Om HPtFTU

Preken under strømmegudstjeneste i Røros kirke 21. februar 2021:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

(Matt 16:21-23)

Slik lyder det hellige evangelium.

I

I 1988 kom det en film på kino som het Jesu siste fristelse. I dag regnes den som en filmklassiker. Filmen, som hadde originaltittel The Last Temptation of Christ, var regissert av Martin Scorsese, og var basert på en roman fra 1955 av Nikos Kazantzaki.

Det dramatiske omdreiningspunktet i filmen, er en scene der Jesus blir fristet til å stige ned fra korset, stifte familie og leve videre etter korsfestelsen som om ingenting har skjedd. En engleskikkelse står ved foten av korset og sier som Bøygen i Peer Gynt: «Gå utenom!» Fordi filmen slik dikter videre på Jesus-fortellingen, skapte den en del kontroverser da den kom ut. Men den er definitivt verdt å se.

I dagens evangelietekst er det nettopp en slik fristelse Jesus blir utsatt for. Men i stedet for en engleskikkelse, er det apostelen Peter som spiller rollen som fristeren – selv om han ikke skjønner det selv.

Foranledningen for den scenen vi har lest om i dag, er at Peter og Jesus nettopp har delt en spesiell opplevelse ilag. For i versene som står like før dagens evangelieavsnitt, der finner vi fortellingen om Peters bekjennelse. Altså, Peter har nettopp bekjent for Jesus og de andre disiplene at han tror at Jesus er «Messias, den levende Guds Sønn!». Det er et sterkt og vakkert øyeblikk. Peters hjerte må ha vært sprengfullt av denne opplevelsen. Kanskje det er derfor han reagerer så sterkt når Jesus i neste øyeblikk begynner å snakke om hvordan han skal lide og dø. «Dette må ikke hende deg!» utbryter Peter. La oss finne en annen vei, Jesus, en vei som går utenom lidelsen og døden.

Jesus tyr til sterke ord som svar: «Vik bak meg, Satan!» Peter må ha opplevd Jesu respons som et verbalt slag i ansiktet. Det er en knallhard avvisning. Nå som de hadde det så fint, og så var øyeblikket plutselig ødelagt, på grunn av det Peter hadde sagt.

II

En engelsk forfatter som heter Francis Spufford skrev for noen år siden ei bok med tittel Unapologetic. Der lanserte han et teologisk uttrykk han kalte «The Human Propensity to Fuck Things Up» (forkortet HPtFTU). I norsk oversettelse blir dette noe sånt som «den menneskelige tilbøyelighet til å rote ting til», bare at den engelske ordlyden er sterkere og mer eksplisitt. Spuffords poeng er at det ikke finnes noen øyeblikk som er så fine eller noen situasjoner som er så gode at ikke et menneske kan ødelegge det.

The Human Propensity to Fuck Things Up er et forsøk på å finne nye ord for det kirka allerede har hatt ord for i to tusen år, nemlig synd. Ja, vi snakker noen ganger til og med om arvesynd, ettersom vi opplever at dette er en iboende tilbøyelighet, noe vi ikke kan velge bort om vi aldri så mye vil. Det er rett og slett en del av det å være menneske. Vi forsøker så godt vi kan å gjøre godt og å holde ting sammen, men erfarer gang på gang at ting faller fra hverandre. Ikke alltid, selvsagt. Vi gjør mye godt og, for all del! Men tendensen er der stadig likevel. Myten om Kain og Abel, som vi også har lest et utdrag fra i dag, formidler at det i grunnen alltid har vært sånn.

Denne Human Propensity to Fuck Things Up er som en motstandskraft. Vi støter stadig mot den. Og det som er så kinkig, er jo at til og med når vi forsøker å gjøre det rette, kan vi oppleve at ting faller ting fra hverandre. Det er for eksempel vanskelig å sette trygge og gode grenser uten å påføre andre ubehag eller emosjonell smerte. Eller, for å ta et annet eksempel: Peter i dagens evangelietekst. Han vil så gjerne gjøre det gode, han vil hjelpe og støtte Jesus, og så går alt i knas. Det vakre øyeblikket blir ødelagt.

III

Om vi nå tar et steg tilbake og forsøker å se det større bildet, ser vi at den motstandskraften vi snakker om nå, ikke bare handler om enkeltøyeblikk. Vi finner den også igjen i helheten. Livene våre faller til slutt fra hverandre. Døden og alle dødens venner følger etter oss så lenge vi lever.

Paradokset er at selv om alle mennesker erfarer dette, virker det som om det er vanskelig for oss å akseptere disse realitetene. Vi forsøker så godt vi kan å holde døden på avstand. Vi strever med å finne mening når vi opplever lidelse. Vi finner det stadig fristende å gå utenom, og gjerne også å tegne et altfor idyllisk og positivt bilde av livet, både for oss selv og for andre. Det virker på mange måter som om det er selve menneskets ur-fristelse, dette. Vi vil klare oss selv, vi vil være oss selv nok. Vi vil leve mest mulig motstandsfrie liv.

IV

I dag er det Jesus som får kjenne på denne ur-fristelsen. Men han velger altså å avvise den, kort og brutalt. I stedet for å gå utenom, insisterer han heller på å gå helt inn i erfaringen av det å være menneske. I stedet for å søke makt og herlighet, går han til korset.

Det Jesus demonstrerer for oss i dag, er at kristen teologi ikke er en herlighetsteologi, men en ærlighetsteologi. Etter scenen vi har lest om, gikk Jesus like fullt videre ilag med Peter og de andre. For det var Peter og de andre famlende og feilende folka som var flokken hans. I stedet for løfter om velstand og lykke, formidler evangeliene en fortelling om at Gud selv ble en av oss, identifiserte seg med våre feil og mangler, og til slutt døde som en utstøtt forbryter på et kors.  

Søndag for to uker siden var Kristi forklarelsesdag. Da sto Jesus og Peter og to andre disipler på en fjelltopp, og der ble Jesus forvandlet foran øynene deres. Så gikk de ned fra fjellet. I dag synger vi: Se, vi går opp til Jerusalem. Det er også en vandring opp i fjellene. Men nå er det ikke noe himmelsk lys som omgir Jesus. I stedet skal han få merke The Human Propensity to Fuck Things Up på sin egen kropp. Han skal lide og dø. Og han vet det allerede nå, og avslører det for disiplene allerede før reisen begynner. Han preker korsteologi.

Dette er ord til oss som lever i koronaens skygge. Vi som snart har levd et helt år i oppoverbakke med korsmerket tegnet inn i alle våre dager. Da Gud ble menneske, var det for å gå nettopp denne veien sammen med oss. Gud inviterer til ærlighet framfor herlighet, og Gud går ikke utenom korset. Ikke i dag heller.

V

I dag er det altså første søndag i faste. På onsdag var det askeonsdag. For oss faller vandringen mot Jerusalem de neste ukene sammen med fastetiden. Selv etter et år som på mange måter har fortona seg som en eneste lang fastetid, gir det mening å markere denne perioden spesielt.

Fastetiden er fra gammelt av en tid for konsentrasjon, for fordypning, og for nytt fokus. Men målet med fastepraksiser, er ikke at vi skal øve oss i å leve perfekte liv. For det kan vi slå fast allerede her og nå, at det klarer vi ikke. The Human Propensity to Fuck Things Up vil fortsatt være med oss og dukke opp i stadig nye situasjoner. Poenget med fastetiden er ikke å invitere herlighetsteologien inn bakveien.  

I stedet handler fastetiden om at vi skal respektere oss selv og hverandre, slik vi allerede er, midt i The Human Propensity to Fuck Things Up. Ordet respektere kommer av det latinske re-spectare, som betyr å se en gang til, å se på nytt. Fastetiden er en tid for å stoppe opp og se på livet vårt og hverdagen på nytt, vurdere våre vaner og handlingsmønstre som vi ellers kanskje ikke tenker så mye over.

Hvilke uvaner har vi lagt oss til siden sist vi stoppet opp? Hvor er tidstyvene våre. Hva tar vårt fokus? Kan vi bryte noen mønstre, og kanskje lære oss noen nye? Finnes det rom for bønn? For konkrete omsorgsgjerninger for våre medmennesker og for kloden vi bor på? Hvordan kan vi skape fellesskap og utviske forskjeller? Jesus sa tross alt ikke bare «Vik bak meg!», han sa først og fremst «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder!» Fellesskapet og omsorgen og nestekjærligheten – det er fastens hjerte.

VI

Det siste året har lært oss noe om hvor mye kjærlighet som ligger i avstand, i hygiene, og i det å tenke på andre før en gjør som en selv vil. På mange måter har de siste 11 månedene vært ei eneste lang fastetid. Jesus-fortellingen sier oss også at veien gjennom fasten, tar oss oppover. Den tar oss til toppen av fjellet, der Jesus tar opp kampen med døden og alle dødens venner.

Han måtte dra til Jerusalem, og [at] de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.

Den fortellingen om Jesus som vi inviteres til å ta del i på denne søndagen, er ikke noen herlighetsteologi. Men det er en ærlig teologi, som også kan romme de kors og de opplevelser av utilstrekkelighet og tilkortkommenhet vi kjenner på. Ja, vi kan re-spektere oss selv, selv med vår iboende tilbøyelighet til å rote ting til. For det gjør altså Gud, i Jesus Kristus. Han ser på oss en gang til, og møter blikket vårt slik vi er. Og så går han videre på veien sammen med oss, selv etter våre dårligste øyeblikk. Det er gode nyheter, i dag og alle dager.

Regnbuebønn:

Vi tenner et lys for KJÆRLIGHET.

Vi tenner et lys for FORANDRING.

La oss be:

Kjære Gud,
du som skaper alle mennesker i ditt bilde.
La oss se hverandre slik du ser oss,
så vi ikke fristes til å sette opp skiller mellom oss og de andre.
Hjelp oss så vi kan bidra til at alle mennesker
får sine grunnleggende rettigheter til vann, mat og trygghet.
Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s