Om musikk

Søndag 17. mars, 2, søndag i fastetiden, feiret vi Folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir under Vinterfestspill i Bergstaden. NRK radio gjorde opptak av gudstjenesten, og den ble sendt som radiogudstjeneste søndag 7. april, 4, søndag i fastetiden. Vi valgte å løfte fram en annen evangelietekst enn de som er satt opp for de aktuelle søndagene den dagen, dels for å imøtekomme at gudstjenesten skulle feires/kringkastes på to forskjellige søndager, dels for å ivareta jubileumspreget for dagen. Vi markerte nemlig også at Vinterfestspillene er 20 år i år. (Derfor valgte vi også, blant annet, å ha med Gloria i messen, selv om det var og er fastetid.)

Agenden til messen kan du se ved å klikke her. (Nattverdens liturgi ble klippet bort i radiosendingen.) Og prekenmanuset publiseres nå i sin helhet her:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus:

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget.

Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen gikk han bort og ba med samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.»

(Mark 14:26-41; utdrag)

Slik lyder det hellige evangelium.

1
Vi befinner oss i fastetida, forberedelsestida før påsken.
Jesus og disiplene hans er på vei opp til Jerusalem.
Der skal de feire påskehøytida.
Dagens evangelietekst er knyttet til
den aller siste etappen på denne reisen.
Jesus har reist seg etter sitt siste måltid,
han har gått utenfor bymurene, han har krysset Kedron.
De neste skrittene han skal ta, blir under tvang.
Vi er på vei inn i pasjonsfortellingen.

Og dette vet Jesus.
Han har forutsagt det, og han er innforstått med det.
Det kan ikke være lett for ham å ta disse stegene,
på vei mot lidelse og død.

Det er på dette punktet i fortellingen at vi leser:
«Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget».

Lovsangen som det vises til her,
er et utvalg fra Salmenes bok i Det gamle testamente.
Disse sangene synges under det jødiske påskemåltidet.
Her hørte vi altså fortalt at Jesus sang.
Tenk om vi kunne hørt ham synge!
Jeg tar meg i å lure på hva slags stemme han hadde.

Så går Jesus direkte fra lovsangen,
fra allsangen sammen med gode venner ved bordet,
og til Getsemane.
Her aner vi et taktskifte.
Nå modulerer fortellingen inn i en annen toneart.

I denne overgangen henter Jesus styrke i sangen og musikken.
Vi aner det samme motivet også senere i fortellingen.
Noen timer senere henger Jesus på korset.
Han vet at han skal dø.
Og det siste han sier, er ordene:
«I dine hender overgir jeg min ånd.»
Dette er også et musikalsk sitat, et musisk utsagn.
For det er et sitat fra Salmenes bok,
en av de gamle jødiske sangene.
Salme 31, vers 6.
Dette salmeverset synges den dag i dag
som aftenbønn i klostre og andre tidebønnsfellesskap verden over, som en del av Completoriet, bønnen for natten.
På lignende vis har teksten også vært brukt i jødisk tradisjon,
som en del av det såkalte Shema ved leggetid.
Jeg kan ikke si hvor gammel denne tradisjonen er,
men det slår meg at Jesus
kan ha bedt denne som aftenbønn også som barn.
Kanskje hadde denne fulgt ham hele livet,
kan hende sang Maria eller Josef den for ham ved sengekanten.

Nå skal Jesus møte sitt livs største utfordring.
Da er det nettopp sangen og musikken som er til støtte for ham.
Her er noe vi kan kjenne oss igjen i.
Musikk vekker minner og følelser i oss.
Musikken er vevd inn i hverdagen vår.
Den kan romme glede og ekstase.
Men den kan også trøste oss når vi er i sorg.
og inspirere oss til å gå videre når vi egentlig ikke orker mer.
Salmer og liturgisk musikk kan tolke livet
og gi oss mot til å leve og frimodighet til å tro,
slik annen musisk kunst også kan det.

2
Musikk er relasjon.
Når flere toner klinger etter hverandre,
høres dette spennende ut fordi tonene er ulike seg imellom.
Og når ulike toner eller ulike instrumenter klinger sammen,
skjer det vakre ting i avstanden mellom dem, i mellomrommet.

Derfor er musikken et klanglig bilde på kjærlighet.
Den minner oss om at vi ikke er alene.
Den minner oss om hva vi kan skape sammen.
Som kirke sier vi: Slik er det også i Guds himmel.
Den treenige Gud er en fylde av klanger,
og i Guds evighet er det plass
til både dissonanser og spennende harmonier.

3
I den sørsamiske tradisjonen har vi vuelie, joiken.
Når man joiker noen eller noe, da er det er nærvær i joiken.
Den eller det som joikes er tilstede for oss,
selv om det fysisk ikke er nærværende.
Vuelie er et levende minne, et ikon malt med sang og klanger.

I dag klinger vuelie som en del av liturgien.
Da kan vi bruke de største ordene og si:
Den hellige ånd joiker Kristus i verden.
Og Kristus er levende tilstede,
vibrerende i hjertene våre, en tone som aldri dør.
4
Når vi feirer messe, blir vi resonansrom for det hellige.
Salmesang og liturgi, orgeltoner og folkemusikk,
alt dette beveger hjertet og gir oss nye krefter i hender og føtter.
Og så kan vi reise oss, etter lovsangen ved bordet,
for å gå i fred og tjene Herren med glede.
Musikken setter oss i stand til å følge Herren Jesu eget eksempel,
i ord og i handling.

I tjue år har Vinterfestspillene fylt kirkerommet med vakre toner,
toner som har berørt sjela vår.
Måtte det bli mange ganger tjue år til.
I dag sier vi,
med ord fra en gammel lovsang:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
som var og er og blir
én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s