Om å bli menneske

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 16. desember under overskriften «Bli menneske!«

Mandag 6. desember ble Kim Friele bisatt fra Oslo domkirke. Gravferden ble holdt på statens regning og ble sendt direkte på NRK. Etter at minneord, sang og musikk var framført, holdt biskop Kari Veiteberg en preken som landet i disse vakre ordene:

Å være menneske er å vere annleis. Dette må vi ta med vidare og kjempe for i alle rom, her og der!

No i denne adventstida, når vi ser fram mot å feire at Gud blei menneske i ein stall, er det lett å tenke seg at «Gud» er eit ord på noko vi ikkje kjenner, men at «menneske», det veit vi jo godt kva er. Men kanskje heng spørsmåla om menneske og Gud saman? Eg trur vi må bruke dei erfaringane vi har gjort både for å finne ut meir av kva det er å vere menneske er og kven Gud er.

Gud blir menneske i Jesus, fødd fattig, æra av gjetarar, møtt av englar som seier «Frykt ikkje». Vi feirar Jesus, som åt og held seg med folk som var annleis, løvetannsbarn og utstøtte.

For kyrkja og for meg gir det også håp å tru at Jesus både viser oss kven Gud og kva menneske er. Og kva kjærleik er. Trua på Jesus formidlar nemleg eit håp om at kjærleiken er sterkare enn døden.

I 2007 gav Stefan Gustavsson ut ei bok som het Gjør som Gud – bli menneske. Jeg vet ikke hvor mye samklang det er mellom innholdet i den aktuelle boka og den prekenen biskop Kari holdt ved Kim Frieles båre, men tittelen på boka kunne stått som oppsummering av det jeg oppfatter var biskopens budskap. Innerst i religionene, som i kristendommen, finnes ikke bare spørsmålet om hvem Gud er, men også spørsmålet om hvem mennesket er, hvem vi selv er. Juleevangeliet er at Gud blir menneske, slik at mennesket kan vite at dets hverdag, dets erfaringer, har guddommelig interesse. Hverdagen er et hellig sted, og du kan vite at det finnes rom i universet for nettopp deg, akkurat den du er, slik du har vært og skal være.

Nå tenker jeg det passer å gi biskopens ord videre på vei inn i denne jula. Enda et år må vi feire jul med restriksjoner, bundet av sykdom og trussel mot vår sårbarhet. Men det finnes trøst i krybba. Barnet som ligger der, er sårbart. Men det er samtidig Immanuel, Gud med oss. Og når Gud har steget ned til menneskene, lever håpet om at vi skal bli løftet opp.

Gud jul, uansett hvor du er, hvem du er, og hvordan dagene dine ser ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: