Om å være alene sammen

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 30. desember

Vi mennesker er flokkdyr. Vi er sosiale vesener, skapt og programmert til fellesskap. Vi klarer oss egentlig ikke alene, og vi vet det. Den dagen vi ble født, var noens armer der og tok imot oss. Hvis ikke, hadde vi ingen mulighet til å overleve den første dagen – eller de tusen neste. Overalt hvor mennesker trer fram, oppstår det fellesskap. Noen ganger er de flyktige, andre ganger varige, noen ganger er de ritualiserte og bestandige på tvers av generasjoner.

Samtidig er vi mennesker også grunnleggende alene. Vårt indre liv er egentlig bare tilgjengelig for oss selv. Våre innerste lengsler, drømmer og håp er skjult for omverdenen, og om vi forsøker å sette ord på våre fineste minner, er det som om de blir til støv på tunga. Mennesker har derfor, så lenge vi har forsøkt å sette ord på våre indre liv, stadig kommet tilbake til beskrivelser av en form for eksistensiell ensomhet.

Noen filosofer har til og med gått så langt som til å stille spørsmål ved om noe i det hele tatt finnes utenfor vår egen bevissthet. Hvordan kan jeg vite at de andre egentlig er som meg? Hvordan kan vi være sikre på at noe som ikke blir observert egentlig eksisterer? «Jeg tenker, altså er jeg!» konkluderte Descartes, men det neste steget – at noe utenfor jeg’et også er – er ikke nødvendigvis like enkelt å ta. I disse dager spiller den nyeste Matrix-filmen på kinoene, og enda flere vil komme ut av kinosalen med spørsmål om hva virkeligheten egentlig består i og om vi kan stole på det vi sanser, tenker og tror.

Det er fantastisk å være menneske. Det er edelt, det er tidvis både morsomt og deilig også. Men det er ikke til å komme fra at det også kan være ganske slitsomt. Og noen ganger kan den eksistensielle ensomheten bli overveldende.

På engelsk skjelner en mellom loneliness og solitude, mellom det å være ensom og det å være selvvalgt alene (solo). Slik får en fram at det er fullt mulig å være alene (lonely) midt i en gruppe mennesker. Ensomhet er noe som kan slå inn på alle slags tider og steder, også i jula.

Den julefortellingen som vi forteller i kirkene, handler om at Gud selv blir menneske. Kirka sier om Gud at Gud egentlig aldri er alene, fordi Gud er tre-enig, et fellesskap som transcenderer tid og rom. Men i jula brytes dette fellesskapet. Guds Sønn blir menneske. Da har menneskenes fellesskap blitt endret for alltid. Menneskeheten har blitt tilført en ny dimensjon: Det guddommelige. Men samtidig er nå Sønnen også henvist til menneskelivets ambivalens. Ja, det var hender der i stallen som tok imot Jesus, som svøpte ham og la ham i en krybbe. Det fantes kjærlighet der, et fang å ligge i, et bryst å die. Han ble tilbedt av gjetere og vismenn; slik oppsto nye fellesskap rundt ham. Men hvem visste egentlig hvordan Sønnen hadde det? Hva som rørte seg i ham? Hva han selv visste om sin egen plass i historien om Alt Som Er Til? At han en dag skulle rope i fortvilelse at Gud hadde forlatt ham?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med disse refleksjonene. Men jeg finner en slags trøst i å vite at jeg ikke er alene, heller ikke når jeg kommer i kontakt med eksistensiell ensomhet. Gud har også vært der. Det er det juleevangeliet sier. Og så minner jula oss om at hendene som tar omkring oss eller som stryker over oss, også kunne bære Gud-blant-oss. Det gir meg tilbake noe av troen på fellesskapene rundt oss, om ikke annet, selv etter et helt år med koronaavstand, alenetid og ensomhet. Vi er ikke alene, ikke engang når ingen andre vet.

Gledelig jul, alle sammen. Måtte det nye året bli et fellesskapets år for oss alle.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: