Om bevissthet

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 25.6.2020.

Jeg er kronisk B-menneske. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske. Jeg er knapt tilregnelig før klokka ti om morgenen og to kopper kaffe; bare spør jentene jeg deler hus med.

En morgen for ikke så veldig lenge siden, hadde jeg en opplevelse som handlet om nettopp det å huske. Jeg husker opplevelsen, for den gjorde et visst inntrykk på meg. Idet jeg var i ferd med å våkne, var det akkurat som om jeg i noen øyeblikk ble hengende fast i rommet mellom den dype søvnen og den zombieaktige tilstanden jeg gjerne befinner meg i de første minuttene etter at jeg ha våkna. Jeg registrerte at jeg var et sansende vesen, jeg så omgivelsene mine, jeg hørte lyder, jeg oppfatta at jeg kunne bevege kroppen. Men jeg huska ikke noe som helst. Ikke hvem jeg var, ikke hva slags sted det var jeg befant meg på, ikke hvilken dag det var eller hva som skulle skje. Det var bare et lite øyeblikk, men der og da hadde jeg ikke kunnet fortelle deg mitt eget navn – dersom jeg i det hele tatt hadde språk. Så var det som om koblingene i hjernen slo inn, og alt kom tilbake på plass.

Det var en fascinerende opplevelse. Jeg var der jo, var til stede i meg selv, men samtidig ikke. Alle de tingene som gjør meg til meg og som utgjør opplevelsen av å være et bevisst selv, manglet. Samtidig var det aldri noen tvil om at jeg var bevisst. Jeg tenkte, jeg så, jeg registrerte. Det var ingen drøm, jeg var våken, klokka hadde ringt. I ettertid har det slått meg at dette nok er et stadium jeg gjennomgår ganske ofte, men at ting vanligvis skjer så fort (eller at nevronene fyrer i gang såpass raskt) at jeg ikke registrerer det mer enn jeg registrerer at jeg åpner øynene.

Hva er egentlig bevissthet? Det er et av det store filosofiske og eksistensielle spørsmålene vi kan stille, kanskje det største av alt. Det at vi er bevisste vesener som ikke bare registrerer sanseinntrykk, men også husker dem, prosesserer dem og til og med setter ord på dem og deler dem, i tro på at den andre også er som meg og kan forstå meg, er både stort og forunderlig. Vi er vant til det at det er slik, og vi tenker ikke alltid så mye over det, men noen ganger, i grenselandet, kan vi bli slått av hvor mystisk dette i grunnen er. Selv begynte jeg å fundere over slike erfaringer som hukommelsestap, tap av språk eller demens. Hvem er jeg dersom jeg ikke husker hvem jeg er?

Jeg beveger meg i dette grenselandet rituelt også, rett som det er. Det å holde en minnetale i en gravferd er å fortelle om en bevissthet, det er å holde levende minner som den som skapte minnene selv ikke lenger kan holde fast på. Postmoderne filosofi har særlig vært opptatt av dette, at jeg-et konstrueres gjennom fortelling, og at vi endrer oss igjennom livet idet vi forteller fortellingen om oss selv. Jeg tror noe av det samme skjer også når vi, som pårørende, forteller fortellinger om livet for en som ikke lenger selv husker, eller ikke lenger er i stand til å sette ord på sine egne minner og erfaringer. Slik utvides den individuelle bevisstheten.

Det virkelige mysteriet er likevel dette: Hvordan kunne universet bli bevisst seg selv? Og nå som livet først har nådd dette bevissthetsnivået: Er det mulig å se for seg at bevissthet bare skal forsvinne? At alle minner skal bli borte, at alle disse tanker og ord og gjerninger skal bli erstattet at dyp og evig taushet?

Jeg tror ikke det. Jeg tror på en bevissthet over det hele. En tanke som vi er avleggere av, så å si, at vi er utvidelse av Den ene. Jeg tror ikke fortellingen om oss vil bli glemt, ikke noen av oss. Jeg tror at en dag, bortenfor tid og rom og tanke, skal noen hviske oss vårt eget navn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s