Om den sterkeste kraften

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom torsdag 8. juli.

Plutselig lå den der, midt på turstien: Kampesteinen. Den var på flere kubikkmeter, og hadde kommet ned fra fjellsida til høyre fra flere meters høyde. Kraften i fallet hadde vært nok til å kløyve steinblokka i to. Bruddflatene var klart synlige. Fallet måtte ha skjedd relativt nylig, for den lå der ikke forrige gang vi gikk samme løypa, det var elleveåringen og jeg enige om.

Så da ble det til at vi snakket om steinen mens vi gikk videre på vår vei mot toppen. Hva slags krefter var det egentlig som kunne ha satt steinen i bevegelse? Hvorfor hadde den løsnet fra fjellet og kommet styrtende nedover langs bergveggen?

Elleveåringen antok det var vannet som hadde skylda, enten i form av flom eller – kanskje aller helst – i form av is. For vannet utvider seg når det fryser, det hadde hun lært, og da kan det sprenge store sprekker selv i harde fjellet. Slik kunne steinen ha løsna. Men så da? Hva slags kraft er det som gjør at vannet renner, at det er i bevegelse, at det søker nedover, fyller sprekker og kløfter og bryter demninger og barrierer i stykker?

Tyngdekraften. Det er en voldsom kraft. Elleveåringen visste det også. Uten den ville vi blitt slynget av gårde fra kloden, men tyngdekraften trekker til seg og er helt avgjørende for livet på jorda. Det snakket vi også om, og jeg forklarte så godt jeg kunne at tyngdekraften er en så viktig kraft at jeg til og med lærte på skolen at den var en av de fire fundamentale kreftene i standardmodellen, sammen med elektromagnetisme og den svake og den sterke kjernekraften.

Så snakket vi litt om kjernekraft, om mulighetene som ligger der dersom vi klarer å temme den som energikilde, og om hvor destruktive krefter som kan utløses av relativt lite materie i en atombombe. Elleveåringen har vært i Hiroshima, så dette visste hun noe om.

Men hvilken kraft er egentlig den sterkeste? Det funderte vi litt på, der vi klatret mot toppen, motarbeidet tyngdekraften tilstrekkelig til at vi fikk forflytta oss oppover mot utsiktspunktet.

Vi snakket om det større bildet. At universet er så stort at vi ikke kan forstå det, og at vi er bittesmå støvkorn på en bitteliten planet i et enormt rom. Vi snakket om at avstandene i grunnen er like enorme også når vi zoomer inn på detaljene i det som er mindre enn oss: De minste tingene i virkeligheten er så små at vi heller ikke kan se det for oss eller forstå det. Vi mennesker er på sett og vis nokså middelmådige: Det er mye over oss vi ikke kan forstå eller ta inn, og samtidig er det mye under oss vi heller ikke er i stand til å se og gjøre noe med. Vi lever livene våre i en mellomsone; vi kan se et utsnitt av det elektromagnetiske fargespekteret, i en viss høyde, med et visst detaljnivå, innenfor et relativt kort tidsvindu. For det er bare å innse det: Selv et liv på hundre år er bare et blaff i Historien Om Alt. Middelmådige, altså.

Og likevel, sa elleveåringen, likevel kan vi snakke om disse tingene på en slik måte at vi både forstår ganske mye av universet og slik at vi forstår hverandre, eller i hvert fall tror at vi forstår hverandre. Ja, sa jeg, vi tror vi forstår hverandre, og når vi ser inn i en annens øyne, ser vi i grunnen et helt univers der også. Der er det også uendelig mye vi ikke vet eller forstår. Er det ikke veldig rart at vi forstår hverandre ganske godt likevel?

Så vi funderte litt på det, om det ikke er her vi er på sporet av den sterkeste kraften i universet. Språket, eller bevisstheten, eller evnen til å forstå et annet menneske. Empati. Eller kjærlighet. Ja, kjærligheten er sterkest, mente elleveåringen, for den får oss til å danne fellesskap. Og sammen forstår vi enda mer. Vi klarer til og med å lage vaksiner mot covid-19 på mindre enn et år. Ja, sa jeg. Kjærligheten er kanskje til og med sterkere enn døden. Det sier vi i kirka.

Vi ruslet nedover stien igjen, mens vi holdt hverandre i hendene. Kampesteinen lå der ennå.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s