Om de fire søndagene

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 1. desember

Søndag 27. november var første søndag i advent. Jeg er selv veldig glad i adventstida. Hjemme hos oss pynter vi med lilla og setter fram adventslysene. Juletreet venter vi med, for det er ennå ikke jul, men julebrus og julemusikk er en naturlig del av adventsperioden.

Akkurat hvor gammel skikken med denne forberedelsesperioden før jul er, vet heller ikke kirkehistorikerne helt sikkert. Men den har dype røtter, og tradisjonene har utviklet seg ulikt i øst- og vestkirken. I vest, som også er Den norske kirkes tradisjon, markerer vi advent over fire søndager i ukene før jul. Denne perioden er tradisjonelt en tid for faste og forberedelse før den store høytiden. Dersom julaften faller på en søndag, er dette fjerde søndag i advent, og da blir første søndag i advent 3. desember. Dersom julaften faller på en lørdag, som i år, blir første søndag i advent så tidlig som 27. november, og vi får en riktig lang og fin adventstid.

Selve navnet advent kommer av latin. Adventus Redemptoris, sa man i riktig gamle dager, det betyr Frelserens komme. Eller så sa man Adventus Domini, altså Herrens komme. Begge titlene viser til Jesus, og i Vestkirken har det vært vanlig å bruke adventstida til å meditere over tre ulike ankomst-moduser i Jesusfortellingen, nemlig Jesu fødsel (første gang), Jesu nærvær hos hvert enkelt menneske eller fødsel i hvert enkelt menneskehjerte (andre gang) og Jesu gjenkomst (siste gang). Lesningene fra Bibelen på de ulike søndagene belyser disse temaene i tur og orden; ulike kirkesamfunn fordeler temaene litt ulikt utover de fire ukene.

Den katolske kirke er nok den av de vestlige kirkene som i størst grad har tatt vare på eldre tradisjon i urbrutt linje. Der er første søndag i advent viet Jesu gjenkomst, mens andre søndag i advent har lesninger om Døperen Johannes og forberedelsene til Jesu gjerning. Den tredje søndagen i advent handler tekstene om Døperen Johannes’ glede over at Jesus endelig har stått fram og gitt seg til kjenne, mens man den fjerde søndagen leser tekster om Maria og Josef og foranledningen for Jesu fødsel i Betlehem. Sagt på en litt annen måte: Lesningene begynner med Jesu gjenkomst (siste komme), fortsetter med hva Jesu liv og gjerning betyr for enkeltmennesker og samfunn (andre komme) og lander i fortellingen om Jesu fødsel (første komme). Til slutt står alle rundt Jesu krybbe og betrakter mysteriet.

Jeg har også en oversikt fra en anglikansk inspirert luthersk kirke i USA. Der er første adventssøndag viet fortellinger fra Det gamle testamente om Jesu forfedre. Den søndagen tennes det som kaller profetlyset, altså det første adventslyset. Så leser man profetier om Jesu fødsel og tenner det andre adventslyset, som kalles Betlehemslyset. Tredje søndag i advent leser man om Døperen Johannes’ og gjeternes (jule)glede og tenner det man kaller Gjeternes lys. Fjerde søndag i advent handler det om Josef om Maria, og lyset kalles Engelens lys.

Både i katolsk tradisjon og i den andre tradisjonen jeg nevner her, ser vi at den tredje adventssøndagen har gleden som sentralt motiv. Dette markeres gjerne ved at adventslyset for denne søndagen er rosa i stedet for fiolett. Søndagen kalles også Gaudete (latin for «Gled dere!»), som er åpningsordene i Filipperne 4:4 som er fast lesning for denne dagen.

I den norske kirke tar vi opp mange av de samme temaene, men skikken med rosa lys og juleglede-søndag har vi (dessverre) ikke. Første søndag i advent handler tekstene om at Jesus kommer til Jerusalem og om hvordan han oppfyller profetier fra Det gamle testamente. Andre søndag i advent handler tekstene om Jesu gjenkomst, og om at han skal trøste menneskene når han vender tilbake. Tredje søndag i advent handler tekstene om Døperen Johannes som vitner om Jesus. Og fjerde søndag i advent er vi katolikker (eller anglo-katolske lutheranere) alle sammen, da handler tekstene om Maria og Josef og engler og uventet barnefødsel.

Lokalt hos oss utfoldes sjelden alle disse elementene i kalendariet. Vi har tradisjon for å feire familiemesse første søndag i advent, så på søndag leste vi om Jesu inntog i Jerusalem. Men resten av desember er det litt varierende når vi feirer tradisjonelle høymesser. I stedet feirer vi lysmesser (og leser flere profetier fra Det gamle testamente), eller vi lager konserter og julesangkvelder og andre fine arrangement. I Røros kirke tenner vi fire store adventslys. De er hvite, men er omgitt av lilla steiner. Ett av lysene skulle nok vært rosa, men jeg håper og tror vi kan finne julegleden underveis i løpet av de fire ukene, uavhengig av farge på stearinen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: