Om sang, solidaritet og fellesskap

Her kan du lese manus til prekenen jeg holdt under Falkbergetmessen i Røros kirke 1. mai 2021. Gratulerer med dagen!


Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Jesus sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»

(Lukas 14:12-14)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

Vi har lest tre sterke og klare bibeltekster i dag, som alle handler om rettferdighet og likebehandling. Om vi skal bruke et noe mer politisk språk, kan vi si at det er bibeltekster om grenseløs solidaritet.

Profeten Amos (Amos 8:4-7) uttaler domsord over alle dem som utnytter andre ved handel, de som snyter og svindler til seg verdier og blakker den utsatte for penger. Jakob, Jesu bror, (Jakob 2:1-9) skriver om likebehandling blant menighetens medlemmer, om at den som tror på vår Herre Jesus Kristus ikke kan gjøre forskjell på folk, og om hvordan fristelsen til å gjøre mer stas på den rike enn på den fattige er en alvorlig synd. Og så, til slutt, hørte vi Jesu formaning om å leve raust og åpent, og fordele ut det du eier og disponerer slik at det også kommer de fattige og utstøtte til gode.

Og så konkluderer Jesus med at dette er lykken i livet. For selv om den som får sitte til bords hos deg ikke kan invitere deg tilbake, så er dere invitert til det samme festmåltidet hos Gud. «Da er du lykkelig! Du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde», sier han. Logikken synes å være at Gud er den som gir til alle det de ikke selv har opptjent eller fortjent. Gud behandler alle likt, og Gud vil samle alle hos seg, enten de er fattige eller rike, syke eller friske, utenfor eller innenfor, avmektige eller mektige i dette livet. Derfor er det også slik at det å kunne se den andre i øynene over bordet, det er en forsmak på himmelen.

Essensen av dette finnes også i det kjente diktet «En hustavle», skrevet av Arnulf Øverland:

Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

II

Den visjonen som tegnes av virkeligheten igjennom disse tekstene, hva skal vi si om den? Kjenner vi den igjen? I glimt gjør vi nok det. Det hender vi kjenner på lykke, vi også, kjenner oss salige nærmest.  Og vi forsøker da virkelig å bygge nettopp et slikt samfunn som det vi snakker om her, et samfunn bygd på frihet, likhet og brorskap, et samfunn preget av solidaritet og likebehandling.

Så finnes det ikke noe politisk parti som kan påberope seg eksklusiv status som forvaltere av Guds rike på jord. Alle partiprogram har sine feil, mangler, fallgruver og snublesteiner. Men vi må forsøke likevel, langs de linjer hvor vi selv synes vi kjenner igjen disse visjonene på tydeligst vis. Og i dag, på arbeidernes dag, skal vi ikke nøle med å løfte fram solidaritet som det hedersordet det er, og minne hverandre om at livet handler om mer enn å samle seg skatter i bankbokser.

III

Finnes det så noen andre steder i livet hvor disse motivene er mer til stede enn andre? Jeg vil ta en liten avstikker nå, inn i et annet felt enn politikken. La oss snakke om musikken.

De siste månedene har jeg bare blitt enda mer opptatt av musikkens plass i menneskenes liv. Dels fordi det er lengre mellom kulturarrangementene nå for tida, slik at det går lang tid mellom hver gang vi virkelig får nyte musikkopplevelser. Men dels også fordi det er noe med selve musikken som rett og slett handler om fellesskap, og fordi dette fellesskapet er helt aldeles grenseløst.

Det starter allerede med den første tone. Når vi hører én tone klinger for seg selv, da er det nemlig ikke bare én tone som klinger. I alle toner finnes det overtoner, som vibrerer med og tilfører dybde og klang. Og i det øyeblikk flere stemmer synger sammen eller flere toner spilles samtidig, kommer nettopp mellomrommet mellom tonene i spill. Det er der det aller mest spennende skjer: I rommet mellom tonene, i akkordene, i klangene. Musikk er i seg selv et bilde på fellesskap, et fellesskap hvor ulikhet og mangfold kommer til sin rett, samtidig som det er likhet og samhold i klangbildet, i måten tonene og instrumentene samhandler på.

Jeg har kjent det såpass mange ganger selv at jeg tør å si det: Det finnes knapt noe fellesskap som overgår det å synge i kor. Når stemmene løfter seg sammen, og summen av delene blir større enn helheten, da hender det rett som det er at det kjennes som om en flik av himmelen har ramla ned på jorda.

IV

Kirka synger. Det gjør den for å bygge fellesskap. Enhver gudstjeneste er en musisk erfaring.

De siste månedene har vi også fått kjenne på smerten over å bli fratatt musikken som vei til samhandling og fellesskap. På grunn av strenge smittevernregler må vi holde minst to meter avstand ved allsang. Dette er ikke alltid mulig å få til. Særlig i forbindelse med begravelser må vi rett som det er si at i dag kan vi ikke synge ilag, bare noen av oss kan være forsangere, resten må bare lytte. Og det er ikke det samme som å synge sammen, det kan jeg love dere.

Kirka er ikke alene om å leve med musikken på denne måten. Det er bare å minne om hvilken rolle sangen har spilt i for eksempel arbeiderbevegelsen. Arbeidersangene var og er en helt egen sjanger, som skulle skape fellesskap internt i gruppa, i bevegelsen. De siste årene har jeg hatt flere samtaler med folk i rørsla som kjenner på smerten over dette: Vi synger ikke lenger! Skal tro hva det gjør med fellesskapet over tid? Det er fint å høre på solister også, for all del, men det er faktisk noe annet å synge sammen. Det bidrar til en helt annen følelse av samhold. Og er vi mange nok som synger ilag, kan vi alle synge med med den stemmen vi har, uten forbehold. Den som ikke nødvendigvis treffer toner holdes oppe av de med sterkere stemme, og kan kjenne hvordan hjertet banker i takt med musikken. Jeg synes det er et godt bilde på solidaritet, og på hva slags samfunn vi drømmer om.

V

Johan Falkberget er også opptatt av musikkens kraft og plass i menneskenes hverdagsliv og samfunnslivet. Det aner meg at han må ha kjent på noe av denne musikkens mystiske kraft selv.

Nå er det ikke rom for noen utførlig studie av dette motivet i dag. Så dette blir bare noen skissemessige og foreløpige tanker. Men la oss for eksempel ta for oss Den fjerde nattevakt. Der møter vi Ol-Kanelesa, spellemann og klokker, som spiller til dans om natta og er kirkesanger om dagen. Ved det første møte mellom klokker og prest, skildrer Falkberget hvordan rommet preges av nærværet av spillemannens fele som han har med seg. Det er noen dype strenger som kommer i bevegelse i sinnene deres. Senere følger vi de to til Arvedals gruve, og til korandakt der, hvor vi også aner noe om musikkens plass ved slitet i gruvene. Tonen i prestens hjerte stemmes gradvis om.

I Nattens brød-syklusen er musikkens plass enda mer gjennomgående. En ting er alle salmeversene som Falkberget har spredt utover i firebindsverket, tekster han selv har diktet og som vi, som lesere, skal forstå at synges. De er ladet med livsvisdom og eksistensiell lengsel. Og så leser vi videre om Pistolen, eller Pedro som han etter hvert også bare blir hetende, og om sangstemmen hans, som tar ham helt til katedralskolemiljøet i Trondheim, men også tilbake til miljøet rundt Cornelia smeltehytte, og om hvordan han kan synge slik at arbeiderne der kjenner seg sett, forstått og løftet opp.

La meg bare kort gjenta de linjene vi allerede har lest til samlingsbønn, disse salmelinjene fra Nattens brød som er som et ekko av dagens evangelietekst om alle mennesker som samles ved det samme bordet:

Vi se en liden Skare gå
med Stav og Krykker frem
til Kongesønnens bord;
de have Bryllupsklædning på!
O, salig alle dem
der hørte Kongens Ord.

Kanskje aller mest spennende er likevel den rollen musikken har i Christianus Sextus. For der møter vi altså en organist, en som også reflekterer over musikkens plass i hans eget liv. I det følgende lener jeg meg på (og siterer tidvis også fra) et foredrag som Roar Sundt holdt for en tid siden, hvor han snakket om Adam Salomon Dopp, degradert bergløytnant, svermerisk impulsiv, i stadig kamp med seg selv, ærgjerrig og velutrustet, og samtidig en søkende kunstnerisk sjel med et impulsivt gemytt. Mathias Volqvartz Brun skal være modellen til bergløytnant og organist Adam Salomon Doppi trilogien Christianus Sextus.

Om Adam Salomon Dopp leser vi at hans fromme mor hadde betalt Adam Salomons opplæring i «den kongelige kunst» ved orgelmusikkens garnison i Flensburg. Og vi leser flere steder at når verden går ham imot, er det musikken som utløser følelsene og fornyer livsmotet. Han går inn i kirka – den gamle kirka på Røros, altså – og spiller på kirkas orgel. Her må vi altså legge til at det instrumentet som står her framme i kirka, barokkorgelet over alteret, er fra 1742 (minst, kanskje er det enda eldre!) og sto i den gamle kirka før det ble flyttet inn i hit i dette rommet da Bergstadens Ziir sto ferdig i 1784. Det formidler altså noe av det samme som det instrumentet Dopp skal ha spilt på ifølge Falkberget, selv om handlingen i Sextus-bøkene nok er lagt enda litt tidligere på 1700-tallet. (Skjønt: Mathias Volqvartz Brun, Adam Salomon Dopps levende forbilde, levde fra 1702 til 1761, og spilte derfor også etter hva jeg kan forstå på dette barokkorgelet da han var organist i Røros kirke.)

Falkberget var alltid svært nøye med detaljene. Vi vet derfor at opplysningene som blir brukt i skildringen av Adam Salomon Dopps musikalske side fra forfatterens side er ment å være like sanne og etterrettelige som de gruvehistoriske opplysningene. I Adam Salomons repertoar finner vi blant andre den engelske komponisten John Dowland (1563-1626). Han var i åtte år knyttet til Christian IV’s hoff, og skrev der noen av sine mest berømte verker. Dowland spillte lutt, men de fleste av sangene hans er også bevart i en firstemmig form, noe som gjorde dem lett overførbare til orgel eller klaver.

Om litt skal vi få høre en av komposisjonene til Dowland. Dette er altså ett av stykkene som, ifølge Falkberget, utløser følelsene og fornyer livsmotet til Adam Salomon Dopp.

Så vet vi som har lest Christianus Sextus at Dopp ikke nødvendigvis er et forbilde på solidaritet og rettferdighet. Falkberget gir mye plass til konflikten mellom ham og Peder Monsen Ruglsjøen og spørsmålet om hvem som er den rette malmfinneren og rettighetshaveren på Sextus. Der er det mange dissonanser som må løses opp før harmonien atter kan senke seg. Men det er kanskje mulig å tenke seg at musikken kommer Dopp til hjelp nettopp i dette sjelelige gruvearbeidet også.

For oss er det imidlertid noen andre toner vi skal lytte etter i dag. Kan musikken, enten det nå er orgelets toner eller salmesangen, inspirere oss til fornyet samhold, til solidaritet, til arbeid for rettferdighet, for frihet, likhet og brorskap? Den beste veien til målet gir seg ikke alltid selv. Men jeg har trua på musikken, på samklangen, på stemmer som finner ilag, og på opplevelsen av fellesskap, av at vi faktisk er avhengig av hverandre. Ja, det tror jeg på. Og jeg har en sterk mistanke om at Johan Falkberget gjorde det også.

Og så tror jeg faktisk at sangen og musikken blir en viktig del av det som skal skje i oppstandelsen fra de døde, den som Jesus forteller om, der de som hadde mye og de som hadde lite skal samles ved samme bord og dele godene seg imellom, slik vi også kalles til å gjøre det her på jorda. Den visjonen skal få klinge i dette rommet også, både i dag og ellers.

Sammen med den verdensvide kirke,
sammen med alle som håper på rettferdighet,
synger vi og sier vi:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
som var og er og blir én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.

Ett svar til “Om sang, solidaritet og fellesskap”

  1. Forbønn (i fire himmelretninger)

    I
    Gode Gud,
    du som ser.
    Vi vender oss mot øst og ber
    for tekstilarbeidere i Bangladesh,
    for elektronikkarbeidere i Kina,
    for arbeidsledige i Japan
    og for alle andre som lever som ofre
    for undertrykkende økonomiske strukturer.
    Hjelp oss å kjempe for rettferdighet for alle.
    Gud, vi ber.

    II
    Gode Gud,
    du som ser.
    Vi vender oss mot vest og ber
    for alle som kjemper med fortvilelse.
    Vi ber for alle dem som søker å avsløre falske nyheter,
    for dem som argumenterer mot konspirasjonsteorier,
    og for dem som står opp mot rasismens menneskeforakt.
    Vi ber om en verden
    hvor hederlig arbeid og kunnskap og åpenhet
    løftes opp over kjendisfaktor og lettvintheter.
    Gud, vi ber.

    III
    Gode Gud,
    du som ser.
    Vi vender oss mot sør og ber
    for alle som kjemper mot koronavirusets herjinger
    i Brasil, i Peru og i India,
    og i flyktningleire i Syria.
    Vi ber for arbeidet for en rettferdig fordeling
    av vaksiner og medisinsk krisehjelp.
    Hjelp oss å være åpne for andre,
    også når det koster.
    Gud, vi ber.

    IV
    Gode Gud,
    du som ser.
    Vi vender oss mot nord og ber
    for alle som er fanget i forbrukersamfunnets garn.
    Vi ber om evne og vilje til å dele
    mer enn å sikre oss selv,
    og til å bevare, ikke bare forbruke.
    Hjelp oss å trygge framtid og fellesskap.
    Gud, vi ber.

    V
    Gode Gud,
    du som ser.
    Vi vender oss til hverandre og ber:
    Åpne våre øyne,
    så vi ser at vi er søsken
    på tvers av alt som ellers skiller oss.
    Minn oss på de ord du gav oss gjennom Jesus:
    «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken,
    har dere gjort mot meg.»
    Gud, vi ber.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s