Om bindestreksgudstjeneste i Mysteriekammeret

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 16.11.2017

Søndag 12. november feiret vi Harry Potter-gudstjeneste i Røros kirke. Det var andre gang vi gjorde dette, og vi kommer til å gjøre det igjen.

En grunn er at det er gøy. Det er faktisk en god grunn. Liturgi er en lek, et samspill, en dans, et drama. Der må smilet også med av og til. En annen grunn er at Harry Potter-bøkene er stor litteratur. Men i tillegg kan det gis mer prinsipielle begrunnelser.

I Røros menighet feirer vi et stort mangfold av ulike gudstjenester i løpet av et år. Noen av disse er «bindestreksgudstjenester», altså gudstjenester med et sammensatt bindestreksnavn med en foranstilt forklaring. De siste årene har vi arbeidet fram både fôrbonde-messe og Falkberget-messe hos oss, og vi feirer setermesser og sportsgudstjenester innimellom familiemesser og ung messe. Sistnevnte har vi ei stund feiret under overskriften Soul Church (sammen med Soul Children), og vi har fått enda noen tilskudd til mangfoldet gjennom sik-messe ved Aursunden og – nå sist – Harry Potter-gudstjeneste i Ziiren.

Dette mangfoldet speiler i bunn og grunn det kirka kaller inkarnasjonen, altså det teologiske dogmet om at Gud ble menneske i og med Jesus fra Nasaret. Gud trådte inn i tida, bekjenner kirka, og gikk med hele seg inn i en bestemt kultur på et bestemt sted i et bestemt tidsrom av universets historie. Men historien slutter ikke der. Jesus er etter sitt ord og løfte med oss alle dager inntil verdens ende, og Kristus inkarneres stadig på nytt og på nytt, på nye steder, i nye kulturer, i nye språk og på nye måter, alle steder hvor mennesker samles i Den treenige Guds navn, øser opp vannet og deler brød og vin.

Har egentlig Harry Potters trollmannsverden noe i et kirkerom å gjøre? Fortsett å lese «Om bindestreksgudstjeneste i Mysteriekammeret»

Om å gå inn i mysteriet med Harry Potter

Søndag 12. november 2017 feiret vi Soul Church med Harry Potter-tematikk i Bergstadens Ziir. I tillegg til at deler av musikken under gudstjenesten samt tematikken under bønnevandringen var inspirert av bøkene og filmene om den unge trollmannen, holdt jeg to potterske taler den dagen, først en dåpstale og så en preken. Her følger begge.

Bakgrunn:

Dåpstale:

Noe av det første som møter små hekser og trollmenn når de begynner sin skolering i hekseri og trolldom ved Galtvort, er valghatten. Valghatten sorterer nye elever ved skolen i fire hus: Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard. Dere finner igjen de fire husene i en av stasjonene under bønnevandringen senere i gudstjenesten. Hvert av husene er knyttet til en av de fire grunnleggerne av Galtvort, og huset bærer denne grunnleggerens navn og representerer grunnleggerens personlige egenskaper. Huset man har blitt sortert inn i, blir det nærmeste man kommer et hjem den tida man er elev ved skolen.

hogwartspergamentI dag skal lille Thea bæres til dåpen. Her ønsker vi henne velkommen, i Guds hus. Og hva mer er: I dåpen skal hun døpes til Kristus Jesus, han som er kirkas grunnlegger, eller (mer presist) troens grunnlag.

Og denne lille forskjellen mellom valghatten og dåpssakramentet er en viktig forskjell: Her, ved døpefonten, fordeles vi slettes ikke i ulike kirker eller rom. I dåpen minner Gud oss tvert imot på at vi alle hører sammen, at vi alle er ett. Vi er alle del av Jesu Kristi verdensvide kirke. Det oppmuntrer oss til å søke sammen.

Og vi hører alle sammen med Jesus. Den ene. Kirka har mange helter, mange helgner, mange forbilder som har vandret rundt blant oss. Men Jesus er likevel den ene, han som kalles Sønnen. Og han inviterer oss alle inn til fellesskap med seg, og til enhet i mangfoldet – i ham.

Thea: I dag tar menigheten imot deg med takk og glede, her i Guds hus. I dåpen forenes du med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Preken:

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til menigheten i Galatia:

Dere er alle Guds barn ved troen, i Jesus Kristus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

(Galaterne 3:26-28)

Og Jesus Kristi kirke svarer:

Slik lyder Herrens ord.

I

I dag feirer vi Harry Potter-gudstjeneste. Det er andre gangen vi gjør det her i Røros menighet. I fjor feiret vi en tilsvarende gudstjeneste på Allehelgenssøndag. Vi hadde Harry Potter-fest på Allehelgensaften, den kvelden hvor man i folketroen har tenkt at skillet mellom de levendes og de dødes verden er litt tynnere. En magisk kveld, full av overnaturlige fenomener. Det passa i grunnen bra å ta steget inn i Harry Potters magiske verden den kvelden.

23517435_10155703290396142_2929531488792006166_nI år har vi av praktiske grunner lagt gudstjenesten til helga etter Allehelgen. Allehelgensaften var forrige lørdag. Så da er kanskje ikke koblinga like åpenbar. En helt vanlig søndag, og så har vi plutselig invitert hekser og trollmenn inn i kirka.

Hva er egentlig koblinga mellom Harry Potter og kirka? Noen spør om det. Og ser man bare på det utvendige, da kan man jo kanskje lure litt på hva hekser og trollmenn har i kirkerommet å gjøre.

Men vi skal ikke bare se på det ytre. Vi skal også se til hjertene. Og i hjertet av fortellingene om Harry Potter, der ligger det et budskap som er nært i slekt med den kristne fortellingen. Vi leser om kampen mellom det gode og det onde, om en som er utvalgt til å stå fremst i kampen, og om kjærligheten som er sterkere enn døden. Disse parallellene til fortellingen om Jesus blir i grunnen bare tydeligere og tydeligere jo lenger ut i bokserien vi kommer.

Fortsett å lese «Om å gå inn i mysteriet med Harry Potter»

Om det alminnelige og vanlige

Preken under Falkbergetmessen i Bergstadens Ziir, mandag 1. mai 2017:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

(Lukas 6:31-36)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det var en gang – sånn begynner alle gode historier, gjør de ikke? – det var en gang en hønsegård, og i denne hønsegården var det mange høner og en eneste hane.

Hanen syntes selv han var den viktigste, ikke bare i hønsegården men kanskje også i hele verden. For hver eneste morgen, mens verden ennå lå i mørke, sto han opp og gikk ut av hønsehuset. Og så begynte han å gale. Og så sto sola opp.

Og hanen tenkte: Sånn er det. Jeg galer, og sola står opp. Det er derfor der skjer. Større enn dette kunne det ikke bli.

Men så en dag skjedde det noe. Hanen ble forkjøla. Og han mista stemmen. Tenk det! Uansett hvor mye han forsøkte, kom det ikke annet enn ett forsiktig hkr fra halsen hans. Dette var krise. For hva ville skje nå? Dersom han ikke kunne gale, da ville jo verden bli liggende i mørke!

Fortsett å lese «Om det alminnelige og vanlige»

Om å vokse i kristen tro med Harry Potter

Søndag 6. november 2016, på Allehelgenssøndagen, feiret vi Soul Church med Harry Potter-tematikk i Bergstadens Ziir. Siden dette var en temagudstjeneste prekte jeg over en selvvalgt tekst. Sånn ble det:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes:

Jesus sier: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.»

(Johannes 13:12-14)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Jeg begynner prekenen i dag med å ta på med dette skjerfet. De blant dere med øye for sånt ser at dette er et Griffing-skjerf. Det hører hjemme i Harry Potter-universet. Der er vi i dag. På denne dagen.

Dagen i dag kalles Allehelgenssøndag. Allehelgensdagen er en dag med mange gamle tradisjoner. Og dagen kommer ikke alene, den er en del av en merkedag-trio. Dagen før Allehelgensdag kalles Allehelgensaften, mens dagen etter Allehelgensdag fra gammelt av het Allesjelersdag. Alle disse dagene handler om menneskenes forhold til døden, men på litt forskjellige måter. Jeg vil si litt om det først, før vi flyr tilbake til Galtvort og Harry Potter etterpå.

Fortsett å lese «Om å vokse i kristen tro med Harry Potter»

Om Guds smertes teologi (i Ljomen)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 18.8.2016

Når dette står på trykk i Ljomen har Røros-presten med familie nylig kommet tilbake til Norge etter tre ukers rundreise i Soloppgangens land. Som enkelte vil kjenne til vokste jeg opp der – jeg bodde der fra jeg var 3 til jeg var 19 – og denne sommeren lå alt til rette for et besøk i prestens barndomsrike. Så da gjorde vi det.

En av de tingene jeg har med meg fra tida i Japan er fascinasjon for østlig livstolkning. Jeg har blant annet hatt stor glede av å lese og bruke tid på å sette meg inn i det filosofiske universet til den japanske teologen Kazoh Kitamori (北森 嘉蔵). Han har slått følge med meg bort til diverse prekestoler og lesepulter de siste årene, selv om dette nok ikke alltid har vært like tydelig for tilhørerne. Siden dette altså er Japan-sommer for min del tenker jeg tida er inne for en litt mer utførlig presentasjon av Kitamori.

Fortsett å lese «Om Guds smertes teologi (i Ljomen)»

Om å bære en stjerne i hjertet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 14.7.2016

Alle gode ting er tre, heter det som kjent. For en som bekjenner troen på Den treenige Gud kjennes det naturlig å levere en triade av Prestepreik-tekster om Johan Falkberget og kristen tro når en først er i gang. Det skal med andre ord handle om Falken denne torsdagen også.

Jeg har som tidligere nevnt her i spalten hatt studiepermisjon for å lese og analysere Falkberget i vinter. I mitt arbeid med tekstene i Nattens brød mener jeg å ha funnet noen mønstre i Johan Falkbergets bibelbruk. Forrige prestepreik-spalte handlet om de frigjøringsteologiske impulsene som utgjør en dypstruktur i referanseveven. Denne gangen vil jeg peke på noe som på sett og vis er mer innlysende, nemlig den mer generelle og allmenne henvisningen til bibeltekster i Falkbergets litterære univers.

Fortsett å lese «Om å bære en stjerne i hjertet»

Om å se mennesket (og handle deretter)

Preken under Falkbergetmesse på Ratvolden 3. juli 2016, 7. søndag i treenighetstiden:

Det står skrevet hos evangelisten Markus.

Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde fått høre om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

(Markus 5:25-34)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det hender at avstanden i tid og rom blir såpass stor mellom oss og bibeltekstens virkelighet at vi rett og slett ikke blir i stand til å forstå hvor radikal bibelteksten vi blir forlagt faktisk er. I dag mistenker jeg at det er det som er situasjonen. La meg derfor innlede med å si noe om den kulturelle konteksten bibelteksten spilles ut innenfor.

Det var en kvinne der… leste vi. En kvinne som altså sniker seg opp til Jesus midt i folkemengden og berører kappen hans. Allerede der er grenser blitt utfordret. Palestina på Jesu tid var ikke et kjønnslikestilt samfunn. Kvinner og menn levde sine offentlige liv adskilt og ba adskilt i synagogene. Rettigheter og plikter var ikke likt fordelt. At en fremmed kvinne berørte en fremmed mann på offentlig sted var i ikke i tråd med gjeldende sosial protokoll, for å si det forsiktig – selv om hun bare rørte ved den ytterste fliken av kappen han bar.

(En interessant detalj: I parallellteksten hos Matteus leser vi om kvinnen at hun rørte ved dusken på kappefliken hans. Dette forteller oss at Jesus bar en kappe med såkalte bønnedusker ytterst slik fariseerne gjorde. Disse duskene hadde små knuter og hadde en funksjon ikke helt ulik senere bønnekranser i form av perlebånd. Denne lille detaljen sier oss noe om Jesu fromhetsliv. Han var en lovtro jødisk rabbi som sto nær den fariseiske tradisjonen, i hvert fall i sine ytre kjennetegn. Kvinnen tør ikke be Jesus om det hun trenger, men hun bøyer seg ned og berører den delen av kappen hans som har en spesifikk funksjon i Jesu fromhets- og bønneliv. Det er en ordløs bønn vi er vitne til her.)

Men her er mer. Det er ikke bare grensene mellom kjønnene som blir overtrådt her. For vi får altså vite om kvinnen at hun hadde vært syk med blødninger i tolv år. Det er ikke helt enkelt å si akkurat hvilken tilstand det er snakk om, men vi får vite nok til å forstå konsekvensene likevel. Sosialt ville hun ha hatt samme status som en menstruerende kvinne, altså sosialt og religiøst uren. For slik var det den gangen, i følge Moseloven: Etter en blødning var en kvinne regnet som uren i 7 dager. Alt hun satte seg på ble tilsvarende urent. For kvinnen i dagens evangelietekst var situasjonen altså en vedvarende isolasjon, sosialt og rituelt og kultisk. Hun kunne ikke omgås andre fritt og uanstrengt, og hun kunne slett ikke gå bort og ta på hvem eller hva hun ville.

