Om å be (om Guds godhet)

Preken i Glåmos kirke, søndag 9. mai 2021 (6. søndag i påsketiden).

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

(Matt 7:7-12)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Be, så skal dere få! sier Jesus. Nettopp bønn, det å be, går igjen i to av de tre tekstene vi har lest i dag, sammen med tanken om Guds godhet mot den som ber. Og Guds godhet finner vi igjen overalt.

Den første teksten vi leste, fra Daniels bok (Dan 9:17-19), var et utdrag av en bønn som profeten Daniel ba mens han var i eksil i Babylon. Motivasjonen for bønnen var tempelet i Jerusalem, som på den tiden lå i ruiner etter at babylonerkongen Nebukadnesar hadde svidd byen og helligdommen av. Daniel ba om at Gud måtte gripe inn og gi folket mulighet til å bygge opp byen og helligdommen igjen. «For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt!», ber Daniel.

Så fulgte en tekst fra 3. Johannesbrev (v. 11) med en oppfordring om å gjøre det gode, ettersom Gud er god. Og så til slutt leste vi altså fra Matteusevangeliet, fra Bergprekenen, der Jesus sier vi skal be, så skal vi få, at vi skal lete, så skal vi finne, og at vi skal banke på, så skal det lukkes opp for oss. Så fortsetter han med å si at Gud er god – der er han altså enig med brevskriveren Johannes – og at vi skal la oss motivere av Guds godhet. Og til slutt sier han de ordene som vi også kjenner som «Den gyldne regel», om at alt det vi vil at andre skal gjøre mot oss, det skal også vi gjøre mot dem.

II

Hvis vi nå går tilbake til profeten Daniel først, så ber han altså for tempelet i Jerusalem. Denne bygningen var nasjonalhelligdom i det gamle jødiske riket. Tempelet var sentrum i den jødiske religionen, og det var også på mange måter det politiske sentrum i riket der det lå i hovedstaden Jerusalem.

Vi kan til og med gå så langt som å si at for menneskene som bodde og levde i og rundt Jerusalem den gangen, var tempelet et sted hvor himmelen berørte jorda. Tempelet var Guds eget hus, og den som gikk inn på tempelområdet gikk ut av tida, på sett og vis, og inn i et rom som var preget av evigheten. Der så en for seg at Gud hadde sin trone, og i tempelet var det Guds vilje som gjaldt. Guds hus, Guds rike og Guds gode vilje for menneskene gikk opp i en større enhet. Denne enheten kan vi gjerne kalle for Guds himmel.

Jeg tror dette kan være et godt utgangspunkt for å forsøke å si noe om hva bønn er for noe. For profeten Daniel ber altså om at denne virkeligheten må bli (nettopp) virkelig igjen. Og Jesus underviser disiplene sine om at de skal be, for at de igjennom bønnen skal bli koblet på Guds gode vilje for menneskene. Det er som Johannes skriver i brevet sitt: «Ta det gode til forbilde! Den som gjør det gode, er av Gud.»

Og hva slags bilde tegner disse tekstene av Guds godhet? Jesus sier det best, synes jeg:

«Hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om et brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde – jo takk, Jesus! – når selv dere, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» Og: «Den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.»

III

I dag har vi sunget i en salme:

Det er svar underveis, engler kommer med bud,
om det drøyer, det fram dog skal nå!
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Og et annet sted, i samme salmen:

Om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.

Er dette en presis beskrivelse av virkeligheten? Ikke nødvendigvis av den virkeligheten vi erfarer her på jorda. Vi håper på og ber om mange ting, uten at det blir slik vi hadde håpt. Men det som Jesus altså sier i dag, er at det skjer likevel. Det finnes et «himlens bønnesvar». For i Guds himmel, der er virkeligheten slik som vi ser for oss når vi ber. Der er ingen av de vi er glade i syke. Der blir ingen mobbet eller trakassert. Der vinner godheten over alt vondt og vanskelig.

Derfor: Når vi ber, da øver vi oss på å ta noe av himmelen ned på jorda. Den som ber, forsøker ikke nødvendigvis å forandre verden rundt seg, i hvert fall ikke i ett nå, i et slags magisk øyeblikk. Men hun er åpen for å forandre verden inni seg. Og den som ber, formes rett og slett for evigheten. Slik Gud er god, skal vi formes av det gode. Det skjer når vi ber – sier Jesus.

Derfor er det viktig at noen ber. Det minner oss om hvor vi er på vei. Vi er på vei til Guds evighet. Og Guds evighet er et sted hvor alle får, et sted hvor alle skal bli funnet, et sted som står åpent for alle.

IV

Hvordan kan vi be?

Det finnes mange måter å be på. Vi kan gå til messe, slik som i dag. Gudstjenesten består i det store og hele av bønn. Eller vi kan lese eller synge salmer, enten fra Norsk salmebok eller fra Salmenes bok i Bibelen. Mange salmer er formet som bønn. Eller vi kan lese eller synge tidebønner, altså faste bønner til faste tider på døgnet. Det finnes mange bøker med slike bønnetekster. Eller vi kan be ved hjelp av en bønnekrans, for eksempel Kristuskransen som vi bruker i konfirmasjonstida i menighetene hos oss. Eller vi kan tenne lys, enten i lysgloben i kirka, der vi bor eller når vi er på besøk et sted. Eller, andre slags lys, som adventslysene – og da synger vi gjerne sanger om den virkeligheten vi håper på og ber om, slik som «Tenn lys!» som vi gjerne synger i adventstida hos oss – eller regnbuelysene som vi tenner i fastetida mens vi ber om en lysere og mer rettferdig verden. Den som vil vite mer om regnbuelysene, kan se de videoene vi la ut på menighetens Facebook-side i fastetida i år. Eller vi kan be bordbønn, enten lest eller sunget, eller aftenbønn også det lest eller sunget.

Eller vi kan, rett og slett, bare bruke egne ord, be fritt, øse ut hjertet vårt for Gud. Eller vi kan be uten ord, se for oss bilder, meditere eller være kontemplative, som det gjerne heter.

Men aller helst kan vi vel rett og slett bare be Fadervår. Det var den bønnen Jesus lærte disiplene sine å be. Der ber vi, blant annet, «La din vilje skje, på jorden slik som i himmelen.» Det er langt på vei dagens preken oppsummert: Guds vilje skjer i himmelen. Der er alt bare godt, og den virkeligheten omfavner alle. Når vi ber, tar vi litt av denne virkeligheten ned på jorda og inn i livene våre.

V

Jeg tror utgangspunktet vårt skal være dette: Gud vil oss bare godt. Guds gode vilje omfatter alle mennesker. Guds himmel er det stedet hvor alle livstråder skal samles. Alle som leter, skal finne. Alle som banker på, skal det bli lukket opp for. Det er dette vi skal be om, i trygg forvissning, som de gamle ville sagt, om at vi skal få del i det en dag, en gang, ei tid, et sted.

Og så kalles vi til å leve ut denne visjonen også her i tida. Vi skal ha det gode til forbilde. Vi skal gjøre godt mot alle, slik vi ønsker å bli møtt selv. Og vi skal takke og be, og midt i alt gi Gud ære.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s