Onsdag denne uka var jeg en snartur innom Trondheim og Olavsfest for å delta på en panelsamtale under et seminar på biblioteket. Temaet for samtalen var misjon, under overskriften «Misjon – utgått på dato?». Samtalepartnerne mine var Marit Breen fra NMS og Olav Fykse Tveit som er generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd, ledet samtalen.
Vårt Land har fanget opp momenter fra samtalen i en reportasje («Ikke lenger vesten mot resten»), der jeg siteres på følgende vis:
Sokneprest Harald Hauge vokste opp som misjonærbarn i Japan. Den versjonen av Fader vår som ligger ham nærmest, er den japanske.
– Men noe av det jeg hadde med meg som misjonærbarn, var følelsen av et skille mellom de som var innenfor og de som var utenfor. Jeg hadde en opplevelse av at jeg sprang en etappe i et apokalyptisk løp mot endetida. Det ville jeg ikke være med på lenger, sier han.
Han framhever at «misjon fra marginene» ikke bare handler om å løfte folk ut av fattigdom, men også at man i møte med de fattige også møter Kristus.
– Det er ikke bare de som møter Kristus i meg, men jeg møter Kristus i dem.
Dette er et i og for seg korrekt sitat av noe av det jeg sa. Men særlig dette med det apokalyptiske løpet kunne med fordel hatt litt mer kontekst. Derfor blogger jeg nå det jeg selv har notert fra mine innledende bidrag til samtalen.