Om nytt på nytt

Lokalavisa for Fjellregionen, Arbeidets Rett, har av en eller annen grunn bestemt seg for å lage et oppslag om Åpen Kirkegruppes liste over prester som sier ja til å utføre forbønns- og velsignelseshandlinger for homofile par. Etter det jeg har rukket å få med meg (via kirken.no’s nyhetstjeneste) har det vært lignende oppslag i flere lokalaviser i dag. Noen har gjort et PR-framstøt her, tror jeg, og jeg tror kanskje til og med jeg vet hvem.

Retten har i alle fall funnet ut at jeg er den eneste presten i Fjellregionen som står på lista. Funnet har de slått opp slik. Avisa har ikke snakket med meg i forkant av oppslaget. Bildet er et arkivfoto. Dersom jeg ikke husker helt feil er det tatt i forbindelse med kirkestengingshelga i august 2008, og jeg var i ferd med å lukke kirkeporten idet bildet ble tatt; der har du dagens paradoks.

Nå blir det spennende å se om det står noe mer i papir-Retten i morgen.

Jeg valgte å lenke til saken på min Facebook-profil, og siden har det strømmet på med støtteerklæringer og gode ord. Det varmer så klart. Samtidig har flere etterlyst den kommentaren som jeg aldri fikk gitt til avisa.

For den som har fulgt denne bloggen en stund er jo ikke Rettens oppslag noen nyhet i det hele tatt. Men jeg må vel erkjenne at ikke alle mennesker jeg omgås nileser alt jeg skriver her. Derfor velger jeg nå å legge ut lenker til noen gamle «homoinnlegg» her, for å gi eventuelle interesserte et innblikk i hva jeg har tenkt og tenker om den aktuelle saken.

  • Hovedtrekkene i hvordan jeg tenker rundt dette med kirke, teologi og homofilt samliv finner du i innlegget Om homofilisaken.
  • For en relativt grundig presentasjon av hvordan jeg tenker rundt forholdet mellom kirka og Bibelen samt rundt det å lese vriene bibelstekster når livserfaring og tradisjonell teologi ikke går helt i takt, se innlegget Om bibelsyn.
  • For en (altfor) detaljert gjennomgang av mine tankesprang rundt den nye ekteskapsloven, se serien på fire innlegg om ekteskap anno 2008: I (Utgangspunktet), II (Partnerskap/ekteskap), III (Barna) og IV (Kirka).
  • For en presentasjon av noe av arbeidet i Nettverk for likeverdig samliv, sjekk posten Om likeverdig samliv.
  • For noen flere tanker rundt den hellige treennigheten mor/far/barn, se posten Om far VS de andre.
  • For mine nyeste tanker knyttet til støyen rundt forbønn og velsignelse for homofile par i kirka vår, se posten Om å skille mellom forbønn og velsignelse.

Mange av innleggene er nokså lange. Så for den som ikke orker tanken på å lese alt kommer kortversjonen av min posisjon her:

Noen mennesker er homofile. De har ikke valgt dette selv. Om deres identitet er et resultat av arv eller miljø endrer ikke på det fundamentale faktum at homofile opplever sin identitet som noe gitt. I den grad jeg er gitt å veilede homofile mennesker i deres kamp for å leve etisk, vil jeg derfor holde fram de samme idealer for dem som for alle andre: Å kjempe for trofasthet, forpliktelse og gjensidighet med utgangspunkt i de gitte livsvilkår. Dette betyr at jeg anerkjenner homofilt samliv som godt og rett for homofile på samme måte som jeg anerkjenner heterofilt samliv som godt og rett for heterofile.

Bibelen inneholder flere tekster som er sterkt kritiske til homofilt samliv. Paulus vurderer homofili som et symptom på menneskehetens bortvendthet fra Gud. Jeg klarer ikke følge Paulus helt til hans konklusjon på dette området. En del av prosjektet å lese Bibelen kan komme til å innebære at man må være kritisk til enkelte teksters intensjon – for troens, håpets og kjærlighetens skyld. Jeg har gode venner som kombinerer en dyp og trygg kristen tro med en trygg homofil identitet, og jeg kan ikke forstå at det skal være noe moralsk høyverdig i å problematisere dette. På dette området har jeg latt erfaringen lede meg til lese vanskelige bibeltekster på nye måter.

Tidligere hadde homofilt samliv merkelappen «partnerskap». Nå kalles det «ekteskap». Jeg er ikke veldig opptatt av disse merkelappene. Det er selve samlivet jeg er opptatt av. De aktuelle samlivene gjennomgikk ingen radikal endring selv om de fikk nytt navn. Det framstår for meg som fullstendig absurd å mene at partnerskap var OK kristelig-etisk sett mens likekjønnet ekteskap ikke er det. Ekteskapskategorien kan derfor etter mitt skjønn fint favne videre enn den tradisjonelt har gjort, selv om dette betyr at språket har blitt litt mindre presist enn det var, og selv om ikke hele den nye ekteskapforståelsen er fullt ut kompatibel med alle sider av det tradisjonelle bibelspråket.

Per i dag har Den norske kirke ingen liturgi til bruk ved likekjønnede ekteskapsinngåelser. Jeg ønsker at Kirkemøtet skal vedta en slik liturgi snarest mulig, jeg vil gjerne arbeide for et slikt vedtak og jeg kommer til å benytte en slik liturgi med glede den dagen den foreligger. I mellomtiden ber jeg for alle par som måtte ønske det, og velsigner alt som er godt og verdt å velsigne. For eksempel helt vanlige mennesker som kjemper for å få til sine helt vanlige samliv.

Til slutt: Jeg har enkelte betenkeligheter knyttet til deler av den nye samlivslovgivningen. Det gjelder først og fremst på de områdene som har med barn å gjøre. Samtidig er jeg smertelig klar over at kirka bærer på en vond arv hva gjelder dette med barn og samlivskategorier. Det er ikke så mange årene siden begrepet «uekte barn» var vanlig i kirka. Jeg tenker at kirka må bestrebe seg på å møte barn og deres foreldre med budskapet om at barn er en velsignelse, og at kirkefellesskapet skal ta imot alle barn uten forbehold og kategoriseringsbehov (á la «donorbarn»). Det må være det primære. Og jeg har vondt for å se at det at homofile par får adoptere eller ta vare på barn er et «svik mot barna». Virkelig.

Sånn. Det var dagens nytt på nytt. Ha en riktig god kveld!

10 svar til “Om nytt på nytt”

  1. Det er da alldeles merkelig at avisa ikke har sørget for å få en uttalelse eller fem fra deg når de først tar seg bryet med å lage en sak.

  2. Hanne: Det står ikke noe i dagens papirutgave av avisa. Nettoppslaget er nok en rimelig kjapt sammenrasket sak. Men ja, jeg synes godt de kunne ringt meg og gjort meg oppmerksom på at de ville publisere en sak med fokus på meg. Så kunne jeg fått sagt at jeg synes det er flott med fokus på Åpen Kirkegruppes arbeid, og kanskje også fått fram at det å stå på den aktuelle lista er noe jeg er stolt over, ikke noe jeg gjør motvillig. 😉

  3. Jeg synes det er flott at du er å finne på den lista. Og du kom slett ikke dårlig ut av saken.

    Men det er ingen tvil om at det er god presseskikk å kontakte omtalte personer slik at de kan uttale seg, og når avisa ikke engang forsøker å få en uttalelse fra deg, synes jeg det er veldig synd – for journalistikken. Skal vi virkelig bare drive med klipp og lim?

    Det er ikke noen merverdi i sånt, men det forklarer forsåvidt det faktum at jeg leser stadig færre aviser og tilsvarende flere kvalitetsblogger. I gode blogger (med dertilhørende kommentarfelt) finner jeg refleksjon, debatt og læring. Avisene skuffer meg (med noen hederlige unntak) ofte.

  4. Nå ringte Retten. Jeg kommenterte. Hvilken taleflom! Jeg håper journalisten klarer å destillere essensen. Jeg fikk sagt de tingene som står i kommentaren over, og så prøvde jeg å tale godt om kirka jeg er en del av i samme slengen. Vi får se hva avisa får ut av det.

  5. Hei Harald – jeg skal være hederlig nok og si at jeg bare har lest kortversjonen din i dette innlegget – men jeg synes du ordlegger deg veldig klart og jeg tror derfor jeg forstår godt hva du mener ut fra det du skriver.

    Men det er 2 ting jeg ikke skjønner med ditt resonnement:

    Det virker ikke som du tar høyde for arvesynden – som jo tross alt er en del av vår identitet. Selv om jeg er kristen og ønsker å leve så godt som mulig – så har jeg ingen sjans til å leve slik Gud ønsker det, nettopp pga arvesynden. Det er derfor jeg trenger Jesu frelse og at han tar på seg mine synder. Jeg vet at det er fryktelig sterkt og sårende for mange at jeg ordlegger meg slik – for jeg blottlegger derfor ganske klart at jeg tror at homofili er en del av arvesynden. Jeg ser selvfølgelig at de som er homofile har helt andre utfordringer i livene sine enn hva jeg har – men samtidig så har jeg så respekt for både Gud og Bibelen at jeg ikke klarer og la være og nevne det det jeg tror Gud mener er rett og galt.

    Det fører meg over på det andre jeg undres over, jeg ser jo at du setter dine egne tanker høyere enn Bibelen. Ja, den er skrevet av mennesker – men hvor blir det av en Guddom om man ikke kan tro at Gud har hatt kontroll på alt som står der – inkludert alle resonnementer. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å tillate deg å sette noe i Bibelen til side fordi du føler at det passer bedre å mene noe annet – eller fordi du tror Gud mente noe annet en hva som faktisk står.

    Det er mange år siden jeg kjente deg – men jeg føler fortsatt at jeg kjenner deg såpass godt at jeg ikke har noen som helst mistanke om at du ikke respekterer Gud eller din Bibel – jeg er dessverre bare redd for at du tar feil. Det er det som er såpass vondt i denne saken – fordi om du tar feil så villeder du mennesker, og vender dem bort fra Gud.

    Jeg håper selvfølgelig at jeg tar fryktelig feil og at du er nærmere sannheten enn hva jeg er – men jeg klarer bare ikke å se hvordan jeg skal kunne sette Bibelen til side, uansett om det er deler der som jeg finner fryktelig vanskelig.

  6. Lars Olav: Hei, velkommen hit til bloggen. Og takk for kommentar. Jeg beklager at du ble sittende fast i moderasjonsfilteret et par dager.

    La meg gi deg en tilbakemelding på de to punktene du nevner.

    Arvesynden først. Dette begrepet er i høyeste grad relevant når jeg tenker teologi. Enten vi nå kaller det original sin eller arvedød eller hva vi nå gjør: Jeg tror ikke vi kan komme unna at syndens og dødens virkelighet på en helt avgjørende måte er bestemmende for våre liv.

    Men hva er arvesynden? Jeg tror dette først og fremst handler om helt andre ting enn moral. Paulus kobler sammen ordene synd og død. For meg er det nettopp dette at vi er dødelige vesener som danner utgangspunkt for hele tenkningen rundt arvesyndsbegrepet. Vi kan ikke frelse oss selv fra døden; vi kan ikke bestemme oss for ikke å dø en dag. Livene våre faller fra hverandre, både fysisk og på det relasjonelle planet. Våre moralske brister er en del av dette større bildet.

    Arvesynden er med andre ord en avgjørende relasjonsbestemmelse i våre liv. Dette er noe vi alle deler. Men jo mer jeg tenker på det, jo mindre ser jeg at dette har med spørsmålet om vurdering av homofilt samliv å gjøre. For når vi snakker etikk og moral er ikke spørsmålet så mye hva slags utgangspunkt vi har som hva vi gjør innenfor dette gitte utgangspunktet. Vi lever alle under syndens og dødens vilkår. Utfordringen er å søke det gode innenfor disse begrensningene.

    Selv vil jeg nok foretrekke å snakke om en skjevhet enn om defekt eller avvik eller lignende hva gjelder homofil orientering. Uansett: I forhold til det du sier om at homofili er en del av arvesynden vil jeg si at hele våre liv leves innenfor arvesyndens begrensninger. Enten vi er homo eller hetero er jo spørsmålet på moralplanet det samme, nemlig om vi lever så rett som det lar seg gjøre. Det skjeve kan også være rett, når det «hermer» etter det rette, slik vi alle skal gjøre. Tror jeg.

    Hva angår forholdet mellom mine meninger og Bibelens ord, vil jeg i første omgang henvise deg til bloggposten om bibelsyn (andre kulepunkt på punktlista over). I tillegg vil jeg si: Ja, jeg mener at Bibelen må leses kritisk. Jeg mener at ikke alt som står i Bibelen er bra. Noe av det som står der driver oss ikke nødvendigvis til Kristus, og slett ikke alle enkeltutsagn i Bibelen står i troens, håpets og kjærlighetens tjeneste.

    Jeg tror imidlertid at Ånden former oss når vi leser Bibelen (og lever kirkas sakramentale liv), og at Ånden slik øver opp både vår fornuft og vår samvittighet. Ånden hjelper oss også i den kompliserte prosessen det er å fortolke erfaringer. Dette hjelper oss igjen i den vriene prosessen det faktisk er å strebe etter en meningsfull Bibellesning som kan lede til vekst i tro, håp og kjærlighet.

    Det er alltid jeg som leser Bibelen. Det er alltid min fornuft og mine tanker som møter Bibelen. Her er det ikke over/under, men et samspill, en dialektikk, en sirkelbevegelse. Selvsagt skal jeg møte Bibelens ord med den ærefrykt kirkas grunnlagsdokument fortjener. Vi skal ikke avvise bibelsteder på en lettvint måte. Men når jeg mener at innarbeidet lesning av viktige bibelsteder i kombinasjon med fornuft, erfaring og følelser leder meg til den konklusjon at jeg må forkaste enkeltutsagn i Bibelen, da mener jeg faktisk at det er den rette ting å gjøre. Eller, det vil si, da mener jeg at det er riktig å legge en slik lesning fram for kirka, så fellesskapets lesning kan berikes av den. Som du vet er en bibellesning som sier at homofilt samliv er en god ting en bibellesning som etter hvert har fått stort gjennomslag i Den norske kirke.

    Jesus oppfordrer oss til å ha et slikt kritisk blikk på innarbeidede religiøse tradisjoner (noe Bibelen i høyeste grad også er!): https://haraldhauge.wordpress.com/2009/09/23/om-prester-levitter-og-samaritanere/

  7. Det er litt artig, for selv har jeg forsøkt å drive såkalt homoliberal menighet innenfor Det norske baptistsamfunn.

    Det faktum at baptistene avviser arvesynden, hjalp ikke en tøddel. Overhodet ikke. Vi ble kasta på trynet og rompa ut.

    ha en brillefin lørdagskveld.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s