Om Arusha 2018: Torsdag 8. mars

Denne bloggposten er en del av en serie tekster om mine inntrykk fra KVs misjonskonferanse i Arusha 8.-13. mars 2018. Ettersom akkurat denne teksten er en rapport fra bare én enkelt dag på konferansen, anbefaler jeg at du først leser de andre tekstene i serien som kontekst, i hvert fall denne som gir et overblikk over alle konferansedagene samlet.

***

Etter at jeg i de foregående postene har presentert noe av bakgrunnen for konferansen og sagt noe om mine egne forberedelser, samt gitt et generelt referat av konferansens innhold og resultater, vil jeg i de kommende postene ta for meg de enkelte dagene på konferansen, en for en. Her vil jeg stanse kort opp for noen av de tingene som ble sagt underveis, og noen ganger komme med egne refleksjoner i tilknytning til disse. Selve opplevelsen av konferansen var at inntrykkene kom og gikk hele tida. Det vil ikke alltid være slik at det utsagnet jeg festet meg ved nødvendigvis var ment å være hovedbudskapet fra den aktuelle bidragsyterens side. Dette er med andre ord en nokså subjektiv gjengivelse av min høyst personlige opplevelse. Jeg fyller derfor ut bildet med lenker til manus til de ulike bidragene, slik at den som vil kan sette seg inn i den større konteksten og helt sikkert også se dybder her som jeg ikke var i stand til å fatte.

Det er dessuten viktig å understreke at konferansen inneholdt en mengde personlige møter, både ved bordene vi mer eller mindre havnet ved under plenum og under måltider, samt i kaffepausene mellom de ulike programpostene. Jeg vil løfte fram ett slikt møte fra hver dag. Jeg mistet dessverre noen bilder jeg tok under konferansen, noe som betyr at jeg ikke alltid kan vise bilder av de menneskene jeg omtaler. Jeg håper likevel historiene om disse møtene kan inspirere noen flere enn meg.

***

Torsdag 3

På konferansens første dag måtte vi naturligvis igjennom den obligatoriske registreringen før vi inntok den store konferansesalen. Førsteinntrykket av rommet fløt sammen med opplevelsen av åpningsgudstjenesten, der vi sang og ba sammen og gjennom dette også sang og ba oss sammen som fellesskap. Lydbildet og det øvrige tekniske satt fra første stund. Predikant under åpningsgudstjenesten var Dr. Rev. Najla Kassab Abousawan som prekte over Joh 1:35-51. Hun satte den pneumatologiske tonen allerede i åpninga, og snakket om Ånden som gjør misjon i og gjennom kirka:

Freedom in the Spirit means using your freedom to liberate others. It is more difficult to be kind than clever. Dare to be kind and share the love of Christ!

Programmet gikk deretter direkte over i første plenumssesjon (Celebrating and Lamenting), under ledelse av Metropolitan Dr. Mor Geevarghese Coorilos. Programmet inneholdt flere åpningshilsener. Leder av KVs sentralkomite, Agnes Aboum, gav sin hilsen til konferansen, før KVs generalsekretær Olav Fykse Tveit blant annet tok for seg disippelskapsbegrepet som i og med denne konferansen skulle løftes opp som et sentralbegrep for den økumeniske bevegelse. Han advarte om at det ikke er et ord vi skal ta lett på. Det er viktig å anerkjenne at misjon og disippelskap også har kostet mye, sa han, og da ikke bare i den forstand at de som har tenkt på seg selv som disipler har ofret seg selv, men at de også har krevd store ofre av sine omgivelser. Her viste han blant annet til misjonærbarns erfaringer med fraværende foreldre og opplevelser av å bli satt bort på internatskoler, noe som altså er en viktig del av min egen personlige historie. Det kjentes godt å høre slik nyansert tale allerede på konferansens første dag. Jeg fikk styrket min opplevelse av at KV er en bevegelse som ikke taler lettvint om vanskelige ting. Og så kom Olav med en nydelig one-liner:

Misjon er like mye om bevege menneskers hjerter, inkludert ditt eget, som om å bevege seg geografisk.

Torsdag 2

Konferansen mottok også hilsener fra pave Frans (via talsmann), fra Justin Welby, erkebiskopen av Canterbury, og fra patriark Bartolomeus. Frans minnet blant annet om at at Edinburgh 1910 langt på vei var økumenikkens motivasjon. De ulike kirkene oppdaget at enhet gir troverdighet til det kristne budskapet, og motsatt: At splittelse skandaliserer evangeliet. Dette er et viktig perspektiv, samtidig som det er paradoksalt at han som bærer det fram representerer ikke bare den største kirkeorganisasjonen i verden men også ei kirke som ikke ønsker «fulle diplomatiske relasjoner» med andre kirker gjennom eksempelvis medlemskap i KV; katolikkene har medlemskap i noen av KVs kommunisjoner, som CWME og Faith and Order, men er ellers tydelige på at de mener at sann kirkelig enhet egentlig forutsetter at alle vender tilbake til Moderkirken. Når dette er sagt: Frans var tydelig økumenisk i sin videre tale om dåpen som «the transforming moment» og at ethvert transformerende disippelskap (jf. konferansens tittel) vokser ut av dåpen. I dette lå det en tydelig anerkjennelse av alle de ulike kirkesamfunnenes dåpspraksis.

Justin Welby, erkebiskopen av Canterbury, holdt på sin side en videohilsen hvor han understreket, enkelt og direkte og effektivt, at enhver disippel er et vitne om Jesus Kristus. Han viste til sin egen omvendelseshistorie som hadde forbindelser til en anglikansk vekkelse i Øst-Afrika, og knyttet dermed sin egen personlige troshistorie til Arusha-geografien. Han hilste dessuten konferansen med et bibelsk mønster fra Acta 1, hvor man leser om disiplene at de ba, ventet og så gikk ut for å vitne om det de hadde sett og hørt (Praying – Waiting – Going out ). Her hadde vi internasjonale kirkeledere som, hver på sin måte, benyttet anledningen godt og gav konferansen substansielle innspill allerede fra første dag. (Bidraget fra patriark Bartolomeus fikk jeg dessverre ikke med meg.)

Torsdag

Neste bidrag var konferansens profilforedrag, holdt av Dr. Mutale Mulanga Kaunda. Dette var et fantastisk stykke narrativ teologi, hvor taleren tok utgangspunkt i egen biografi og bygde teologi nedenfra, stein for stein, ord for ord. Hun fortalte om sin mor, som var alenemor i Sør-Afrika, om hennes altfor tidlige død av AIDS, om sitt eget ståsted i flere ulike teologiske og religiøse tradisjoner, og alt dette transformerte hun altså til ressurser i det hun hadde å si til konferansen om disippelskap. Etter hvert landet hun i uttrykket Mission from the Margins, som også var lansert som et hovedtema for konferansen. Der leverte hun følgende formulering:

Mission from the margins – not beneficiaries of change, but agents of change!

Profilforedraget ble fulgt opp av to respondenter. Rev. Prof. Nestor Mignez viste til Jesu egen historie og hvordan Jesu modell for disippelskap springer ut av hans møter med de marginaliserte, som selv i sin tur blir vitner om Guds nåde. Jeg fikk en assosiasjon da jeg lyttet til ham, til Richard Bauckhams bok Jesus and the Eyewitnesses, hvor Bauckham lanserer en tese om at evangeliene i Det nye testamente er utstyrt med en form for kildehenvisningssystem, i den forstand at når ulike ord eller detaljer om mennesker Jesus møter nevnes eksplisitt, er dette gjort for å klargjøre at det er vedkommende person selv som er kilde til fortellingen. Assosiasjonen jeg fikk handlet først og fremst om dette: De personene som er nevnt i Bibelen er ikke (lenger) usynlige. Overalt hvor det fortelles om Jesus, fortelles det også om dem. Gjennom møtet med Jesus blir mennesker løftet ut av glemsel og ensomhet og får sine liv satt inn i en større sammenheng, og deres livserfaringer blir gjennom det relevante for flere. Slik skjer en bevegelse fra de marginaliserte og til nye mennesker. Dette er også misjon. Det å gjenkjenne urettferdighet og undertrykkelse i våre egne liv og livshistorier er fortsatt et viktig utgangspunkt for teologi, inkludert missiologi. Den andre respondenten var Upolu Luma Vaai.

Neste programpost var middagsbønn, denne dagen etter romersk-katolsk tidebønntradisjon. Meditasjonsteksten var Jes 43:1-5. Etter lunsj fortsatte proframmet med en ny plenumssesjon, denne gangen viet arrangørkommisjonen CWMEs arbeid fram mot konferansen. Overskriften Journeying Together: Celebrating and Lamenting var med oss fra åpningsplenum, og knyttet de ulike sesjonene sammen tematisk.

Programmet åpnet med konferanseleders tale ved Metropolitan Dr Mor Geevarghese Coorilos, før CWMEs kommisjonsdirektør Rev. Dr. Jooseop Keum la fram sin rapport om kommisjonens arbeid siden forrige konferanse. Deretter fulgte en panelsamtale om arbeidet i CWME.

Rev. Prof. Roderick Hewitt snakket om betydningen av at kirka som fellesskap “reimagine discipleship, not as a personal growth-proram, but as contextually sensitive service lifestyle.” Rev. Dr. Susan Durber minnet oss om at alle perspektiver trenger å bli utfordret fra tid til annen:

Those who want to focus on service, needs to be reminded of the importance of evangelism. Those who want to reach out, must be reminded that building up the church is a holy task too. Whatever diversity, it must be held together in love. We are made one people by the one God

(Jeg nikket gjenkjennende til dette poenget. Det er lett å bli enøyd, lett å henge seg opp i én idé og én strategi som Det Ene Rette, og kreve at kirka skal gå all in på ett område, enten det er strategisk, strukturelt eller (privat)økonomisk. Jeg opplevde Durbers korrektiv som viktig.)

Rev. Dr Micheline Kamba Kasongo og Rev. Christoph Anders leverte også bidrag til samtalen. Sistnevnte siterte blant annet Boenhoffers ord om at det kristne disippelskapet koster – «like all discipleships.”

Programmet denne dagen landet i en Table Talk der vi delte refleksjoner over bordet hvor vi satt. Ved bordet der jeg satt deltok delegater både fra USA og fra Øst-Afrika. Disse refleksjonene ble også beriket av andre tilsvarende mindre formaliserte samtaler over kaffekoppen i pausene og over lunsj- og middagsbordet, samt samtaler i bussene til og fra konferansesenteret. Mine egne tanker ved slutten av denne dagen handlet mye om språk og om de verktøy vi har for å reflektere rundet det vi holder på med som kirke. Hva skjer med kirka når vi mister ordene for det vi holder på med? I Den norske kirke dominerer for eksempel fortsatt en eldre forståelse av ordet misjon; den holistiske misjonsforståelse har ikke slått helt igjennom. Vi strever med å beskrive vår egen daglige folkekirkelige praksis som misjon, dels av frykt for å bli misforstått som mer «aggressive» eller «påtrengende» endringsaktører enn det vi gjerne ønsker å være. Men da utfordrer vi samtidig oss selv på vår egen relevans. Når kirka ikke omtaler misjon som misjon, eller frelsens mangfold av gaver som frelse, hva gjør det med vår egen selvforståelse og vår egen samfunnsfunksjon? Et eksempel som dukket opp under dagens små og store samtaler, var spørsmålet om kirka har noe å gi til og si til slitne og deprimerte ungdommer i Vesten. Slike refleksjoner ble vi også invitert til å ta med oss inn i den meditative ettermiddagsbønnen.

Kvelden avsluttet med en Tanzanian Mission Evening, der landets misjonshistorie ble presentert gjennom ulike innslag.

Torsdag 4

Konferansefolk

Underveis til Arusha havnet jeg mellom to svært interessante mennesker på flyet. Den ene var Verena Wolters fra Tyskland som ikke skulle på konferansen men som var på vei for å besøke arbeidet til Momella, en privat organisasjon som driver skoler i Tanzania. Hun hadde selv støttet arbeidet deres gjennom mange år, og nå skulle hun endelig få besøke arbeidet og se det med egne øyne. Vi fikk en fin samtale om frivillighet, om nestekjærlighet og om kirker som endringsagenter i verden.

På den andre sida satt Hans Végh fra Curacao, en pastor fra ei reformert kirke med nederlandske røtter i en minoritetsposisjon i et land med katolsk folkekirkepreg. Vi fant raskt tonen, og oppdaget overraskende mange likhetstrekk i våre forventninger til konferansen og hvilke utfordringer vi mente å oppleve i våre lokale kontekster. Jeg snakket med ham flere ganger underveis den påfølgende uka, og det var fascinerende å se og høre hva vi begge festet oss ved og hva som inspirerte oss. Vi har beholdt kontakten også i ettertid.

Torsdag Hans Vegh

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s