Om tid og rom (3): Advent

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 2. desember

De to siste utgavene av Prestepreik har vært viet refleksjoner omkring tid og rom. Jeg har reflektert over kontinuerlig skapelse, om hellige rom og hellige steder, eksemplifisert ved kirkerom og kirkegårder, og om hellig tid, det vil si kirkeårskalender og helligdagssyklus. Forrige post pekte fram mot adventstida, som den gang fortsatt var halvannen uke unna.  Nå er adventstida i gang, og jeg vil avrunde denne lille tid-rom-serien med noen tanker om nettopp advent som uttrykk for hellig tid.

For nå er vi altså i gang med å telle søndager fram til jul. Fram til og med søndag 21. november skjedde tellingen av kirkesøndager – avstandsmarkører i tidsregninga – med pinse og treenighetssøndag som referanse. «Tjuefemte søndag i treenighetstiden» kunne vi for eksempel si, med referanse til at det var gått tjuefem uker siden pinsehelga. Første søndag i advent endres så perspektivet. Fra å ha referansepunktet bak oss ser vi nå framover, idet vi begynner å telle ned mot jula. Adventus domini, heter det på latin, Herrens komme! Vi teller uker og dager til Herren Jesu fødsel. Kalenderen fastsettes slik at vi får inn fire søndager før julehøytida tar til. Disse fire søndagene med ukene imellom utgjør til sammen adventstida.   

Nå har julebrusen vært å finne i butikkhyllene ei stund, og noen har rukket flere julebord allerede. Men skal vi være pinlig nøyaktige, eller tradisjonsbevisste om vi vil, så begynner strengt tatt ikke jula før natta mellom julaften og første juledag. Noen markerer fortsatt tidsskillet ved å hilse «God jul» før julaften og «Gledelig jul» fra og med juledag.

Julaften og juledag er datofaste, og faller dermed på ulike ukedager fra år til år. Dersom julaften faller på en søndag, blir denne søndagen fjerde søndag i advent. I så fall faller første søndag i advent så seint som 3. desember. Dersom julaften derimot er en lørdag (og juledag søndag), blir fjerde søndag i advent 18. desember, og første søndag i advent kommer så tidlig som 27. november. Med andre ord: Adventstida kan variere i lengde fra 22 til 28 dager. 

Parallelt med denne gamle måten å rigge og regne adventstida på, har vi skikken med adventskalendere eller julekalendere med 24 luker eller gaver, en for hver desemberdag fram til og med julaften. Noen år sammenfaller disse 24 dagene med adventstida, men slett ikke alltid. Denne tjuefiredagerskalenderen kan kanskje sees som en sekularisert utgave av adventstidsregninga, der datoene i kalenderen overstyrer den søndagsstyrte kalenderen. Julekalenderne med sine små gaver står også i en viss kontrast til den gamle forståelsen av adventstida i kirka, der advent er en litt alvorstung forberedelsestid til julefesten hvor en gjerne også skulle overholde ulike fastepraksiser. Der langfasten før påske varer 40 dager er adventstida (på sine 22 til 28 dager) en «litjfaste». Derfor er adventstidas liturgiske farge fiolett, fargen for bot og alvor, blanding av himmelens blå og leirjordas røde.

De siste årene har jeg oftere og oftere støtt på betegnelsen «Første advent» om dagen som markerer inngangen til advenstida. Jeg har etter hvert skjønt at dette kan komme av påvirkning fra svensk, der søndagene i adventstida noen ganger kort og godt benevnes som «första, andra, tredje och fjärde advent» etter folkelig skikk, selv om de korrekte navnene også i Sverige er «första söndagen i advent» og så videre. Selv synes jeg dette høres rart ut. Min første advent opplevde jeg i november og desember 1977 – da varte forresten adventstida i 28 dager – og nå er jeg i gang med min førtifemte advent. Skulle vi kalt første dagen i adventstida «første advent» burde mandagen etter vært andre advent, slik dagen etter første desember heter andre desember. Da burde vi vel tent alt fra tjueto til tjueåtte lys også, om vi skulle vært konsekvente.

Men så dårlig tid har vi ikke, at vi ikke kan nevne dagene ved deres rette navn. «Første søndag i advent», tenker jeg vi kan si, eller til og med «første søndag i adventstida». Så tenner vi lys, åpner adventskalenderne dag for dag, og gjør de forberedelsene vi skal fram mot festen og gleden som starter for fullt når kalenderen viser vi har lagt tjuefire desemberdager bak oss.

For øvrig har jeg allerede drukket julebrus. Jeg foretrekker Røros bryggeri sin. God advent!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: