Om du og jeg

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 28.5.2020

Søndag førstkommende skulle vi feira tidenes aller første regnbuemesse i Ziiren under Røros Pride. Så kom korona. Nå blir det vanlig pinsedagsmesse i stedet, med maks femti til stede. Vi skal gjøre det beste ut av det. Kjærlighet kan vi snakke om åkkesom.

Jeg hadde gleda meg til å feire pride. Det er ingen hemmelighet at jeg har brukt tid og krefter på å arbeide for inkluderende holdninger til LHBT i Den norske kirke. Det var ikke gitt at det skulle være slik. Bakgrunnen min er konservativ-lavkirkelig, og den teologien jeg først ble kjent med, gav ikke rom for noen inklusivisme. Men dette endra seg, på grunn av mennesker jeg har møtt, kjent og blitt glad i. Det å oppdage at andre er som deg selv, og at de drømmer om, håper på og lengter etter det samme som deg, selv om de også er annerledes, det er en avgjørende formativ erfaring. Og erfaring former teologi; hvis ikke er teologien meningsløs.

Men hvordan kan jeg vite at den andre er som meg? Hvordan kan jeg egentlig være sikker på at andre menneskers følelsesliv er noe jeg kan speile meg i? Jeg kan jo ikke krype inn i en annens hode og se den andres liv innenfra?

Slike spørsmål handler om det som kalles intersubjektivitet. Jeg opplever meg selv som en person, som et subjekt. Og jeg oppfatter verden slik at det finnes flere subjekter, at det finnes andre personer – nesten åtte milliarder, faktisk – som er som meg. Jeg fornemmer det slik at de opplever verden noenlunde på samme måte som meg, at de oppfatter lyder på samme måte, ser farger på samme måte, og kjenner på samme typer følelser som meg. Men skeptikeren kan spørre: Kan jeg egentlig vite at det er slik? Kan jeg være trygg på at de andre er som meg, at alt ikke bare er en eller annen form for simulering (som i Matrix-filmene) eller en drøm eller noe som bare foregår i mitt eget hode? Eller hva om verden egentlig framstår som helt annerledes for de andre, og at vi bare samhandler på en måte som lurer oss til å tro vi er likere enn vi er? Her vi noen kanskje huske Descartes fra ex.phil, han som i hvert fall kunne vite at han selv eksisterte, ettersom han tenkte over spørsmålet om han selv faktisk eksisterte.

Om man graver seg dypt nok ned i slike spørsmål, kan den komme snikende, den dype eksistensielle ensomheten som spør om det i hele tatt er noen som kjenner meg, noen som forstår meg, noen som vet hvem jeg er. I forrige utgave av Prestepreik skrev jeg om fellesskap, og jeg konkluderte med at jeg tror vi aldri egentlig er helt alene. Men noen ganger kjennes det mer som om det er det vi egentlig er: Alene, ensomme, ukjente.

Når filosofer generelt og teologer spesielt ikke henfaller til skepsisisme, men faktisk tror at intersubjektivitet har noe for seg, handler det om at vi forankrer vår felles erfaring i noe som er utenfor oss selv. Kristen teologi sier at hele spørsmålet om intersubjektivitet peker på Det Første Subjektet, altså en personlig størrelse utenfor meg og andre mennesker som vi alle kan forankre vår personlige opplevelse hos. Dette personlige Subjektet kaller vi Gud.

Dersom det er slik at den andre er som meg, da stiger empatien fram som en av de viktigste sidene ved det å være menneske. Empati handler om innlevelse. Jeg kan bruke min forestillingsevne og mine egne erfaringer til å forstå hvordan den andre opplever virkeligheten. For meg betydde dette for eksempel at jeg kunne stole på at mine skeive kompiser var som meg, på bunnen, at vi delte en felles erfaring i det å være menneske, det å lengte, det å drømme, det å håpe. Det de ønsket seg, var ikke noe mindre verdt enn mitt. Det var verdt å kjempe for.

En pride-parade er en feiring av nettopp dette: At vi er like, selv om vi er forskjellige. Vi lengter alle etter kjærligheten, vi som heller i alle slags retninger. Og jeg tror på kjærligheten, den som ville universet, som formet det, og som holder fast i oss, alle sammen, gjennom alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s