikke så innmari mange timene igjen til 21.12.2012, en dato overraskende mange nærer frykt for.

For noen dager siden tikket følgende artighet inn på Facebookveggen til Den norske kirke, Røros:

Hei Kirka. Pål her.Æ lurer litt på det her med jordas undergang som Mayaindianeran har spådd for en del år sia. Æ lurer ikke så veldig mye på selve undergangen, men mer hvordan en sånn der undergang foregår. Hvis jorda skal gå under. Ka går den under? Jorda kan jo ikke gå under jorda, for den e jo allerede gått under. Hvis det e jordas undergang mener æ.

Jorda kan vel ikke gå under sæ sjøl? Eller kan den det? Æ forstår ikke helt hvordan en hel jord skal gå under, under jordas undergang, og KA den egentlig går under. Den kan jo ikke gå under sjøen for eksempel. For sjøen e jo en del av jorda. Og hvis jorda skal gå under, under jordas undergang, så må det vel gjelde HELE jorda? Ellers e det vel ikke en undergang vi snakker om?

I årenes løp e det jo veldig mange som har gått under jorda. Tyver, kjeltringer, hemmelige agenter, og utro kjendiser for eksempel. Ka skjer med alle dem? Dem e jo allerede under jorda, når jorda skal gå under. Blir dem på en måte enda lenger under jorda når jorda går under, under jordas undergang? Eller vil vi alle sammen være på samme plass der under da? Og e det Kina?

Han NN [navnet er fjernet] har gått på søndagsskole, og der har dem lært at som en slags straff, så blei hele jorda blei fyllt med vann for masse, masse år siden. Og det va visstnok åsså en slags undergang. Men da kom det jo en syndeflod oppå jorda? Hvis jordas undergang betyr at jorda skal gå under. Burde ikke da en sånn syndeflod hete overgang?

Det e veldig frustrerende å ikke vite helt om det blir en overgang eller en undergang, under jordas undergang. Æ vet jo ikke om æ får bruk for redningsvest eller gruvehjelm under jordas undergang.  Æ går tross alt på trygd, og har ikke all verdens å ”rutte” med i utgangspunktet, så æ vil jo gjerne gjøre rett investering første gang. Til jordas undergang.

Det hadde derfor vært flott om dåkker kunne gi mæ et litt mer konkret svar på ka en sånn undergang egentlig betyr, og kass følger det vil få for mæ denne gang.

På forhånd takk.

Hos oss er ingen spørsmål for dumme! Her er svaret jeg postet:
 
Hei du! Det var en artig tekst. Jeg skjønner at den hører hjemme i humorkategorien, og skal prøve å ikke bli altfor seriøs når jeg svarer. Men litt seriøs må jeg bli, for det finnes en del mennesker der ute som faktisk er redde for at det skal skje noe stort og skremmende på datoen 21.12.2012.

Som prest må jeg svare at det er ingen grunn til å frykte 21.12. mer enn andre dager. Jeg har forberedt gudstjenesteliste for hele 2013 allerede, og ser ingen grunn til å gjøre noe annet. Mayakalenderen slutter den aktuelle dagen (kanskje – dersom vi har tydet den riktig), men det betyr ikke noe annet enn at vi kan ta oss en ordentlig nyttårsfest da – dersom vi er mayaer, da. Kalendere har det med å stoppe på et tidspunkt, sånn at vi må skifte dem ut med en ny syklus, altså bytte den gamle kalenderen med en ny. Det var i hvert fall sånn før vi gikk over til digitale kalendere.

Naturvitenskapen forteller oss at solas livssyklus vil medføre endringer i temperatur- og strålingsnivå som gjør at jorda vil bli ubeboelig rundt en milliard år frem i tid. Om ca. sju milliarder år vil sola ha svellet opp så mye at jorda fordamper. Du og jeg trenger ikke frykte dette, men om en 500 millioner års tid vil nok menneskeheten måtte se seg om etter en annen klode – forutsatt at vår art overlever så lenge.

Den bibelske fortellingskurven er litt vanskelig å lese når den nærmer seg slutten på alle ting. Noen tekster tyder mest på en eller annen form for undergang – og da er det kanskje riktigst å si «under den fullstendige forgjengeligheten», noe som viser at det her er snakk om en form for billedspråk. Andre tekster tegner et bilde mer preget av håp, der himmelen/det nye Jerusalem «stiger ned fra himmelen» for at Gud skal være hos menneskene på en nyskapt jord; da er det vel riktigere å snakke om en «overgang», kanskje.

Uansett er det ikke noe som tyder på at vi befinner oss i en form for kosmisk undergangs- eller overgangsalder akkurat nå. Alt liv er underlagt forgjengelighet, men samtidig er det mye tro og håp og kjærlighet her også. Og fortsatt er det lov å håpe og tro at kjærligheten er sterkere enn døden, og at mørket på den andre siden er fylt av lys og fred.

Ha en riktig god adventstid og en glad og fredfull jul!
Hilsen Harald prest

Read Full Post »

Det er sommer. Bloggfrekvensen vil etter hvert bli dalende for en tid. Kanskje blir det noen strøtanker fra bryggekanten (eller fra fjellets topp) etter hvert, vi får se. I denne omgang avrunder jeg den siste tidens skriverier om ateistisk-teistiske gudsdebatter med et sitat av C.S. Lewis, hentet fra essayet ”Mirakler”, her sitert etter magasinet STREK 3/2010, s.30-31.

Lewis skriver i dette essayet om hvordan Jesu naturundere best forstås som det vi ellers ville kalt naturlige prosesser, ”bare” konsentrert i tid og rom. Vann blir til vin også i naturen, prosessen tar vanligvis bare lengre tid og går veien om vinstokken. Jesu mirakler har ikke til hensikt å forstyrre vår opplevelse av skaperverkets orden. Hensikten er heller at vi skal se at her er selve Skaperen på ferde, og at vi gjennom det skal bli i stand til å se det mirakuløse i det skaperverket vi omgir oss med.

For er ikke alt det skapte egentlig et under, et mirakel i seg selv, spør Lewis. Det er i hvert fall over-naturlig. Holder oss til vitenskaplig metode, så er ”naturlig” en betegnelse vi setter på de forutsigbarheter vi kan lese ut av gjentakende eksperimenter. Men selve eksistensen, alt-som-er, kan ikke gjøres til gjenstand for noe eksperiment. Det er, så langt vi kan erfare det, en engangshendelse. En komplisert engangshendelse, ja vel, men like fullt en engangshendelse. Vi kan ikke utføre noe eksperiment som kan vise oss om universet kunne tatt en annen kurs etter Big Bang, for eksempel. Dermed ledes vi til å tenke at alt det skapte i sum er over-naturlig. Det er et under, eller et mirakel om man vil. Jeg gir ordet til Lewis:

Dersom det ”naturlige” er det som kan klassifiseres, det som følger en bestemt norm, det som har paralleller, det som kan forklares under henvisningen til andre fenomener, da er naturen selv som helhet ikke naturlig. Dersom et under er noe som simpelthen bare må aksepteres, en realitet som ikke gjør rede for seg, men bare er, da er hele universet et stort under.

En av hovedhensiktene med Kristi jordiske gjerninger er nettopp å henlede oss til dette store under; derfor er Kristi gjerninger ”tegn” som Han selv sa. Disse tegn tjener til å minne oss om at de forklaringer på bestemte fenomener som vi utleder fra det som er gitt, det uforklarede, universets nesten utspekulerte karakter, de er ikke forklaringer på selve denne karakter. Disse tegn tar oss ikke bort fra virkligheten; de kaller oss tilbake til den – de kaller oss tilbake fra vår drømmeverden av ”hvis” og ”og” til den forbløffende virkeligheten av alt som virkelig er. De er brennpunkter der mer av virkeligheten blir synlig enn vi ved første øyekast ser.

Read Full Post »

Older Posts »