Fortsett å lese «Om å se mennesket (og handle deretter)»

Om de korsfestede (2)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 30.6.2016

Teologiens store hjul dreier langsomt. Det er ikke hvert år det oppstår egentlige nyheter. Men i overgangen mellom 60- og 70-tallet skjedde det: Verden ble introdusert for en nyhet innen kristen teologi, en retning med et eget fokus og en egen metode. Det vil si, det som ble presentert var ikke nytt, for vi snakker om tema som hadde vært en del av kristendommen siden den spede begynnelse. Likevel representerte frigjøringsteologien en nyvinning.

Frigjøringsteologien vokste fram i Latin-Amerika. Den fant sin form innen miljøer i Den katolske kirke der, og har siden spredt seg over hele verden. Frigjøringsteologien er både et teologisk teoretisk rammeverk og en metode, og de to henger sammen.

Hva skjer dersom man tar på alvor de tekstene i Det nye testamente som tiltaler de fattige og undertrykte? Det var og er frigjøringsteologiens startpunkt. Jesus selv var etter alt å dømme fattig. Han levde enkelt. Han omga seg med sosialt utstøtte. Han ble kastet utenfor tempelbyen og korsfestet, og da soldatene skulle dele hans konfiskerte eiendeler mellom seg var det ikke så mye mer enn det han sto og gikk i. Hadde det ikke vært for at han hadde venner fra flere samfunnslag hadde han nok havnet i en umerket massegrav også.

Fortsett å lese «Om de korsfestede (2)»

Om teologen Falkberget

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 16.6.2016

Ved vindens hjul vi love Gud
at han ei oss formene
sin klippes gyldne stene
vi tok av bergets leie ut!

Onsdag 8. juni 2016 var dagen endelig kommet. Den kvelden hadde jeg, sammen med Hilde Bergebakken, Jarle Østgård og Roar Sundt, gleden av å legge fram forprosjektrapporten for Falkbergets Hus i Storstuggu. Det er et dokument jeg er stolt over å ha fått være med på å arbeide fram.

Det var sjefen min som engasjerte meg i forprosjektarbeidet. Biskop Tor Singsaas er selv Falkberget-entusiast. Under visitasen i menighetene hos oss i fjor hadde vi flettet inn både besøk på Ratvolden og lesning av Falkbergettekster, og biskopen responderte med begeistring. Noen uker senere hadde undertegnede fått beskjed om å ta ut studiepermisjon for å bidra til arbeidet med å prosjektere Falkbergets Hus. Om det ble noe tid til overs skulle jeg bruke den til å drive egenstudier i skjæringa mellom Falkbergets forfatterskap og teologi.

Nå er rapporten levert. Men det er fortsatt noen rest-timer igjen i studiepermisjonspotten. Jeg har lest min dose Falkberget i vinter, hele Nattens brød-syklusen, med teolog-brillene på. Nå er målet at studiene skal resultere i en publiserbar tekst i løpet av sommermånedene en gang.

Fortsett å lese «Om teologen Falkberget»

Om Bøkenes bok

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 2.6.2016

Mai 2016 ble Det norske bibelselskaps 200-årsjubileum feiret over hele landet. I Oslo har man de siste ukene kunnet lese bibelvers på trikker og busser, og det har blitt holdt bibelmaraton med høytlesning flere steder. Jubileet ble markert under gudstjenesten i Bergstadens Ziir søndag 29. mai, blant annet med takkeoffer til Bibelselskapet. Det var og er gode grunner til å markere jubileet skikkelig.

Da Det norske bibelselskap ble stiftet 26. mai 1816 eide 4 % av Norges befolkning en bibel. Å skaffe seg et eksemplar var ingen enkel sak, for det var begrensede opplag i sirkulasjon. Bibelspråket som dominerte årene fram til 1814 var dansk, og deler av den danske bibeloversettelseshistorien etter reformasjonstida hadde vært preget av en ord-for-ord-metode som hadde gitt noen temmelig tunge og utilgjengelige resultater. Skulle man være så heldig å komme over en bibel måtte man også betale for den, og en bibel kostet rundt en månedslønn etter tjenestefolks inntektsnivå. Bibelen var med andre ord ei bok for de privilegerte få.

Alt dette endret seg med Bibelselskapets inntog på arenaen. I dag koster et eksemplar av den nyeste bibeloversettelsen rundt en timelønn, selv om det selvsagt finnes dyrere og mer forseggjorte utgaver også. Bibelen kan leses gratis på Bibelselskapets nettsider (bibel.no) eller lastes ned og leses på flere elektroniske plattformer. Bibelen er blitt allemannseie.

Fortsett å lese «Om Bøkenes bok»