Om det som skjer i nattemørket

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 29. desember 2022 under overskriften «Djupaste mørker ligg over jord»

«Det er om natta man går konkurs!» Dette uttrykket lærte jeg av en kollega for noen år siden. Hun er nordfra, og det var unektelig noe nordnorsk over munnhellet.

Jeg kjenner meg igjen i det. Det er om natta, når man ikke får sove, at problemene både tårner seg opp og kjenner uløselige. Den søvnen du skulle hatt, men ikke får, er et uromoment i seg selv. I tillegg kommer det andre: Hodeverket, eller den vonde kroppen, eller det du sa eller gjorde som du angrer på, eller bekymringene over strømregning eller matvarepris, eller det barnet ditt strever med som du ikke vet hva du skal gjøre med, eller det du har tatt på deg på jobb som du bare aldri får gjort ferdig eller finner løsningen på, eller den meldingen du vet du skulle sendt som du ikke finner de riktige ordene til.

Om natta får du ikke gjort noe. Men tankene kverner, og følelsene romsterer. Noen ganger ligger du og vaker i mellomrommet mellom våken tilstand og urolig drøm. Alt kan kjennes håpløst om natta. Det er da man går konkurs.

Alt kan virke vesentlig lysere om dagen, både i bokstavelig og overført betydning. Da kan du ta tak i ting, finregne på mulighetene, veie ordene på nytt. Du finner ikke alltid den løsningen du hadde håpt på, men du kan kanskje se en annen vei videre og finne motet til å gå den.

Det er jul. Juleevangeliet er en fortelling om et lys som tennes i mørket. Julenatt fødes håpet på nytt, og sangen lyder for både gjetere og sauer om fred på jorden og frelse og ny start.

Jeg tenker ofte at noe av det fineste med denne fortellingen, er nettopp dette at det fortelles at ting skjer om natta. Gjeterne «var ute og holdt nattevakt», står det, da de fikk beskjeden om det som var i ferd med å skje. De lyttet, de brøt opp midt på natta, og de fortalte begeistret om det de hadde sett og hørt.

Det er som om Gud vil si til oss alle at vel er nattemørket tett mange ganger, og vel kan veiene synes stengt og mye virke håpløst. Men vi skal ikke gå konkurs. Gud selv har kommet til oss, med en rikdom av lys og liv, av glede og fred. Alt dette har kommet til oss som et lite og sårbart barn. Vår livsoppgave er og blir kjærlighet. Og det er nok.

Denne jula har jeg nynnet mye på salmen «Djupaste mørker ligg over jord». Det står på nummer 70 i Norsk salmebok, med norsk tekst av Arnfinn Haram til en melodi av Ariel Ramirez. Der inviteres vi blant annet til å synge:

Djupaste mørker ligg over jord,
frosthard er marka, stjerna står stor
høgt over huset der på eit fang
Frelsaren kviler, natta er lang.

Angen av høyet, bitter og yr,
pusten av trøytte, nattvarme dyr,
vinden som kviskrar – alt andar ut:
No er han komen! Han er vår Gud!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: