Om kjærlighet og rosa solbriller

Preken under konfirmasjon i Røros kirke lørdag 16. oktober 2021:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

De elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

(Matteus 28:16-20)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Kjære konfirmanter: Jeg begynner denne konfirmasjonsprekenen i dag med å ta på meg et par solbriller. Jeg vet ikke hvor tydelig det er for alle dere andre i kirka, men dere på første rad kan i hvert fall se at de har fargede glass. Rød farge, faktisk. Akkurat nå har hele Røros kirke, alle dere konfirmanter, ja, hele verden i grunnen, fått et rosaskjær. Det er faktisk ganske fint. 

Vi mennesker ser gjerne verden igjennom sånne filtre, som setter farge på tilværelsen og påvirker hvordan vi oppfatter virkeligheten rundt oss. La meg nevne et par eksempler på slike briller, eller filtre om du vil:

Eksempel nummer én – og jeg tror nok ganske mange her vil skjønne det jeg snakker om nå: Når du blir forelska i noen, da ser du liksom hele verden igjennom et filter av forelskelse. Altså, det er ikke nødvendigvis sånn alt rundt deg blir annerledes. Men den ene personen blir helt annerledes for deg enn alle andre. Og når den du er forelska i kommer nær deg, blir hele verden vakrere. Alt annet blir irrelevant. Alt handler bare om å være sammen med den som får hjertet ditt til å slå fortere. Det er som om hele verden får en annen farge. Kanskje til og med et rosaskjær, faktisk.

Men så er det jo samtidig gjerne sånn at Ikke alle andre ser akkurat det samme som du ser. De tenker kanskje at den personen du er betatt av, ikke er spesiell. Men for deg er den ene personen meninga med livet! Du ser hele verden igjennom et filter, og det filteret er forelskelsen din for akkurat den ene personen. Og det er jo så fint!

Og så eksempel nummer to, som nok også en god del av dere som er her i dag vil forstå: Det som skjer når vi bli foreldre. For da blir hele verden ny, hele verden blir annerledes. Vi prioriterer annerledes. Vi bruker tida vår annerledes. Vi setter oss helt andre mål, vi snur opp-ned på verdiene våre. Når du får et barn lagt i armene dine, ser du hele verden gjennom et filter, og det filteret er kjærligheten til det barnet som du bærer på armen din.

II

Begge disse eksemplene handler egentlig om det samme. For de handler jo om kjærlighet, begge de to eksemplene. Og det er veldig fint når ting er sånn, når kjærligheten fungerer som et filter vi ser verden igjennom. Da blir verden et bedre sted, for oss og for andre.

De av oss som har arbeidet med perlene i Kristuskransen dette siste året har snakka en del om dette, at også kjærligheten har en kilde utenfor oss selv. Kristuskransen har to røde perler for kjærligheten. De handler om at kjærlighet både er noe vi får, og noe vi gir videre.

Kjære konfirmanter: I dag er dere omgitt av kjærlighet på alle kanter. Vi som er her i kirka i dag, vi som skal feire dere resten av denne dagen, vi er her fordi vi er så veldig, veldig glade i dere. Vi ser dere alle sammen gjennom et rosa filter i dag, et kjærlighetsfilter. Det håper jeg dere vil merke.

Du som er konfirmant, er omgitt av kjærlighet på alle kanter. Jeg håper denne dagen bekrefter det for deg: Du er elsket! Det finnes ingen som deg. Verden ser annerledes ut fordi du er til.

III

Sånn. Nå skal jeg ta av de rosa-røde solbrillene. Det er ikke fordi jeg er ferdig å snakke om kjærligheten. For det blir vi aldri, tror jeg. Men jeg tar dem av fordi jeg har lyst til å se de hvite kappene deres, ikke i rosaskjær, men som lysende hvite. 

Den hvite kappen du har på deg er nemlig et slags filter den også. Den er hvit på samme måte som dåpskjolen er det, eller slik som prestens kappe er. Og alle disse lysende hvite plaggene står for det samme. De handler om at vi har kledd på oss fortellingen om Jesus.

Jesus-fortellingen er også en fortelling om kjærlighet. I kirka tror vi og sier vi at Gud ser verden annerledes, fordi Guds Sønn ble født som et menneske blant oss og knytta seg til oss og ble en av oss. Levde med oss, døde for oss og sto opp for oss. Derfor sier Gud til og med til oss, gjennom Jesus: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

IV

Om en liten stund skal Snorre Ryen Tøndel synge for oss. Han skal synge Besvärjelse av Oscar Danielson. Vi har trykt hele teksten i programmet, så dere kan ta den med dere herfra. Det er en sang som handler om foreldres kjærlighet til sine barn. «Vi kommer elska dig då», synges det, om igjen og om igjen. Vi skal elske deg uansett, igjennom alt, i alle livsfaser. Jeg håper dere vil lytt til sangen, ta den inn i hjertet. Det er en hilsen til deg fra oss som står rundt deg.

Men det er også en hilsen til deg fra Gud, som velsignet deg den dagen du ble døpt, og som har lovet deg å være med deg alle dager inntil verdens ende. Og som sier til deg: Min dør står alltid åpen. Du kan alltid komme hjem hit, akkurat når du vil. Og du skal vite: Du er elsket. Og det er nok.

Men det kommer alltid finnas dom, som vill sätta dig på plats
och dom, som vill tala om, att du är ingenting värd
men då minns du vad vi sagt, och du vet att dom har fel,
du kommer inte höra på, du kommer vända dig och gå.

Jag lägger handen mot din kind, mina läppar mot din panna,
och jag viskar några ord, som du inte kan förstå,
men som ska skydda dig ändå.

Den dagen du ble døpt, ble du tegna med korstegnet. Og presten sa til deg, som en hilsen fra Gud: «Jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.» Det er slike ord som vi ikke helt forstår, men som vi tror ligger som en beskyttelse over hjertene våre, og som et tegn på at vi er elsket gjennom alt.

Jeg håper dere kjenner at det er masse kjærlighet i dette rommet i dag. At vi som er her, er glade i dere. At dere er elska. Og at det er mange her som vil passe på deg, som vil stille opp for deg, og som vil ta imot deg når du trenger det.

V

Og så tror jeg altså at all denne kjærligheten kommer fra samme sted: At den kommer fra den Gud som har skapt oss, alle sammen, og som har skapt deg, og som elsker oss alle, og som elsker akkurat deg med en kjærlighet som er sterkere enn døden.

Gud kaller deg til kjærlighet, og til å gjøre godt for folk rundt deg. Gud kaller deg til å være en god venn. Til å være nysgjerrig og utforske, til å leke og til å lære og til å utfordre. Til å gjøre verden til et enda litt bedre sted, rett og slett.

Jag viskar nogra ord som ska skydda dig ändå — Jeg håper du vil huske denne dagen som en dag med slike ord og slike tegn og slike påminnelser. At du vil huske den som en dag da du kjente at det finnes kjærlighet i verden. At det er mange som er glad i deg. At du er elsket, slik som du er.

Og så håper jeg du vil tenke at Gud ser på deg gjennom et sånt solbrille-rødrosa filter av kjærlighet, og at Gud sier til deg: Uansett hvor du går, uansett hva som skjer, uansett hvordan livet ditt blir:

«Vi kommer elska dig endå».

Kjære konfirmanter: Gratulerer med dagen.

Ett svar til “Om kjærlighet og rosa solbriller”

  1. Her er hele teksten til «Besvärjelse» (Oscar Danielson) som det henvises til i prekenen:

    Du kommer resa dig och gå. Du kommer lära dig mitt namn.
    Det kommer tidvis att bli svårt. Det blir kallt, och åskan kommer gå.
    Men jag ska gnugga dig varm, jag ska viska ditt namn, du ska somna i min famn.
    Vi kommer att älska dig då

    Och det kommer att bli tjat, och vi kommer säga nej.
    Du kommer smälla i dörrar, och skrika: jag hatar dig!
    Det blir många hårda ord när du sätter oss på prov, för att se om vi står kvar.
    Vi kommer att älska dig då.

    Och så kommer det en dag, när någon sliter ditt hjärta itu.
    Du gråter på ditt rum, och vi undrar: vad gör vi nu?
    För den tröst som vi vill ge, den vill du inte ha.
    Du kommer vända dig bort, du kommer be oss att gå,
    och vi, vi kommer att älska dig då.

    Du växer och blir stor. Och en dag är du längre än jag.
    Hittar nån annanstans att bo. Det är tyst, ditt rum står tomt.
    Vi ställer in nåt gamalt skräp,
    och blir sittande en stund, och tänker tillbaks.
    Vi kommer att älska dig då.

    Men det kommer alltid finnas dom, som vill sätta dig på plats
    och dom, som vill tala om, att du är ingenting värd
    men då minns du vad vi sagt, och du vet att dom har fel,
    du kommer inte höra på, du kommer vända dig och gå.

    Och vi ska följa dina spår; vi vill veta vad du gör, och hur det går,
    och sen efter några år, sitter vi barnvakt så ofta vi får
    och vi är stolta, kan du tro, stolta som få, när vi ser dig med dem små.
    Vi kommer älska dig då.

    Och så en mörk och kulen höst, när din far är gammal och mor är trött,
    då tar du dig tid, kommer över nån söndag med en flaska vin,
    du gör vinter i vår trädgård, mens vi sitter och ser på.
    Och sen äter vi en bit.
    Vi kommer älska dig då.

    Jag lägger handen mot din kind, mina läppar mot din panna,
    och jag viskar några ord, som du inte kan förstå,
    men som ska skydda dig ändå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: