Om tid og rom (2)

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 18. november

I forrige utgave av Prestepreik-spalten delte jeg noen betraktninger om tid og rom. Jeg viste til de to skapelsesberetningene som innleder den store fortellingen i Bibelen, og pekte på hvordan disse handler om nettopp de to nøkkelordene tid og rom. I den første skapelsesberetningen fyller Gud hele uka, hele kalenderen, all tilgjengelig tid, med sin skapende kreativitet. I den andre fortellingen fyller Gud rommet med sitt nærvær: Gud planter en hage, slipper løs paradiselver, plasserer mennesker i hagen og gir dem i oppgave å være gartnere, dyrke og passe hagen. For skapelsen er kontinuerlig, og skaperverket er i stadig endring. Menneskene kalles til å utforske skaperverket, passe på og glede seg over alt liv.

Til sammen danner disse to fortellingene en form for tid-rom-kontinuum, et utspent lerret som hele tilværelsen kan tegnes opp på. Om noen vil lese Einstein i dialog med Genesis 1-3, blir jeg gjerne med på det. Men her og nå tenker jeg å fortsette med noen litt mer hverdagslige betraktninger om tid og rom. For slik er det: De religiøse fortellingene omgir oss overalt, både i måten vi strukturerer rommet rundt oss på og i måten vi forholder oss til tida på.

Vi kan begynne med rommet. I Norge skal man ikke reise langt før man ser et kirketårn. Kirkehusene reiser seg i alle lokalsamfunn. Og selv om kirkene kan være innbyrdes nokså forskjellige, finner vi igjen de samme arkitektoniske symbolene i alle kirkerom: Et alter, en døpefont, benker, et orgel (eller et annet syngende instrument) og en gjennomgående akse som minner oss om at livet er en bevegelse, en pilegrimsreise. Ved alteret blir skillet mellom tid og evighet tynnere, utenfor kirkebygget ligger gjerne en kirkegård som minner oss om det samme, og ved inngangsdøra trer vi ut av hverdagen og inn i et annerledes rom, inn i et symbolunivers hvor bæresøylene er tro, håp og kjærlighet.

Slike rom finnes i alle slags religiøse tradisjoner. Jeg har selv besøkt både shinto-templer og moskeer og kjent på noe av den samme følelsen av transcendens. Og når jeg så går ut av disse rommene og tilbake til hverdagen, gjør det noe med opplevelsen min av rommene jeg ellers beveger meg i også. Jeg har fått en påminnelse om at evigheten ikke er langt unna noen av oss, uansett hvor vi er og hva vi foretar oss. Når jeg er på reise, trenger jeg ikke mer enn å se et kirkespir for å bli minnet på dette. Rommet, jorda og veien jeg går på er et hellig sted. 

Hva så med tida? De samme pekerne, de samme symbolene, finnes igjen også i kalenderen vår. Ukerytmen med arbeid og hvile har søndagen som omdreiningspunkt. I vår kulturkrets har denne dagen lenge vært markert som Herrens dag, som minnedagen for Jesu oppstandelse, den dagen som minner oss om at Gud har begynt arbeidet med å gjøre alle ting nye. De ulike søndagene har egne navn, sortert i en kirkårskalender, hvor en teller dager før og etter påskedagen – første søndag etter første søndag etter vårjevndøgn – og deler årets gang inn i soner, i perioder, med faste og forberedelse, fest og glede. Førti dager før påske finner vi askeonsdag, og søndagen før askeonsdag er fastelavnssøndag med boller og krem. Førti dager etter påske finner vi Kristi himmelfartsdag, ti dager etter der er det pinse. Dagene flytter rundt på datoer, men ligger alltid i samme avstand til den ene sentrale søndagen: Påskedag.

Om noen få dager skal vi igjen begynne å telle søndager. «Første søndag i advent» sier vi, og minner hverandre på søndagens rolle som milepæl, som avstandsmåler, langs vår reise igjennom tid og rom. Julaften og juledag kan falle på ulike ukedager, for de er datofaste, men adventstida justerer seg som et trekkspill alt etter hvor søndagene ligger. I år begynner vi allerede 28. november, og får ei god og lang adventstid på 27 dager fram til juledagen.

Jeg gleder meg til å tenne adventslysene. Den Gud som sa «Bli lys!» fyller fortsatt både tid og rom med sitt nærvær, sin skapende kreativitet og sin kjærlighet til alt det skapte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: