Om hatter og kaffi

Kjøp hatt!

(På trykk i Fjell-Ljom 30.5.13 under vignetten Prestens perspektiver.)

Kjære Harald: Nå er du konfirmert. Da er det to ting du må ta tak i: Du må begynne å drikke kaffi, og du må få kjøpt deg hatt!

Slik hilste min mormor meg da jeg sto til konfirmasjon. Jeg forsto ikke hva hun mente den gangen, men har hatt masser av tid til å reflektere over hilsenen hennes senere. Med årene har jeg forstått at det lå en hel sosiologi innbakt i dette med kaffien og hatten.

Min mormor vokste opp uti Fitjarøyene med storhavet som nærmeste nabo. Da hun gikk for presten tok hun del i et overgangsrite som handlet om mye mer enn kirkelære og gavebord. Den gang var man voksen etter konfirmasjonen, og da var det ingen vei tilbake: Det var arbeidslivet neste. Jentene tok tjeneste på en eller annen større gård i nærheten, slik min mormor gjorde. Guttene kjøpte seg hatt, tok på seg konfirmasjonsdressen og gikk ned til havna hvor de fikk hyre på båt og reiste til sjøs. Derfra kunne det gå år før en vendte tilbake til barndommens verden.

Derav dette med hatten.

Kaffien står for en annen side av voksenlivet, nemlig det som har med voksen mat- og drikkekultur å gjøre. Var man voksen så var man voksen, og da skulle man sannelig drikke slik voksne gjorde også. Det innebar helt sikkert å bli fortrolig med mer enn bare kaffi, også på Fitjarøyene, men min mormor var streng avholdskvinne og ville ikke anbefale meg noe sterkere enn den mørke livseliksiren.

Her på fjellet er vi nettopp ferdige med årets konfirmasjonssesong. Omtrent samtidig fikk vi presentert en undersøkelse om ungdommers oppvekstmiljø her hos oss. Et av funnene der er at mange foreldre langer til sine tenåringsbarn, at tenåringer hos oss eksponeres for mye rusmidler og at alkoholforbruket blant våre ungdommer stiger dramatisk i 15-årsalderen. Midt oppi alt dette ligger kulturelle forventninger og venter på tenåringene knyttet til første festen etter konfirmasjon. Da er man gammel nok til å gå på offentlig fest, heter det som kjent. Men betyr det at man er gammel nok til å drikke som en voksen?

Hva innebærer det forresten å drikke som en voksen? Selv beholdt jeg avstanden både til kaffen og til alkoholen helt til jeg rundet tjue, omtrent. Siden den gang har jeg drukket enorme mengder kaffe og moderate mengder alkohol, og er fornøyd med at det ikke ble omvendt.

Kjære alle medvoksne. Her kommer dagens hilsen fra soknepresten: Det at femtenåringene har gjennomgått et trosopplæringsprogram i kirkelig regi, har blitt myndiggjort i forhold til sitt religiøse liv og har blitt gjenstand for en forbønns- og velsignelseshandling i kirka, betyr ikke på noen som helst måte at norsk alkohollovgivning er satt til side. Det er fortsatt forbudt både å lange og å skjenke mindreårige. Prestehanda verken gir eller tar noe som helst akkurat på det området, og det gjør nok ikke humanetikerkurslederens heller.

Dagens konfirmanter er ikke voksne slik min mormor var den gang da. Hun gikk fra alterringen like ut i arbeidslivet. Årets utgave har ikke valgt linje på videregående engang.

Jeg synes vi skal gi tenåringene rom for å finne veien til voksenlivet i sitt eget tempo, uten å utstyre dem med drikkevarer, drikkepress og utdaterte forventninger. Kanskje kan de til og med utvikle et enda mer voksent forhold til alkohol enn vi er i stand til å lære dem.

Men utstyr dem gjerne med hatt! Hatt er tøft. Jeg har riktignok aldri hatt hatt, men likevel. Og kaffi anbefales både med og uten hatt, uansett linjevalg på videregående.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: