Om Maria, kirkas førstekantor

Preken under festspillgudstjeneste i Røros kirke, Maria budskapsdag 21. mars 2021:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:

Da sa Maria:

«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
          
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
          
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
          
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
          
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

(Luk 1:46-55)

Slik lyder det hellige evangelium. 

I

Den fyrste song eg høyra fekk
var mor si song ved vogga.
Dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.

Slik skrev, for ikke å si sang, Per Sivle om si syngende mor. I dag passer det å begynne akkurat her, synes jeg: Ved vogga, og med ei syngende mor. For i dag er det Maria budskaps dag, og vi hører om Maria som synger om og for den sønnen hun skal føde.

Maria, Jesu mor, gudefødersken. Hun sang for gutten sin. Det kan vi være sikre på, i hvert fall dersom vi velger å stole på det evangelisten Lukas forteller oss. For i dag beskriver han altså hvordan Maria bryter ut i sang som reaksjon på dette at hun venter barn. Og dersom Maria var ei som sang i møte med denne situasjonen, da tror jeg vi kan ta det for gitt at hun fortsatte å synge også etter at Jesus var født.

Evangelieteksten i dag er den teksten som kalles Marias lovsang. Av og til er det slik at vi, som bibellesere, står i fare for å glemme at dette tekstavsnittet faktisk gjengir en sang. I Bibelen har vi jo bare teksten foran oss. Dagens lesning ble til alt overmål innledet med ordene «Da sa Maria». Men i tidebønner i klostre og kirker over hele verden synges denne lovsangen hver dag, som en del av Vesper eller Evensong. Sangen refereres vanligvis bare til som Magnificat. Hvor mange musikkverk som er komponert over denne teksten vet bare Gud.

II

Maria synger. Men hva synger hun om?

Marias lovsang består i stor grad av sitater og allusjoner og andre litterære ekko fra Det gamle testamente. Den unge jødiske jenta øser av den religiøse tradisjonen hun har vokst opp med og i. Og samtidig får teksten et helt eget preg av Maria. Hun synger om det håpet folket hennes bærer på, og hun fortolker det i lys av sin egen erfaring.

I Marias lovsang finner vi gamle motiver og temaer som tolkes på nye måter. Vi finner tekstlige omvendinger og transponeringer og modulasjoner. Til sammen skildrer hun en virkelighet hvor mye av det som er kjent snus på hodet. 

Herskere støtes ned. De lave løftes opp. De sultne mettes. De rike går tomhendte bort. Det er en protestsang, dette, en revolusjonær tekst.

Maria synger ei mors sang for sitt kommende barn. Det er sitt eget håp hun synger om. Hun synger om håp, drømmer og ambisjoner. Hun synger sønnen inn i verden. Hun synger om hva hun håper og tror han skal oppnå, hvordan han skal tjene sine medmennesker.

Sang hun for Jesus? Jeg tror det. Jeg velger å tro det.

III

For to år siden sto jeg også her i kirka under Vinterfestspillene og prekte om sang. Da var det tjueårsjubileum for festspillene. Jeg leste om at Jesus selv sang, og tok utgangspunkt i det. I dag er det altså hans mor Maria som er den som synger prekenen i gang. Men ledemotivet er i bunn og grunn fortsatt det samme.

Derfor tenker jeg at det helt sikkert ikke skader å hente fram igjen et par av de tingene jeg sa for to år siden i år også. De av dere som har elefanthukommelse og kan gjengi den aktuelle prekenen ord for ord, får bare ha meg unnskyldt når jeg nå gjentar meg selv.

Men jeg tror altså bestemt at Maria må ha sunget for sønnen sin da han var liten. Og da tror jeg at hun gjorde det samme som det vi har hørt og lest om i dag, nemlig at hun sang tekster og motiver fra den religiøse tradisjonen hun var oppfostret i, nemlig den jødiske. Hun øste av den kultiske og kulturelle dannelsen hun bar meg seg.

Vi har nemlig overlevert i evangeliene at det siste Jesus ytret før han døde på korset, det var ordene «I dine hender overgir jeg min ånd». Dette er også et musikalsk sitat, et musisk utsagn. Det er et sitat fra Salmenes bok, en av de gamle jødiske religiøse sangene, Salme 31, vers 6. Dette salmeverset synges òg den dag i dag som aftenbønn i klostre og andre tidebønnsfellesskap verden over, som en del av Completoriet, altså bønnen for natten. Teksten har dessuten en brukshistorie i jødisk tradisjon som en del av det såkalte Shema ved leggetid. Vi vet ikke sikkert hvor gammel denne tradisjonen er, men Jesus kan altså ha bedt eller sunget dette verset som aftenbønn som barn. Kan hende sang Maria dette for ham ved sengekanten.

Og så tyr han altså til nettopp disse ordene i det øyeblikket da han fullfører den revolusjonen han er kalt til. Han elsker sine fiender helt inn i døden, og overgir seg selv og oss alle i Guds hender.

Her er det noe vi kan kjenne igjen også fra vårt eget liv, tror jeg. For slik er det med musikken og med troens liv. Religiøst liv handler i stor grad om å synge gamle sanger om igjen, men med nye stemmer, til nye tider, på nye steder og med nye personlige tolkninger. Innlært liturgi og salmesang bærer gammel visdom til oss, og synger troen inn i hjertene våre og hodene våre og hendene våre og føttene våre.

Jeg husker selv hvordan min mamma (og min pappa òg) sang for meg da jeg var liten. De sang aftenbønn for meg og senere sammen med meg, og de lærte meg å bli glad i salmer. Det har båret troen helt inn i hjertet mitt, og inspirert meg ved mang en korsvei gjennom livet.

Dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.

IV

Under festspillmessen for to år siden snakket jeg også om hvordan musikken etter sitt vesen er relasjonell. Den er relasjonell, og den er også emosjonell. Det siste hørte jeg (og sikkert flere av dere også) Tor Espen Aspaas snakket om under konsertforedraget fredag, der han spilte Chopin og Beethoven. Der sa han (om jeg hørte riktig) at Chopins musikk er full av følelser, men at den ikke finnes sentimental. Musikk og emosjoner henger sammen. Tor Espen snakket også om «de usynlige navlestrengene som forbinder oss, alle sammen» om som vi kjenner i oss når musikken taler til oss uten ord. Det er så godt sagt.

For musikk er følelser, og musikk er relasjon. Musikk handler alltid om samklang. Selv i en enkelt tone som klinger helt for seg selv fins det overtoner, det er en kompleksitet der som vi føler mer enn vi hører. Flere toner som klinger sammen, skaper harmonier. Det er i rommet mellom tonene det virkelig spennende skjer. Dette minner oss om at ingen blir til alene. Det er i møte med den andre at jeg hører den sangen som er mitt livs bestemmelse, nemlig kjærligheten.

V

I kirka holdes vi oppe av sang og musikk fra uke til uke. Vi gjør liturgi ilag, og vi synger salmer. Tonene bærer både vår takknemlighet og vår klage. Og så lytter vi, og kirkerommet med sine akustiske kvaliteter blir et instrument i seg selv. I dag hører vi Bach, han som kalles den femte evangelist (og som, la det være nevnt, var født på denne datoen, 21. mars! Et lite jubileum der, altså). Biskop emeritus Tor Singsaas pleide å si så ofte han fikk anledning til det at musikken er et usynlig sakrament.

I kirkas tradisjon kalles Jesus noen ganger for yppersteprest og profet. Det er vakre ærestitler. Men Maria, hun som er dagens egentlige evangelist, dagens viktigste stemme, hun må være kirkas førstekantor.

Hun kalles gjerne gudefødersken. Kirka kalles på sin side noen ganger for troens mor. Og begge disse to mødrene har dette til felles: De synger, for at verden skal høre og tro.

Til dette får de hjelp av orgelet, instrumentenes dronning. Dette instrumentet som trekker pusten og synger, som blander stemmer og som får rommet til å riste. I den musikktradisjon som klinger blant disse veggene, hører vi gammelt og nytt i skjønn forening. Dagens gudstjeneste bærer òg noe av dette i seg.

På denne dagen, Maria budskapsdag, er det verdig og rett å minne hverandre på disse mødrene og dronningene som har sunget og fortsatt synger troen og håpet og kjærligheten inn i hjertene våre. Om to uker er det påske, og vi skal igjen lese og høre om kvinnene som var de første oppstandelsesvitnene. Vi vet det jo, de av oss som helst synger bass eller baryton eller tenor, at uten kvinnestemmene ville aldri troen festet seg i hjertene til noen som helst. Fredag 19. mars, altså i forgårs, markerte vi at det var på dagen seksti år siden Ingrid Bjerkås som den første kvinne ble ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Metodistkirka var enda tidligere ute, de hadde Agnes Nilsen som ble ordinert i 1954. Siden har enda flere stemmer fått klinge med.

VI

Så: I dag synger vi ilag. Med to meters avstand, mens vi tror og håper på bedre tider. Kjærligheten dirrer i rommet, slik Marias kjærlighet til barnet sitt kan høres helt fram til oss gjennom alle tider.

For som Maria håper vi på endring. Vi håper på en revolusjon, på at alt skal snus på hodet igjen. At sorg skal bli til glede. At venting skal bli belønnet med livsutfoldelse. At fortvilelse skal vike plass for inspirasjon og ny giv. At alle som er ensomme og alene igjen skal få glede seg over fellesskap. At død skal bli vendt til liv.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som allting heilar.

Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s