Om Mozarts Adagio: En musikkhistorie

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 10.9.2020

En kveld i forrige uke hadde jeg en aldri så liten åpenbaring. Etter å ha surfet litt på nettet, fant jeg endelig løsningen på en gåte som hadde kvernet i hodet mitt ei god stund. Hør bare:

En søndag for noen år siden feiret Røros menighet gudstjeneste på Fjellkirka. Jeg forrettet, og kantor Stephen spilte. Som postludium framførte han et vakkert pianostykke, en mollstemt melodi i 6/8-takt. Jeg syntes stykket virket vagt kjent, men klarte ikke plassere det. Og så plutselig, mens Stephen spilte, var det om jeg kunne høre orkesteret spille opp inne i hodet mitt. Jeg visste at der, akkurat der, like etter den akkorden han spilte nettopp nå, akkurat der kommer strykerne inn, og så er det noe som skjer i treblåserne, de overtar melodien, og jeg kunne høre det for mitt indre øre, og hårene reiste seg på armene mine, og jeg kjente en enorm melankoli som seg inn over meg sammen med en akutt trang til å gråte, jeg bare måtte la tårene strømme. Der og da visste jeg at dette stykket hadde jeg hørt før, og at det på en eller annen måte hadde gjort sterkt, sterkt inntrykk på meg. Men når?

Jeg spurte Stephen hvilket stykke det var, og fikk til svar at det var Adagio-satsen fra Mozarts 23. pianokonsert (KV488). Dersom du, kjære leser, nå umiddelbart vet hvilket stykke jeg sikter til, da er du adskillig mer klassisk skolert enn meg. Men om du ikke umiddelbart kan nynne melodien, kan jeg berolige deg med at det finnes flere gode innspillinger av verket. Jeg har for eksempel lyttet mye til en framføring med den unge Daniil Trifonov i samspill med Israel Camerata Orchestra som ligger på YouTube (se https://tinyurl.com/yyvq489y). Adagio-satsen begynner ved 12:40; og orkesteret jeg hørte spille i hodet mitt kommer inn rundt 13:35.

Som sagt: Jeg dro fra Fjellkirka den søndagen med spørsmålet om hvor og når jeg hadde hørt dette stykket før. Jeg lette igjennom CD-ene mine hjemme, men fant det ikke der. Jeg begynte å spørre familie og venner om de kjente stykket, og funderte på om jeg kanskje hadde hørt det hjemme, eventuelt som barn. Det var noe såpass primalt over hele opplevelsen jeg hadde under lyttingen på Fjellkirka, at jeg mistenkte det kunne være snakk om et tidlig barndomsminne av et eller annet slag. Men nei, det var ukjent for alle. Mine foreldre kunne heller ikke huske at de hadde hørt dette stykket tidligere. Jeg spilt det av for flere musikkyndige folk i omgangskretsen og spurte om noen kunne huske en film eller en reklame eller hva som helst hvor stykket hadde vært brukt, men jeg kom ikke nærmere noen løsning.

Jeg har fortsatt å lytte til stykket. Det har etter hvert blitt en favoritt hos meg. Og jeg kan stadig gjenoppleve noe av det jeg erfarte i kirkerommet den dagen jeg innledet med å fortelle om, en opplevelse av at dette stykket tar tak i meg på en ganske overveldende måte.

Men så, for en uke siden, gjorde jeg det jeg naturligvis burde gjort for lenge siden. Joda, jeg har googla stykket tidligere, jeg har lest om det, og jeg har søkt i videoer og filmer etter svar på gåten. Men nå sjekka jeg artikkelen på engelsk Wikipedia om Piano Concerto No 23 (Mozart) en gang til. Og der fant jeg altså svaret på hvor jeg hadde hørt stykket før, i form av andre kulepunkt under «Other uses». Idet jeg leste de tre linjene med tekst, skjønte jeg også umiddelbart hvorfor jeg fikk det så over meg at det egentlig passet å gråte, og jeg fikk atter en gang en påminnelse om hvilken fantastisk kraft som bor i musikken:

The adagio movement formed part of the musical programme for the national memorial ceremony after the mass shooting in Utøya in Norway in 2011. The ceremony took place in Oslo Spektrum (concert hall) on 21 August 2011. The movement was played by Norwegian pianist Leif Ove Andsnes and Kringkastingsorkesteret (the Norwegian Broadcaster Orchestra).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s