Om tid og rom

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 4. november

Jeg liker å lese. Noen bøker er fort lest og like fort glemt. Andre bøker vender jeg stadig tilbake til. Noen ganger leser jeg hele bøker om igjen, andre ganger er det enkeltpassasjer jeg tar for meg på nytt.

Jeg leser en del i Bibelen, naturligvis. Det hører liksom med til arbeidsbeskrivelsen også. Men det er ikke alle deler av Boka jeg har lest like nøye eller like mange ganger. Andre avsnitt kan jeg til gjengjeld så å si utenat, for eksempel de par-tre første sidene i Bibelen, altså de tre første kapitlene i Første Mosebok. Skapelsesberetningene slutter ikke å fascinere meg.

Når jeg akkurat omtalte skapelsesberetningene i flertall, var det ingen skrivefeil. Bibelen inneholder to slike fortellinger, og de er stilt side ved side, back-to-back, selv om de ikke samsvarer innbyrdes verken i kronologi eller framstilling ellers. Det at de som en gang i tiden skrev og traderte og redigerte sammen disse fortellingene gjorde nettopp det, altså lot to ulike fortellingen kommentere hverandre og utfylle hverandre, gir oss et tydelig signal om hva slags fortellinger dette er. De er ikke ment å framstå som referater av historiske hendelser. De er mytefortellinger, og myter fungerer best om de leses som bildefortellinger og gjerne også leses på metanivå. Sånn er det med åpningskapitlene i Bibelen også.

Den første fortellingen åpner med ordene «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Det aller første ordet som står i den hebraiske teksten, bereshit, betyr «i begynnelsen». Det er en tidsangivelse, som sier noe om tidens start, tidens opphav. Med det er grunntonen satt. Resten av beretningen er også bygd opp rundt nettopp tida som ledemotiv. Gud fyller alle ukas sju dager med sin skapende kreativitet, fortelles det. Eller sagt på en litt annen måte: Gud bruker all tilgjengelig tid til å rydde i kaos, til å drive ur-havet og Tomheten tilbake, og til å sortere lys og mørke, vann og tørt land, ild og is, tomhet og fylde, liv og død fra hverandre. Til slutt signer Gud den sjuende dagen som helligdagen. Budskapet i fortellingen synes å være at Gud er livets forsvarer, at Gud fyller tida med kontinuerlig skapelse, og at hvile er en gave.

Den andre fortellingen er ikke så mye temporært orientert som lokal. Her leser vi om en hage, og om mennesket som formes av jorda og som plasseres som gartner i hagen for å dyrke den og passe på den. Her flommer paradiselver ut over hele den kjente geografien, og her vandrer Gud omkring i hagen og søker å se mennesket ansikt til ansikt. Her er budskapet at Gud også er lokal, at mennesket er jordbundet og at ingen steder eller hendelser er Gud fremmed. 

Det hender jeg havner i samtaler med folk om hva skapelse egentlig er for noe. En del ser ut til å tro at det bibelske bildet av Gud som Skaper plasserer skapelsen i fortida, som en slags øyeblikkshendelse, og at den ikke har noe med den virkeligheten vi observerer rundt oss å gjøre. Det har jeg alltid syntes er en underlig tanke. Jeg kjenner mange kunstnere: Komponister. Malere. Forfattere. Kokkekunstnere. Det de alle har til felles, er at de bruker lang tid på å skape sine kunstverk. De former langsomt, det store bildet og detaljer om hverandre, og skaper kunst gjennom møysommelige prosesser. De ulike elementene skal tilpasses et hele. Skapelse er på mange måter en kontinuerlig prosess. Slik framstilles det også i Bibelen: Skapelsen er noe som fyller all tid og hele rommet, kontinuerlig og altomfattende. 

I teologien har man et gammelt uttrykk som heter creatio continua. Det betyr kontinuerlig skapelse. Det kjenner jeg igjen. Vi mennesker, for eksempel, formes ikke bare biologisk igjennom svangerskap og kroppslig vekst. Vi blir også til, som personer, kontinuerlig, litt etter litt, igjennom våre relasjoner, i møte med hverandre, gjennom kjærlighetens kraft. Jeg tenker at det gir god mening å tenke på dette som en form for skapelsesberetning, dette også.

Søndag er det Allehelgensdag. Da minnes vi alle dem som har trådt ut av tida. De har fortsatt rom i hjertene våre, og de har formet oss til de vi er. Derfor sier vi, som Gud: «Bli lys!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: