Om Guds Ord

Preken under gudstjenesten på Tron ungdomssenter 7. oktober i forbindelse med konfirmantweekenden på samme sted:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes:

Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»

(Joh 7:14-17)

Slik lyder det hellige evangelium.

Kjære konfirmanter!
Hvis jeg har en viktig beskjed jeg vil gi dere,
da har jeg mange muligheter for å formidle det jeg vil.
Jeg kan sende en SMS.
Jeg kan skrive en beskjed på Facebook.
Jeg kan legge ut ting på konfbloggen.
Jeg kan sende dere et brev.
Eller jeg kan si det til dere, direkte.

Alt dette funker bra.
Men det har også sine svake sider.
SMSer er fort gjort å slette. Da er det jeg skrev borte.
Facebook er en sånn øyeblikksgreie. Ting flyttes nedover, og plutselig er det vanskelig å finne ting igjen.
Konfbloggen er nokså stabil. Det samme er et brev. Men det er ikke alltid at man leser lengre beskjeder like nøye. Plutselig er det noe vi går glipp av.
Og det jeg sier? Jeg håper at dere husker noe av det. Men jeg kan jo ikke forvente at dere skal huske alt.

For et minutt siden så leste jeg for dere fra Johannesevangeliet.
Jeg leste om Jesus, og om noe han sa.
Jeg vet ikke om dere husker hva det var Jesus sa.
Det gjør ikke så mye, jeg skal gjenta det snart.
Men først vil jeg spole tilbake til begynnelsen på Johannesevangeliet.
Evangeliet etter Johannes er en hel fortelling om Jesu liv.
Og Johannes sin fortelling om Jesus, den begynner før han blir født,
hos Gud, før tiden fantes:

I begynnelsen var Ordet, skriver Johannes.
Ordet var hos Gud.
Ordet var Gud.

Sånn begynner Johannes sin fortelling om Jesus.
Gud hadde et Ord, skriver han.
En tanke. En idé. En plan.
Gud hadde en viktig beskjed han ville gi oss mennesker.
Hvordan skulle han gjøre det?
SMS. Facebook. Blogg. Brev. Direkte tale.
Han kunne brukt mange slags medier,
men de hadde alle sine svake sider.

Gud valgte en annen løsning.
Gud valgte å la Ordet bli til et menneske.
Ordet ble menneske, skriver Johannes, og tok bolig blant oss.

La oss gå tilbake til dagens bibelfortelling.
Den handler om Jesus som er i Jerusalem.
Jerusalem er hovedstaden for det jødiske folket
og den jødiske religionen.
For to tusen år siden sto det et stort tempel i Jerusalem,
og flere ganger i året var det store religiøse fester som samlet titusenvis av mennesker i byen og tempelet.
Dagens tekst handler om en av disse festene,
en fest som heter Løvhyttefesten og som i den jødiske festkalenderen blir feiret om høsten.
I år feirer faktisk det jødiske folket denne festen
akkurat denne uka her,
og i dag er siste dagen i denne høytiden.
Så dagens tekst handler om noe som skjer i dag også.

Disse religiøse festene i Jerusalem samlet altså mye folk.
Det var nok litt sånn martnasfølelse.
Det var jo martna på Tynset denne helga,
og vi som bor på Røros vet jo noe om hvordan det er på sånne folkefest-uker når det kommer mange, mange tusen på besøk på en gang.
Da blir det litt kaos, og det er vanskelig å bli lagt merke til i vrimmelen.
Man forsvinner litt i mengden, på en måte.

Men det skjedde altså ikke med Jesus.

Jesus ble lagt merke til.
Han som var fra lille Nasaret i Galilea, litt sånn bakevja,
han gikk inn i tempelet i Jerusalem og begynte å forkynne, altså snakke til folket og undervise.
Han var ikke prest og han var ikke teolog (eller skriftlærd som det het den gangen) heller, og prestene og teologene, de lurte fælt på hva som foregikk:
Her sto det en mann som mange ville høre på,
en mann som sa mye klokt både om Gud og om livet,
men hvem var han egentlig? Hvor hadde han lært alt sammen?

Det er et spørsmål vi kan stille oss, vi også.
Vi kan lese i Det nye testamente i Bibelen om Jesus og bli fascinert av ham.
Jesus sier så mye bra,
og han gjør så mye som både griper oss og kanskje nesten skremmer oss litt.
Han utfordrer oss på så spennende måter.
Men hvem er han?
Hvem er det han representerer?
Bare seg selv,
eller noen andre, noen som er større enn ham selv?

Og Ordet ble menneske og tok bolig blant oss.

Her er kirkas svar:
Jesus er Guds Ord til oss.
Gud hadde noe han ville si til oss,
et budskap til oss,
et Ord til oss.
Når vi hører Jesus,
leser om ham
og hører de ordene han sier
og ser de tingene han gjør,
da er det ikke bare Jesus vi møter.
Vi hører Guds Ord til oss.
Gud sier noe til oss igjennom Jesus.

Guds Ord til oss er altså ikke ord i en bok.
Guds Ord, det er et menneske,
det er en mann fra Nasaret,
det er en fyr som gikk inn i tempelet i Jerusalem for to tusen år siden og fascinerte alle som så og hørte ham.

I går snakket jeg om uttrykket Guds bilde.
Jeg forklarte dere at det at vi mennesker er skapt i Guds bilde,
det betyr at vi skulle vise Gud til hverandre,
at vi skulle realisere Guds gode idé for hverandre.
At vi skulle vise hverandre kjærlighet og omsorg.

I kirka sier vi:
Det er ingen som har gjort dette tydeligere enn det Jesus fra Nasaret gjorde.
Han var Guds bilde tvers igjennom, hele tida.
Han var Guds eget Ord til oss.
Han kan si og gjøre ting på en måte som ingen andre kan.

Hva er det Gud vil formidle til oss?
Hvis vi vil finne det ut, kan vi lese om Jesus i Bibelen.
Vi kan delta i gudstjenesten med sang og bønn og korsets tegn. Vi kan be, alene eller sammen med andre.
Vi blir døpt, og vi deltar i nattverden og tar imot brød og vin.

Da blir vi kjent med Jesus.
Da får vi tak i den beskjeden Gud ville gi oss.
Og hva var det?
Det er vanskelig å oppsummere i ett ord, i en setning.
Men hvis vi skal prøve, må det bli denne setningen her,
fem ord som er helt umistelige:
Kjærligheten er sterkere enn døden.

Kjære konfirmanter:
Som konfirmanter leser dere om Jesus,
hører om Jesus, lærer om Jesus.
Dere blir kjent med Jesus, høre det han sier og lærer om ham.
Å være konfirmant er å stå på tempelplassen i Jerusalem sammen med alle mennesker til alle tider og høre det han hadde å si. Her er dagens ord en gang til:

Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»

Og vi? Vi sier: Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s