Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Johan Falkberget’ Category

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 7.4.2017

Alle veier fører til Rom, heter det som kjent. Det fører veier dit fra Røros også. For litt over hundre år siden satt Johan Falkberget ved Forum Romanum og drømte seg tilbake til Ruglsjøen. Siden har mange andre rørosinger funnet samme vei.

Mandag 3. april fikk noen av oss delta ved en markering i Den evige stad der Røros og Johan Falkbergets forfatterskap ble registrert som litterært landskap blant de italienske Parchi Letterari. Undertegnede var bedt om å holde et foredrag som en del av programmet der jeg skulle si noe om forholdet mellom Falkbergets forfatterskap og landskapet og bosetningen og kulturen som er Røros, noe jeg gjorde etter beste evne.

Falkberget blir fortsatt lest! Vi er mange som gleder oss over det. Han har mange rom, han Johan, både i Rom og andre steder og i manges hjerter. Mens vi som lever i og forvalter det som var Johan Falkbergets litterære landskap diskuterer hvilke rom eller hva slags senter eller hus eller hva vi nå skal kalle det han skal ha på Røros i framtida, viser Falken at han allerede kan fylle de fleste rom. Nylig kunne vi se Bør Børson jr. på scena i Storstuggu, og i går kveld (onsdag 5. april) ble minnet om mennesket Johan Falkberget løftet fram i biblioteket; da var det på dagen 50 år siden han døde.

Ønsker du mer Falkberget i tida som kommer, anbefaler jeg deg å legge veien til Røros kirke Skjærtorsdags kveld. Der presenterer nemlig Røros kirkeforum årets utgave av leseprogrammet «Påske med Johan Falkberget». Det er noe å få med seg!

(mer…)

Read Full Post »

Preken under Falkbergetmessen i Bergstadens Ziir, mandag 1. mai 2017:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

(Lukas 6:31-36)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det var en gang – sånn begynner alle gode historier, gjør de ikke? – det var en gang en hønsegård, og i denne hønsegården var det mange høner og en eneste hane.

Hanen syntes selv han var den viktigste, ikke bare i hønsegården men kanskje også i hele verden. For hver eneste morgen, mens verden ennå lå i mørke, sto han opp og gikk ut av hønsehuset. Og så begynte han å gale. Og så sto sola opp.

Og hanen tenkte: Sånn er det. Jeg galer, og sola står opp. Det er derfor der skjer. Større enn dette kunne det ikke bli.

Men så en dag skjedde det noe. Hanen ble forkjøla. Og han mista stemmen. Tenk det! Uansett hvor mye han forsøkte, kom det ikke annet enn ett forsiktig hkr fra halsen hans. Dette var krise. For hva ville skje nå? Dersom han ikke kunne gale, da ville jo verden bli liggende i mørke!

(mer…)

Read Full Post »

julziiren16

Foto: Rørosnytt; kilde: http://www.rorosnytt.no/full-kirke-to-ganger/

Preken i Bergstadens Ziir julaften 2016 (klikk her for å se agende):

***

Lytt!
Lytt te den gamle bergstad.

Sånn sang Snorre og Åsmund for oss
ved inngangen til denne gudstjenesten.
Og det skal vi gjøre.
Vi skal lytte. Lytte til Bergstaden.
Men først, før vi lytter til vår egen fortelling og vår egen historie:
Lytt!
Lytt te den gamle fortellingen!

Vi hørte juleevangeliet lest nå istad.
Unni og Gisle leste for oss. Fortalte for oss.
Hva hørte vi?
Hva hørte du?

Jeg for min del har hørt den fortellingen mange, mange ganger.
Bare nå i desember i år har jeg lest den og hørt den lest
et titalls ganger.
Og likevel:
Akkurat nå var det ett bestemt ord som jeg la merke til,
ett ord som jeg ikke har lagt merke til på samme måten før.

(mer…)

Read Full Post »

Leserinnlegg i Fjell-Ljom torsdag 22. september 2016.

Torsdag 15. september kunne man lese ikke mindre enn fem ulike leserinnlegg om Falkbergets Hus i Fjell-Ljom! Som medlem i arbeidsgruppa som utredet og leverte forprosjektrapporten om Falkbergets Hus gleder jeg meg over engasjementet. Samtalen fortsetter, og den vil jeg gjerne delta i.

Her og nå vil jeg gi respons til noe av det Gunnar Borgos skriver i sin kronikk om Falkbergets Hus. (Lenken er til Arbeidets Retts nettsider; kronikken sto på trykk der også.) Borgos skriver om å søke det autentiske, både i møte med Falkberget og i møte med livet. Han gir en beskrivelse av forfatterens eget verdisyn og hans nøkternhet, og han stiller seg kritisk til å gjøre Falkbergets forfatterskap til «ingrediens i en næringsvirksomhet tilpasset reiselivet».

Jeg har i mine år som sokneprest, først i Glåmos (og Brekken) og siden i Røros (og Hitterdal), arbeidet mye med tema knyttet til Falkberget, verdier og etikk. Gjennom arbeidet med Falkbergetmessen, en gudstjeneste i dialog med Falkbergets forfatterskap, har jeg søkt å løfte fram det tidløst aktuelle både på Ratvolden og i Røros kirke. Jeg har bidratt til leseprogrammene i Røros kirke Skjærtorsdag i flere år. Sist vinter arbeidet jeg på oppdrag fra Nidaros biskop med en teologisk lesning av Nattens brød, et arbeid som ennå ikke er avsluttet men som har kommet så langt at jeg kan bekrefte at Borgos har aldeles rett i det han sier om Falkberget som kristen sosialdemokrat. Det vil si, jeg bruker heller betegnelsen kristensosialist, i tillegg til at jeg mener han har tydelige frigjøringsteologiske trekk. Det Borgos skriver om Falkberget som «heimstaddikter» kan jeg imidlertid ikke slutte meg til. Forfatterskapet har et mye større utblikk og nedslagsfelt enn som så.

(mer…)

Read Full Post »

Om Falkbergets Hus

Blant de ting jeg har vært og er engasjert i, er det få ting jeg er så stolt over som dette prosjektet.

I disse dager arbeider jeg med en Falkbergetlesning som skal foregå i Nidarosdomen fredag 30. september kl. 19. Der skal det leses tekster fra Nattens brød under overskriften Kjærlighets veier. Det bør du få med deg, om du kan. Etter leseprogrammet håper vi i Aksjonsgruppen Falkbergets Hus å kunne presentere styret som skal ta arbeidet videre inn i dagene og månedene som kommer. Jeg gleder meg!

Read Full Post »

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 14.7.2016

Alle gode ting er tre, heter det som kjent. For en som bekjenner troen på Den treenige Gud kjennes det naturlig å levere en triade av Prestepreik-tekster om Johan Falkberget og kristen tro når en først er i gang. Det skal med andre ord handle om Falken denne torsdagen også.

Jeg har som tidligere nevnt her i spalten hatt studiepermisjon for å lese og analysere Falkberget i vinter. I mitt arbeid med tekstene i Nattens brød mener jeg å ha funnet noen mønstre i Johan Falkbergets bibelbruk. Forrige prestepreik-spalte handlet om de frigjøringsteologiske impulsene som utgjør en dypstruktur i referanseveven. Denne gangen vil jeg peke på noe som på sett og vis er mer innlysende, nemlig den mer generelle og allmenne henvisningen til bibeltekster i Falkbergets litterære univers.

(mer…)

Read Full Post »

Preken under Falkbergetmesse på Ratvolden 3. juli 2016, 7. søndag i treenighetstiden:

Det står skrevet hos evangelisten Markus.

Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde fått høre om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

(Markus 5:25-34)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Det hender at avstanden i tid og rom blir såpass stor mellom oss og bibeltekstens virkelighet at vi rett og slett ikke blir i stand til å forstå hvor radikal bibelteksten vi blir forlagt faktisk er. I dag mistenker jeg at det er det som er situasjonen. La meg derfor innlede med å si noe om den kulturelle konteksten bibelteksten spilles ut innenfor.

Det var en kvinne der… leste vi. En kvinne som altså sniker seg opp til Jesus midt i folkemengden og berører kappen hans. Allerede der er grenser blitt utfordret. Palestina på Jesu tid var ikke et kjønnslikestilt samfunn. Kvinner og menn levde sine offentlige liv adskilt og ba adskilt i synagogene. Rettigheter og plikter var ikke likt fordelt. At en fremmed kvinne berørte en fremmed mann på offentlig sted var i ikke i tråd med gjeldende sosial protokoll, for å si det forsiktig – selv om hun bare rørte ved den ytterste fliken av kappen han bar.

(En interessant detalj: I parallellteksten hos Matteus leser vi om kvinnen at hun rørte ved dusken på kappefliken hans. Dette forteller oss at Jesus bar en kappe med såkalte bønnedusker ytterst slik fariseerne gjorde. Disse duskene hadde små knuter og hadde en funksjon ikke helt ulik senere bønnekranser i form av perlebånd. Denne lille detaljen sier oss noe om Jesu fromhetsliv. Han var en lovtro jødisk rabbi som sto nær den fariseiske tradisjonen, i hvert fall i sine ytre kjennetegn. Kvinnen tør ikke be Jesus om det hun trenger, men hun bøyer seg ned og berører den delen av kappen hans som har en spesifikk funksjon i Jesu fromhets- og bønneliv. Det er en ordløs bønn vi er vitne til her.)

Men her er mer. Det er ikke bare grensene mellom kjønnene som blir overtrådt her. For vi får altså vite om kvinnen at hun hadde vært syk med blødninger i tolv år. Det er ikke helt enkelt å si akkurat hvilken tilstand det er snakk om, men vi får vite nok til å forstå konsekvensene likevel. Sosialt ville hun ha hatt samme status som en menstruerende kvinne, altså sosialt og religiøst uren. For slik var det den gangen, i følge Moseloven: Etter en blødning var en kvinne regnet som uren i 7 dager. Alt hun satte seg på ble tilsvarende urent. For kvinnen i dagens evangelietekst var situasjonen altså en vedvarende isolasjon, sosialt og rituelt og kultisk. Hun kunne ikke omgås andre fritt og uanstrengt, og hun kunne slett ikke gå bort og ta på hvem eller hva hun ville.

(mer…)

Read Full Post »

Older Posts »