Om Arusha 2018: Konferanseopplevelsen

Jeg kan nå sette det på lista over ting jeg har sett og gjort: Jeg har tilbrakt ei uke i Arusha, Tanzania. Skjønt tilbrakt: Jeg har ikke sett og opplevd så mye av selve byen. Det handler om besøkets karakter: Jeg var der for å delta på en konferanse, og konferansen hadde svært tett program. Det jeg så av Arusha var stort sett hotellkomplekset der jeg bodde.

4

For konferansedagene var lange. Vi som bodde på Impala Hotel i Arusha sentrum kjørte i busser fra hotellet like etter (tidlig) frokost, og vi returnerte ikke før seint om kvelden, etter at det var blitt mørkt. Vi så litt av byen og omgivelsene langs veien på turene til og fra konferansesenteret (Ngurdoto Mountain Lodge and Conference Centre), og vi fikk mulighet til å se og oppleve litt mer da vi kjørte rundt i Arusha om søndagen. Så skal det sies at disse timelange bussturene hver vei på mange måter var noe av høydepunktet under konferanseuka, ettersom hver eneste tur ble preget av hyggelige samtaler med de mennesker jeg mer eller mindre helt aldeles tilfeldige havnet ved siden av.

0B

Om oppholdet generelt kan jeg ellers si at vi bodde greit, og at maten var bra i massevis. Oppholdet var i det hele tatt komfortabelt på alle måter. Men det var altså lange dager med tett program. Dagsrytmen var omtrent slik: Fortsett å lese «Om Arusha 2018: Konferanseopplevelsen»

Om Arusha 2018: Forberedende lesning

I ukene før jeg skulle delta på KVs misjonskonferanse i Arusha 2018, valgte jeg å forberede meg til konferansen blant annet gjennom lesning av de to relativt ferske programmatiske dokumentene om misjonsteologi Together Towards Life og The Cape Town Commitment.

De to dokumentene har flere berøringspunkter, noe som ikke er så underlig da de utforsker det samme teologiske nøkkelbegrepet, nemlig misjon. En tydelig tendens i The Cape Town Commitment (heretter CTC), sammenlignet med (den første) Lausanne-pakten fra 1974, er for eksempel at diakoni og dialog også tematiseres som områder som har et misjonalt aspekt også løsrevet fra forkynnelsen. Med andre ord, WEA og Lausanne-bevegelsen har også begynt å inkorporere den holistiske misjonsforståelsen.

Samtidig er det også tydelige forskjeller, dels betoningsmessig og delt teologisk saklig, mellom de to dokumentene. Under min forberedende lesning forholdt jeg meg primært til Together Towards Life (TTL), ettersom det er dette som er KVs gjeldende basisdokument og derfor også det viktigste ressursdokumentet for Arusha-konferansen. Jeg syntes imidlertid det var spennende å lese CTC ved siden av, og sammenligne de to dokumentene underveis. Jeg noterte jeg meg flere forskjeller og spenninger. Når jeg legger fram disse her, er det uten veldig presise henvisninger, da flere av disse motivene dukker opp flere steder.   Fortsett å lese «Om Arusha 2018: Forberedende lesning»

Om Arusha 2018: Bakgrunn

Moving in the Spirit: Called to Transforming Discipleship

Misjon – hva er nå det? I ei tid der folks inntrykk av misjonerende virksomhet like mye formes av The Book of Mormon som av tradisjonell bedehusforkynnelse om «de unådde», hvordan skal Den norske kirke snakke om og leve ut det som har med misjon å gjøre? I mars 2018 fikk jeg mulighet til å fordype meg i slike spørsmål sammen med mennesker fra hele verden.

0

Jeg er for tida medlem (og nestleder) i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (MKR). Det er et spennende verv på mange måter. Rådet har ansvar for Den norske kirkes relasjon til andre kirkesamfunn og andre tros- og livssynssamfunn, både i Norge og i utlandet. Noen ganger betyr dette at vi peker ut representanter til å delta på ulike former for storsamlinger på livssynsfeltet. I mars i år var det min tur til å delta på en slik storsamling: Kirkenes verdensråds konferanse om misjon og evangelisering i Arusha, Tanzania.

Konferansen, som ble annonsert under overskriften Moving in the Spirit: Called to Transforming Discipleship, ble gjennomført i tidsrommet 8.-13. mars i år. Jeg reiste dit som delegat, som del av en større norsk delegasjon, og fikk være del av et spennende og inspirerende konferanseprogram på en storsamling med over tusen deltakere fra hele verden.

En del av etterarbeidet etter en slik representasjon er å presentere inntrykk fra konferansen i ulike fora. Dette har av ulike grunner tatt noe tid. Jeg har publisert og presentert inntrykk fra konferansen på enkelte andre plattformer enn denne min egen blogg tidligere, og noe av det som nå blir lagt ut her har derfor tidligere vært lagt fram før i ulike andre fora. Nå er tida kommet for publisering også i dette formatet. De kommende dagene vil jeg derfor legge ut en serie refleksjoner rundt Tanzania-reisen jeg gjorde i mars. Disse postene vil etter hvert også samles på en egen lenkeside (kalt Arusha 2018) her på bloggen.

 ***

Misjonskonferansen Moving in the Spirit: Called to Transforming Discipleship var organisert av Kirkenes verdensråd (KV) gjennom kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering (CWME). Denne kommisjonen representerer en form for «utvidet økumenikk» innen KV-organsisasjonen, ettersom den ikke bare samler medlemskirker fra den økumeniske bevegelse, slik denne trer fram i KV-fellesskapet, men også har meddeltakere fra Den romersk-katolske kirke og fra evangelikale og pentekostale kirke- og misjonsmiljøer som ellers ikke er medlemmer i KV. CWME søker å videreføre arven fra de tidligere store økumeniske misjonskonferansene, hvis arbeid dannet grunnlaget for opprettelsen av (blant annet) KV i sin tid. Den som ønsker det, kan lese en innføring i de økumeniske misjonskonferansenes historie fra Edinburgh 1910 til Arusha 2018 her.

Fortsett å lese «Om Arusha 2018: Bakgrunn»