Om en flik av et liv

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 21.2.2019

Plutselig var det martnan igjen. Jeg synes ikke det er lenge siden sist. Faktisk kjennes det som om tida går fortere jo eldre jeg blir.

Om vi tenker etter, så er det jo faktisk slik det er. Det vil si, følelsen av opplevd tid er at tida går fortere og fortere. Det var i hvert fall det jeg regnet meg fram til sammen med jentene i huset her om dagen. Det var en samtale om brøkregning som satte oss på sporet av denne konklusjonen.

La oss i det videre resonnementet ta utgangspunkt i et år som en standardenhet for tid. Vi måler tross alt livslengden vår i år, så det bør være et greit sted å starte. Når du er fem år gammel, er din opplevelse av total tid nettopp fem år. Det er all den tida du har forholdt deg til så langt. Det neste året du lever, utgjør da en femtedel av referansen din for tid som helhet. Tjue prosent av det du opplever som all tid i hele verden. Det er ganske mye.

Når du er førti, derimot, bare for å ta et nokså tilfeldig valgt årstall, da utgjør ett år bare en førtiendedel av det du oppfatter som total tid. To og en halv prosent. Ganske mye mindre, med andre ord.

Poenget mitt er egentlig veldig enkelt: Brøkdelen vi snakker om her blir mindre og mindre for hvert år som går. Telleren er hele tiden én, mens nevneren øker med en for hvert år. Brøkdelen av opplevd tid du legger til livet ditt blir derfor mindre og mindre. Opplevelsen din er dermed at hvert år er litt mindre, litt kortere, enn det forrige, eller – sagt på en annen måte – at tida går litt raskere unna for hvert år som går.

Hva har dette med martnan å gjøre? Egentlig ikke så mye. Men det har noe med livet å gjøre. Øyeblikkene blir bare viktigere og viktigere, og evnen til å leve i nuet og ta inn opplevelsen av den enkelte dag bare mer og mer dyrebar. Måten vi bruker tida på er ikke likegyldig. Plutselig er det vår tur til å spørre om det virkelig var slik at alle disse dagene som kom og gikk var selve livet.

Selv nærmer jeg meg førtito. Det er et fint tall. Den som ikke tar referansen, kan gjerne bruke noe av vinterferieuka til å lese The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams. Det er vel anvendt tid, uansett hvor gammel du har rukket å bli.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s