Om han som viser oss hvem Gud er

Preken i Brekken kirke, søndag 16. januar 2022 (3. søndag i åpenbaringstiden).

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
          
Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
          
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
          
Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

(Johannes 1:15-18)

*

I dag tenker jeg å begynne prekenen, refleksjonen over dagens tekster, med noen fakta om Bibelen. Er det noen som vet hvor mange bøker Bibelen er delt inn i? Det riktige svaret er 66, i hvert fall i protestantisk tradisjon, 39 i det gamle testamente og 27 i det nye.

Hva med antall kapitler? Svaret er 1.189. Antall vers, da? Her er svaret 31.173. Og hva med antall ord? Det kommer jo litt an på språk og oversettelse, men svaret ligger et sted rundt a. 740.000.

Som vi forstår, er Bibelen er enorm og ganske kompleks skriftsamling. Enda mer komplekst blir det om vi tar for oss alle de ulike lesningene og fortolkningene som har sprunget ut av Bibelen. Det gamle testamente er en historie for seg selv, med en rik tolkningstradisjon innenfor jødedommen som allerede hadde vart en stund før Jesus ble født, og som har fortsatt på et eget spor i de to tusen årene som har gått siden. Bare det å skulle ha oversikt over det er et nærmest uoverkommelig prosjekt. Enda mer umulig blir det om vi ser på det mylderet av kristne tradisjoner, lesninger og tolkninger som har skjedd igjennom de to tusen årene med kirkehistorie. I møte med alt dette må jeg, som alle andre, bare bøye hodet og si: Her er det mye jeg aldri kommer til å forstå.

Og likevel leser jeg altså stadig denne boka med utbytte. Den er til glede og inspirasjon, til dels på overraskende måter, og så utfordrer den meg og frustrerer meg – tidvis – på måter som er utviklende.

Men altså: 31.173 vers. Blant alle disse versene, i hele denne rikdommen av tekst, er det ett vers som jeg har hatt som mitt favorittvers de siste tjue-tjuefem årene. Ett vers jeg har tatt sats i når jeg har skullet gjøre teologi, om jeg kan si det sånn, og som har vært bestemmende for måten jeg har lest og nærma meg Bibelen på. Og akkurat det verset er prekentekst i dag! Slutten på evangelielesningen, Johannesevangeliet kapittel 1, vers 18.

Jeg leser det for dere én gang til, og tar også med versene foran, hele lesningen, som sammenheng. Vi er altså i Johannes-prologen her, innledningen til Johannes-evangeliet, der evangelisten skriver om Jesus og proklamerer følgende:

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.

For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Og så kommer det altså, vers 18:

Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

*

Dette ene verset sammenfatter hva kristen tro er for meg.

Gud er usynlig. Ubegripelig. Ufattbar. Overalt hvor mennesker har utviklet seg, dannet fellesskap og fortalt historier, har mennesker båret på forestillinger om guddommer eller om den ene guddommen. Men bildene våre av Gud varierer, rett og slett fordi Gud etter sitt vesen er usynlig og utilgjengelig for oss. Bildene våre blir alltid ufullstendige.

Men: I Jesus kom Gud nær. Gud fikk et ansikt. Gud talte ord. Gud levde ut kjærlighet. Gud døde, og Gud vant over døden.

Slik forkynner kirka. I to tusen år har kirkefellesskapet fortalt fortellingen om Jesus fra Nasaret, og sagt: Det var Gud. Det var Gud som gjorde det. Det var Gud som var hos oss. Han var Guds Ord, Guds budskap til oss mennesker. Vi vet hvem Gud er, og vi vet hva Gud vil si oss. Vi vet, fordi Jesus.  

Og sånn tenker altså jeg. Den fortellingen holder jeg fast på. For meg er det fortellingen om Jesus som er den første og fremste. Jeg leser alt annet i lys av dette. Jeg tenker, rett og slett, at dette er den viktigste fortellingen vi mennesker forteller, og at vi må fortsette å fortelle den. At vi må fortsette å dele det Jesus gav oss og var for oss. Det vil jeg forsøke å bidra til, på de måter jeg kan.

(Og der kunne jeg egentlig satt punktum i dag. Men jeg har lyst til å si litt til.)

*

For: Det at vi i kirka proklamerer Jesus som Herre og løfter fram fortellingen om Jesus som Den Ultimate Fortellingen, betyr ikke at ikke andre fortellinger også har noe å si til oss.

Jeg vokste (som mange av dere har hørt meg si før) opp i Japan. Der vokste jeg opp i et samfunn preget av shintoismen, Shintoisme er en naturreligion, nærmest en religiøs tolkning av den japanske geografien. Det er en religiøs tradisjon preget av naturmystikk, ærefrykt for landskapet og miljøet omkring oss. En natur-åndelighet, nærmest. Det bærer jeg med meg. Det perspektivet er viktig for meg.

Videre kom jeg nært på buddhismen, med fedrealtrene og respekten for slekt og klan og den sammenhengen hvor man hører til. Fra den japanske folkelige buddhismen fikk jeg med meg betoningen av at vi ikke er alene. Vi er del av et fellesskap på tvers av tid og rom. Det tror jeg på. Så jeg har med meg dette også, inn i min måte å forsøke å forstå og bidra til kristen tolkningstradisjon på.

Jeg kunne snakket mer om jødedommen også, og om islam. Eller jeg kunne snakket om de andre kristne trosretningene, som er komplekse fortellings- og fortolkningsunivers i seg selv, enten vi nå snakker om katolsk eller ortodoks spiritualitet, eller lavkirkelige folkelige tradisjoner som pinsebevegelsen eller Frelsesarmeen. Jeg henter stadig inspirasjon fra slike steder også. Så kunne jeg trukket fram samisk spiritualitet og andre urfolksperspektiver som den utømmelige inspirasjonskilden det er. Religiøs samtale er både intern innenfor kristendommen og interreligiøs religionene imellom.

Og så henter jeg enormt mye inspirasjon i naturvitenskapen. Hos Darwin og evolusjonsbiologien, i astrofysikken og biokjemien. De siste par årene har arbeidet i vaksinelaboratoriene vært en åpenbaring av godhet og liv og kjærlighet. Jeg bøyer meg i ærefrykt for dette.

Alt dette, tenker jeg, og mere til, viser oss noe av hvem og hva Gud er.

Jeg mener også jeg ser noe av Guds ansikt i sekulærhumanismens insistering på menneskets edelhet, tankens kraft og betydningen av livet før døden. Også de som sier de ikke tror på Gud, peker – i hvert fall for meg – på sider av tilværelsen der jeg tenker: Der ser jeg Gud.

*

Jeg synes altså at jeg ser spor av Gud mange steder. Hvordan kan jeg holde fast på alle disse impulsene? Det kan jeg gjøre fordi jeg tror at Gud er én.

(Jf. leseteksten fra 1. Korinterbrev 8:5-6, hvor Paulus skriver at «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.
          
Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.»)

Gud er ikke en stammegud. Gud er én, og Gud er Gud for alle, og alle er skapt i Guds bilde. Det betyr igjen at alt det som alle vi mennesker gjør, sier og er, på ulike måter kan speile den ene Gud som holder hele virkeligheten sammen.

Hadde det fantes mange guder, måtte vi sagt at de ulike religionene og virkelighetsforståelsene konkurrerte mot hverandre og var gjensidig utelukkende. Men sånn er det ikke, sier kirka. Gud er én, og Gud er alles Far, og alle er Gud barn. Alt det som alle vi mennesker gjør, sier og er, kan på ulike måter speile den ene Gud som holder alt sammen.

Det er jo dette vi lærer av Jesus også: At det guddommelige blir menneskelig. At menneskelivet er en refleks av evigheten. I Jesus blir Gud menneske. Det feira vi senest nå i jula. Da blir også det menneskelige guddommeliggjort. Menneskenes erfaring og den virkeligheten vi kaller Gud, er kobla sammen en gang for alle.

Derfor tenker altså jeg at vi kan lære av og ha glede av hele mangfoldet av menneskenes forsøk på å fortelle om og forstå de store sammenhengene i virkeligheten. Det gjelder i høyeste grad også kunsten. Dostojevskij og Lessing og Harry Potter og Ringenes Herre, dansemusikken og klassiske verk, billedkunst og poesi.

All slags menneskelig erfaring viser oss noe av hvem og hva Gud er. Noen ganger er det blanda opp med ting som overhodet ikke er Gud. Det er ikke alltid lett å vite forskjell. Men det er spennende å se og lete og forsøke å forstå. Og så er det trygt å vite at den ene Gud omfavner hele virkeligheten, uansett hvordan det blir og hva vi forstår.

Jeg tror altså at Jesus er en garantist for dette. Jeg leser alle andre fortellinger i lys av fortellingen om Jesus. Det er hva jeg legger i det å være kristen. Men det betyr ikke at alle andre fortellinger er lukket. Tvert imot: Det gjør at jeg kan lese både Bibelen (med alle dens kriker og kroker og irrganger) OG alle mulige andre fortellinger med nysgjerrighet og åpenhet. Jeg kan se etter spor av Gud der også, og finne ting som jeg kan ta med meg videre sammen med fortellingen om Jesus. Ting som jeg kjenner igjen om Jesus-aktige, så å si.

For jeg tror at Gud har blitt menneske. Jesus har vist oss Guds ansikt. Det gjør at vi kan tørre å lete etter glimt av Gud overalt. Gud har ikke forlatt oss. Gud har kommet nær. Den ene Gud er Gud for alle.

Jeg håper at 2022 blir et år fullt av inntrykk. Gode øyeblikk, fine fortellinger og artige historier. Jeg tror det går an å se noe av Gud i alt dette. Og så vil jeg fortsette å vende tilbake til fortellingen om Jesus, om han som bygde åpne fellesskap, helet det som var ødelagt, og som overgav seg til døden for slik å vise oss veien til livet.  

Det ble jo nesten en slags nyttårstale, dette. En programerklæring, på sett og vis. Det var nå det jeg ville si i dag. Tusen takk for at dere hørte på.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: