Om påskekrim

På trykk i spalten Prestepreik i Fjell-Ljom 22.3.2018 under overskriften Påskekrim

En vårdag for snart to tusen år siden reiste en vennegjeng til fjells for å feire påske. Destinasjonen lå på rundt 750 meters høyde, men skiføre var det likevel dårlig med. Så var det heller ikke ski (eller afterski) gjengen hadde reist dit for. Jerusalem var og er en storby, og det var nettopp storbyfølelsen de søkte – sammen med opplevelsen av påskehøytiden i byens store og verdenskjente tempel.

Mens de var der ble en i gjengen – lederskikkelsen – utsatt for en sammensvergelse. Byens og landets maktelite gikk sammen med en fremmed okkupasjonsmakt og fikk ham arrestert. Noen av anklagene som ble framsatt mot ham var åpenbart falske, andre var strengt tatt knapt for egentlige anklager å regne. Etter en kort prosess ble han mishandlet til døde av en gruppe profesjonelle bødler, før liket ble fraktet til en gravplass i en hule like ved.

Det hele skjedde svært raskt. Tilbake satt vennene hans, utslåtte og fortvila, med hjertene fulle av spørsmål. Hvorfor hadde dette skjedd? Var det noe i anklagene mot vennen deres? I deres øyne hadde han vært et godt menneske, ja, mer enn det. Var han uskyldig, slik de hadde trodd? I så fall, hvem var de egentlige skyldige i denne saken? Fantes det kanskje en annen side av saken, noe de ikke tidligere hadde vært i stand til å se? Og sist men ikke minst: Kunne de gjort noe som helst for å forhindre det som skjedde?

Noen av dem hadde fulgt dramaet enda tettere enn andre. De kunne vitne om at offeret selv hadde framstått som overraskende rolig gjennom det hele. På et tidspunkt hadde han til og med bedt en bønn til Gud, som han kalte Far, hvor han solidariserte seg med bødlene sine. Han hadde vært et menneske som skapte gode og åpne fellesskap rundt seg overalt hvor han gikk, og nå fortsatte han med dette helt inn i døden, til og med mens han hang på korset.

I en dag og to netter dirret mysteriet mellom dem. Og så, på den tredje dagen, ble mordmysteriet erstattet av et nytt mysterium: Den tomme graven. Nye fellesskap oppsto, enda sterkere enn de som før hadde vært. Spørsmålet om skyld var ikke like interessant lenger.

En god krimgåte skal kretse rundt spørsmålet om skyld og straff: Hvem gjorde det, og hvorfor? Påskens store krimgåte tar sats i de samme spørsmålene, men lander et litt annet sted. For jo mer man graver i spørsmålene, jo vanskeligere blir det å avgrense hvem som hadde skylden. Er ikke alle onde handlinger i verden egentlig i slekt med hverandre? Det eneste som kan synes sikkert, er at mannen på korset ikke var den skyldige. Han bar tvert imot konsekvensene av de andres urettferdige og ondskapsfulle handlinger.

Derfor er det rettferdigheten hans som er påskens egentlige sak. Det er den vi følger inn i påskedramaet, og det er den som bærer oss igjennom det hele. Selv la han hele livet i Guds hender, i troen på at den høyeste dommeren ville overprøve feil i lavere rettsinstanser. Sammen med sitt eget liv bar han også fram alle andre mennesker han hadde knytta seg til, inkludert bødlene som sto ved foten av korset.

Påskedag falt dommen. Eller, det vil si, da ble frikjennelsen kunngjort. Jesus fra Nasaret var ingen forbryter. Han var uskyldig. Gud garanterer for det. Og nettopp der ligger løsningen: Når Jesus blir løftet opp, løfter han alle oss rundt seg opp sammen med seg.

Det å reise til fjells sammen med venner tar oss inn i kjernen av påskefortellingen. Det samme gjelder gleden over god påskekrim: Det er en refleks av påskens mysterium. God påske!

***

PS:

Det fantes flere nøkkelvitner til fortellingen om Jesu påske i Jerusalem. Blant dem var og er Maria Magdalena den mest sentrale. Kan hende er det flere enn meg som kan tenke seg en kinotur i påsken for å se den nye filmen inspirert av henne.

Tabloide forhåndsomtaler påstår at hun har vært undertrykt og fortiet av kirka. Det er selvsagt ikke tilfelle. Maria Magdalena var den første som kom til den tomme graven. Derfor kalles hun apostlenes apostel. Kirka står i stor takknemlighetsgjeld til henne og hedrer henne som kronvitne. Pave Frans har nylig kunngjort at minnedagen hennes skal feires som festdag, på linje med de andre aposteldagene.

Med andre ord: Tro ikke alt som skrives. Bortsett fra Prestepreik-spalten, da.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s