Om å gå inn i mysteriet med Harry Potter

Søndag 12. november 2017 feiret vi Soul Church med Harry Potter-tematikk i Bergstadens Ziir. I tillegg til at deler av musikken under gudstjenesten samt tematikken under bønnevandringen var inspirert av bøkene og filmene om den unge trollmannen, holdt jeg to potterske taler den dagen, først en dåpstale og så en preken. Her følger begge.

Bakgrunn:

Dåpstale:

Noe av det første som møter små hekser og trollmenn når de begynner sin skolering i hekseri og trolldom ved Galtvort, er valghatten. Valghatten sorterer nye elever ved skolen i fire hus: Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard. Dere finner igjen de fire husene i en av stasjonene under bønnevandringen senere i gudstjenesten. Hvert av husene er knyttet til en av de fire grunnleggerne av Galtvort, og huset bærer denne grunnleggerens navn og representerer grunnleggerens personlige egenskaper. Huset man har blitt sortert inn i, blir det nærmeste man kommer et hjem den tida man er elev ved skolen.

hogwartspergamentI dag skal lille Thea bæres til dåpen. Her ønsker vi henne velkommen, i Guds hus. Og hva mer er: I dåpen skal hun døpes til Kristus Jesus, han som er kirkas grunnlegger, eller (mer presist) troens grunnlag.

Og denne lille forskjellen mellom valghatten og dåpssakramentet er en viktig forskjell: Her, ved døpefonten, fordeles vi slettes ikke i ulike kirker eller rom. I dåpen minner Gud oss tvert imot på at vi alle hører sammen, at vi alle er ett. Vi er alle del av Jesu Kristi verdensvide kirke. Det oppmuntrer oss til å søke sammen.

Og vi hører alle sammen med Jesus. Den ene. Kirka har mange helter, mange helgner, mange forbilder som har vandret rundt blant oss. Men Jesus er likevel den ene, han som kalles Sønnen. Og han inviterer oss alle inn til fellesskap med seg, og til enhet i mangfoldet – i ham.

Thea: I dag tar menigheten imot deg med takk og glede, her i Guds hus. I dåpen forenes du med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Preken:

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til menigheten i Galatia:

Dere er alle Guds barn ved troen, i Jesus Kristus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

(Galaterne 3:26-28)

Og Jesus Kristi kirke svarer:

Slik lyder Herrens ord.

I

I dag feirer vi Harry Potter-gudstjeneste. Det er andre gangen vi gjør det her i Røros menighet. I fjor feiret vi en tilsvarende gudstjeneste på Allehelgenssøndag. Vi hadde Harry Potter-fest på Allehelgensaften, den kvelden hvor man i folketroen har tenkt at skillet mellom de levendes og de dødes verden er litt tynnere. En magisk kveld, full av overnaturlige fenomener. Det passa i grunnen bra å ta steget inn i Harry Potters magiske verden den kvelden.

23517435_10155703290396142_2929531488792006166_nI år har vi av praktiske grunner lagt gudstjenesten til helga etter Allehelgen. Allehelgensaften var forrige lørdag. Så da er kanskje ikke koblinga like åpenbar. En helt vanlig søndag, og så har vi plutselig invitert hekser og trollmenn inn i kirka.

Hva er egentlig koblinga mellom Harry Potter og kirka? Noen spør om det. Og ser man bare på det utvendige, da kan man jo kanskje lure litt på hva hekser og trollmenn har i kirkerommet å gjøre.

Men vi skal ikke bare se på det ytre. Vi skal også se til hjertene. Og i hjertet av fortellingene om Harry Potter, der ligger det et budskap som er nært i slekt med den kristne fortellingen. Vi leser om kampen mellom det gode og det onde, om en som er utvalgt til å stå fremst i kampen, og om kjærligheten som er sterkere enn døden. Disse parallellene til fortellingen om Jesus blir i grunnen bare tydeligere og tydeligere jo lenger ut i bokserien vi kommer.

II

Det har for så vidt ikke mangla på dem som har ment at bøkene om Harry Potter er skumle saker, fordi de handler om en verden hvor barn driver med hekseri og trolldom. Men de som vil holde avstand til bøkene på grunn av dette, de har jo ikke skjønt hvordan Harry Potter-universet fungerer. (Og det er jo ikke så rart, for de har jo ikke lest bøkene, naturligvis.) For det er jo ikke sånn at hvem som helst kan drive med trolldom i Harry Potters verden heller. Sånne som meg og alle dere andre, vi er gomper. Vi er umagiske mennesker. Vi kan ikke utføre magi. Sånn er det bare med den saken.

Men i bøkene er altså noen født med denne evnen. Og det er en evne, en gave, som man må passe godt på. Man må lære å bruke den på en god måte, og å gjøre det beste ut av det hele. Sånn sett spiller det ingen rolle hvordan man er født, hvem man er. Det gode, som vi kalles til å gjøre, er det samme uansett. Dermed kan også vi som er umagiske gomper lese fortellingene om Harry Potter og lære av ham.

Harry Potter er en oppdiktet karakter som lever i en alternativ virkelighet. Han er trollmann. Vi er gomper, umagiske mennesker. Likevel er historien om ham både noe vi kan kjenne oss igjen i og på mange måter også lære noe av. Mange av de følelsene han kjemper med og de valgene han må ta kunne like gjerne handlet om våre liv.

III

Noe av utfordringen når vi skal si noe om Harry Potter som forbilde er at det å vanskelig å ikke si for mye. Mange av dere som er her i dag har sikkert lest alle sju bøkene. Men ikke alle har gjort det. Og da er det dumt å spoile innholdet i dem, ikke sant. Vi som var på årets Harry Potter-fest på Menighetshuset i går kveld, vi ble ført inn i fortellingen fra den andre boka, den som heter Harry Potter og Mysteriekammeret. Så det er der vi er i år.

Når vi har boka om Mysteriekammeret som referanse, så kunne det kanskje være fristende å peke på at kirka på sett og vis også er et mysteriekammer. Det er et rom for mysterier – der vi sier sakrament heter det mysterion på gresk – et sted der virkeligheten åpner seg opp på nye og spennende måter.

Samtidig er det forskjeller. Mysteriekammeret i boka er et truende sted. Et dødens sted. Men kirka er et fredens sted. Et livets sted.

I boka om Mysteriekammeret henger dette mystiske rommet – Mysteriekammeret – sammen med ei spesiell bok. Ei dagbok, som det bor noen i. Et minne, av en som er borte og som samtidig er levende. En rest av en person, på en måte, som trer fram fra sidene og begynner å påvirke omgivelsene sine.

Vi har ei sånn bok her i kirka også. Ikke ei dagbok, da, men ei levende bok. Det er i hvert slik kirka har forstått Bibelen. I Bibelen lever Jesus. Minnet om ham blir lys levende hver eneste gang vi leser om ham. Og så lever han i oss og gjennom oss, og påvirker oss.

Dagboka i Harry Potter-universet, den påvirker mennesker til å gjøre farlige ting. Truende ting. Jesus i Bibelen, derimot, vil påvirke oss til å gjøre gode ting. Være fredsagenter i verden.

Og sånn kunne vi fortsatt. Men jeg tenkte egentlig ikke å utforske akkurat de motivene så mye mer. I stedet kommer jeg til å si noe om et annet tema som spiller en helt avgjørende rolle i den andre boka om Harry Potter, nemlig dette at alle mennesker er akkurat like mye verdt, uansett hvem de er, hvor de kommer fra og hva de kan og ikke kan.

IV

I den andre historien om Harry Potter støter vi på en trollmannslegende som heter Smygards arving. Smygards arving er særlig opptatt av dette med hvem som egentlig er ekte trollmenn. Hvem som tilhører slekter av fullblods trollmenn og hekser. Alle andre er mindreverdige. Gomper – altså umagiske vesener – gir han ikke mye for. Men nesten enda verre er de han kaller grumser, det vil si hekser eller trollmenn som kommer fra umagiske slekter eller som har slekt fra begge sider, altså både fra trollmannsverdenen og fra det umagiske samfunnet.

Riktig ille blir dette når Smygards arving begynner å bruke trolldomsmakta si til å ta livet av de han mener er mindre verdt. Grumser og gomper – de kan man bare rydde bort, slik at det blir bedre plass til de fullblods trollmannsslektene.

Harry og vennene hans står altså opp imot dette. De utfordrer Smygards arving, og de kjemper for dem som er annerledes. De heier på mangfoldet, rett og slett. Sammen med seg har de rektor Humlesnurr, som har sine egne perspektiver på dette med hva slags arv man bærer på. På et tidspunkt sier han det så treffende: «Det er våre valg som viser hvem vi virkelig er, Harry, mye mer enn de medfødte egenskapene og evnene våre.»

Sagt på en annen måte: Uansett hvem vi er, har vi mulighetene i oss til å gjøre både ondt og godt. Vi må velge det gode, uansett hvilket utgangspunkt vi er gitt. Og det gode betyr i denne sammenhengen dette: Å ikke se ned på andre. Å inkludere alle på samme måte.

I vår hverdag handler det ikke om hekser og trollmenn, gomper, og grumser, halvblods eller fullblods, futter, gnomer, husnisser, jøtuler eller andre slags vesener. Det handler om oss! Det handler om mennesker fra ulike steder og fra ulike bakgrunner og fra ulike sosiale miljøer. Det handler om mennesker med ulike fysiske og helsemessige forutsetninger; sterke og svake, syke og friske. Det handler om folk med ulike legninger og identiteter: Hetero, homo, transpersoner og alle andre varianter vi mennesker kommer i. Det handler også om mennesker fra ulike kulturer og fra ulike land. Det handler om flyktningene på vei over Middelhavet og om ungdommer som myndighetene vil tvangssende tilbake til Afghanistan.

I dag skal vi slå et slag for den viktige ideen at vi faktisk alle i bunn og grunn er mennesker, og at vi derfor hører sammen. At vi alle er like verdifulle. Derfor må vi ta vare på hverandre!

Og i kirka kan vi bruke store ord når vi snakker om dette. For her møter vi Jesus, han som har valgt å knytte seg til oss, til menneskene, alle sammen. For ham er vi uendelige verdifulle, alle som en. For ham er det ikke forskjell på oss, ingen er viktigere i hans øyne enn andre. Han elsker oss alle sammen, med en kjærlighet som er sterkere enn døden.

V

Om ei lita stund skal vi feire nattverd sammen. Vi skal lese om Jesus, om hans liv og hans død, og så skal vi minnes dette mens vi løfter fram brød og vin. Så blir brødet og vinen til en fortelling om Jesus, han som har lovet å være sammen med oss alle dager.

Jeg leste en tekst fra Bibelen i stad. Det var en tekst om at vi hører sammen. Det sto riktignok ikke at her er det ikke grumser og fullblods, gomper og trollmenn, husnisser eller gnomer. For Paulus, som skrev bibelteksten, hadde ikke lest om Harry Potter. Det som sto var dette: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Vi er alle ett i Jesus. Det er det viktigste minnet om Jesus vil fortelle oss i dag. At vi ikke skal se ned på hverandre eller gjøre livet vanskelig for hverandre. Men at vi alle hører sammen, for Jesus hører sammen med hver eneste en av oss.

VI

Slik er det med stor litteratur, som bøkene om Harry Potter: De åpner opp for å forstå livene våre og tenke igjennom hvem vi egentlig er.

J.K. Rowling har gitt oss en dyp og kompleks fortelling og hva det er å være menneske i romanene om den unge trollmannen og hans kamp for det gode. Det er noe å være takknemlig for.

Derfor sier vi:
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: