Om fire lys (og litt til)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 15. desember

Forrige Prestepreik handlet om oppbygningen av adventstida. Der skrev jeg om de fire adventsukene, om de fire adventssøndagene med sin tematikk, og om de fire adventslysene. Jeg trakk også fram hvordan man i noen tradisjoner gir egne navn til de fire lysene, og viste til kirker hvor de kalles henholdsvis Profetlyset, Betlehemslyset, Gjeternes lys og Engelens lys.

Mange av dere lesere vil nok heller forbinde de fire lysene med andre navn eller tema. Den som er vant til å lese Inger Hagerups vers om lysene («Så tenner vi et lys i kveld»), for eksempel, vil gjerne tenke at lysene tennes for henholdsvis glede, håp, lengsel og fred.

Nå kan nok Hagerups adventsvers i noen grad oppfattes som en sekularisert utgaven av adventslystradisjonen. Det er likevel interessant å se parallellen mellom hennes navngivning av lysene og den gamle (katolske) strukturen for adventssøndagene: De handler i tur og orden om Jesu gjenkomst (lengsel), Døperen Johannes’ budskap (håp), Julegleden (glede) og fødselen i Betlehem («Fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!»).

Andre synger kanskje heller Eyvind Skeies tekst «Tenn lys!» i adventstida. Der tenner vi lys for jorda og håpet, for kjærlighet og tro, for mot og (kamp for) frihet og rettferdighet, og til slutt «for himmelkongen som gjeterflokken så», som Skeie så fint uttrykker det.

Det er likheter mellom alle disse motivrekkene, og samtidig utfyller de hverandre på interessante måter. Til sammen viser de hvordan adventstida er ei tid for fordypning eller meditasjon over sentrale dyder som kan dytte verden litt i riktig retning.

Så tenn lys, alle sammen, både i konkret og overført betydning! Og uansett hva du kaller lysene: Husk at du, om du vil, kan sette ett rosa lys blant de fire. Om det er det tredje (som i katolsk tradisjon) eller det første (etter Inger Hagerup) som tennes for glede, er ikke avgjørende. Det viktigste er nettopp gleden, over julen og over fellesskapet vi deler.

Så langt de fire lysene. Hva så med de andre symbolene vi omgir oss med i adventstida? Her er litt mer om noen av dem:

Stjerne i vinduet: Stjernene i vinduet minner om Betlehemsstjernen, altså tegnet som viste vismennene fra Østen veien til Jesusbarnet. Alf Prøysen synger i Julekveldsvisa at «Stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå, så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå!»

Syvarmet lysestake: Mange setter også en eller flere syvarmede lysestaker i vinduskarmen. Dette er egentlig et gammelt jødisk symbol for Guds nærvær. I kirker verden over tennes sjuarmede lysestaker i forbindelse med lysmesser, der en leser profetier fra jødisk tradisjon (Det gamle testamente) om Messias. Lysestaken er i kristen tradisjon et symbol for at Gud har kommet oss særlig nær i Jesus Kristus, som forener det guddommelige med det menneskelige.

Juletre: Juletreet skal opprinnelig ha vært et symbol for livets tre, og det pyntes med symboler som er pekere til kristen tradisjon. Dette er et egnet tema for juletrefester, for eksempel.  

Julenek: Dette er ikke et kristent symbol. Det er uklart hva slags forhistorie det har, men det kan i alle fall leses som et tegn på raushet og omsorg. Det trenger vi alle mer av.

Rampenissen: Har definitivt ingen kristen forhistorie, men er akkurat like artig likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: