Om Salme 31

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 10. mars

Hva slags ord skal vi ty til, nå som krigen igjen herjer i Europa? Plutselig var 80-tallets jernteppe og atomfrykt tilbake, og det kom både brått og uventet på mange av oss. Nå har det riktignok vært væpnet konflikt i Ukraina i åtte år allerede, helt siden Russlands annektering av Krim i 2014 med etterfølgende separatistopprør i de østlige provinsene. Men det likevel noe annet med fullskala russisk invasjon. Jeg er, som andre, både rasende og fortvila, og jeg leter etter måter å vise solidaritet med krigens ofre samtidig som jeg forsøker å ikke miste motet.

Derfor vil jeg dele med dere en fortelling jeg nå får høre fra tilfluktsrommene i Ukraina. Fra kirkeledere der kommer det rapporter om at folk salmer seg hver ettermiddag klokka fire lokal tid, på de steder hvor de har søkt dekning, for å lese og be Salme 31 fra Det gamle testamente som veksellesning. Ettersom denne teksten er fellesgods for både jøder og kristne av alle slag, har dette vist seg å fungere som samlende tverreligiøs praksis for hele nasjonen.

Salme 31 har hatt en spesiell plass i kristen tidebønnkultur gjennom hele kirkas historie. Denne praksis bygger i sin tur videre på jødisk tradisjon: I begge religioner har deler av Salme 31 vært benyttet som aftenbønn. Da Jesus hang på korset og samlet seg til å be sin siste bønn, var det nettopp Salme 31 han siterte, idet han gjorde ordene i vers 6 til sine. Der står det:

I dine hender overgir jeg min ånd,
du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.

Siden har kirka fortsatt å be med sin Herre og Mester. Salme 31:6 leses i completoriet, den siste tidebønnen før natten, i klostre og kommuniteter verden over. Verset bes eller synges også i gravferder, der verset «I dine hender» har funksjon som overgivelsesbønn.

Nå stiger altså akkurat disse versene opp fra fortvilte og redde mennesker som søker tilflukt i bomberom og undergrunnstunneler. Jeg tenker det gir mening å se den korsfestede i dem og dem i ham. Og jeg tenker at det å be Salme 31, alene eller sammen med andre, er en meningsfull praksis for fastetida 2022, også for meg som ikke må gjemme meg for bomber:

Herre, jeg søker tilflukt hos deg,
la meg aldri bli til skamme!
Fri meg ut i din rettferdighet!
Vend øret til meg,
skynd deg og redd meg!
Vær meg et vern, en klippe,
en borg til frelse.
Du er mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld fører og leder du meg.
Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
For du er min tilflukt.
I dine hender overgir jeg min ånd,
du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
Vær modige og sterke,
alle dere som venter på Herren!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: