Om en ny blogg (og noen mer etablerte)

Jeg har hatt en liten blogg-timeout i noen dager. Mye å gjøre på jobb kombinert med ikke helt optimal helsetilstand, det legger en demper på kreativiteten.

Jeg fulgt forresten også fulgt Hanshin Tigers’ sesongavslutning i den japanske baseballigaen tett – internett er en flott oppfinnelse, der kan man følge med kast for kast, slag for slag, for eksempel på yahoo.jp – og den sesongavslutningen har ikke akkurat vært til å få mer humør og overskudd av. 13 kampers lederse rundt sommerpausen ble til andreplass og 1-2 i kamper mot Dragons i første runde av Climax Series. Nå skjønner jeg litt mer av hvordan det må ha vært å være Start-fan i 2005…

Men, alt det der er historie nå. Det er fortsatt en del å gjøre, sånn jobbmessig, med tre begravelser, konfirmasjonsundervisning, to kurskvelder og gudstjeneste(r) innenfor inneværende uke, men overskuddet er i hvert fall tilbake. Og Tigers vinner serien neste år. (Måtte bare Dragons sluke Giants…)

Sånn, nok japansk baseball og prestehverdag og andre fenomener av marginal interesse: Det er tid for å oppdatere blogglenkelista!

Haralds strøtanker presenterer: Tro og fornuft

En ny blogg har funnet veien til det norske livssynsbloggerlandskapet. Tro og fornuft heter den. Pretensiøst? Så absolutt. Men noen av oss insisterer altså på at de to ordene faktisk lar seg forene, at og er den riktige konjunksjonen, ikke eller.

Den offisielle presentasjonen på bloggen går som følger:

Tro og fornuft.no er en gruppeblogg som skal ta opp ting som betyr noe. Vi er en gjeng skribenter med forskjellig bakgrunn, men som har det til felles at vi er kristne. Vi ønsker å skrive om viktige tema, og diskutere dem med deg i kommentarfeltet.

Bloggen har ingen offisielle standpunkt, alle meninger står for skribentenes egen regning. Begrunnet uenighet er av det gode, og innspill fra ikke-kristne er spesielt velkomne. Ta kontakt hvis du ønsker å gjesteblogge.

Tro og fornuft.no har eksistert siden oktober 2008. Redaktør er Morten Magelssen.

Flere skribenter, altså, og undertegnede er en av dem. Det vil si, så langt har jeg ikke levert noe konkret, men det kommer. Foreløpig går det mye i abort- og homofilidiskusjoner der borte, men jeg håper å få utvidet perspektivene en smule ganske raskt. Ikke at de to nevnte diskusjonene ikke er viktige, men det er unektelig litt synd dersom det skulle feste seg det inntrykk at kristne ikke har noe annet å bruke fornuften sin til enn å insisterer på å sette fokus på seksualetikk og denslags.

Bloggen er uansett fin, fin, fin. http://www.troogfornuft.no er stedet. Vi blogges – der også.

…og noen andre fine blogger

Vi anbefaler i fleng:

Enjoy!

20 svar til “Om en ny blogg (og noen mer etablerte)”

  1. Harald: …»det er unektelig litt synd dersom det skulle feste seg det inntrykk at kristne ikke har noe annet å bruke fornuften sin til enn å insisterer på å sette fokus på seksualetikk og denslags.»

    For ikke å snakke om å bruke fornuften sin på å dele menneskeheten inn i kristne og ikke-kristne.

  2. Vil ta en tikk der.

    Japansk baseball…bitter. Måtte Giants stupe i Climax series og tape 10-0 eller noe i den dur. Jeg skjønner seriøst ikke hvordan i all verden Tigers klarte å rote bort en så fantastisk ledelse som de har hatt hele sesongen. Snakker vi om en forbannelse her?

  3. Ellen: Du sier noe. Jeg ville ikke skrevet det slik. Kanskje jeg må tipse redaktøren om noen alternative formuleringer.

    Jeg mener, «kristen» som positivt uttrykk er én ting. Det kan jo tolkes på mange måter også, som døpt, som «born again Christian», som en som skriver fra en kristen kulturkontekst, og så videre.

    Det negative uttrykket «ikke-kristen», derimot… Nåja. Morten om det.

    Ingar: Hva skal vi gjøre, egentlig? Begynne å hate KFC? Det klarer jeg ikke. Det klarer jeg bare ikke. KFC er digg. Kanskje jeg mener det fordi jeg så sjelden har tilgang på det, men likevel.

    Det mest irriterende av alt er at tigrene klarte å score 0 i to av tre CS-kamper mot Dragons.

    Ser at Okada går av som trener. Gjett hvem som overtar? Mayumi! Da mangler det bare at Kakefu overtar etter ham igjen om et par år, og så er det tid for at Bass (fred være med ham!) gjør comeback som kantoku. 😉

  4. Er «ikke-kristen» et ladet uttrykk? Blir folk som ikke regner seg som kristne støtt av å bli omtalt som «ikke-kristne»? Jeg mangler nok noe kulturell sensitivitet, i en tid der selv «ikke-vestlig» angivelig skal være mettet med negative konnotasjoner… Dere må gjerne tipse meg om bedre måter å fram budskapet (nemlig at Tro og fornuft.no ikke er ment som en intern diskusjonsside for kristne) på. mvh Morten

  5. Morten M.: Personlig foretrekker jeg å omtale folk eller grupper med positive framfor negative termer. Jeg er «kristen», ikke «ikke-muslim», jeg er «nordmann», ikke «ikke-kineser», og så videre.

    Kanskje kan vi heller skrive noe om «bidragsytere som skriver med utgangspunkt i en annen livssynsmessig posisjon» eller no’?

    Ellers er jeg helt enig i din oppsummering av budskapet. 😀

  6. Morten: «Blir folk som ikke regner seg som kristne støtt av å bli omtalt som “ikke-kristne”?»

    Men kjære Morten: Hvem definerer hvem her? Er det opp til den enkelte skribent selv – eller er det opp til andre? Se evnt ordskftet på Kjetils blogg.

    Uansett er det det med definisjonsmakt, at den ved å definere ved en positiv beskrivelse og dens negasjon, kommer til å dele menneskeheten i to isteden for å gi rom for nyanser. Da havner vi nok en gang i innafor og utafor definisjonen. Det gjelder ikke bare ved denne betegnelsen, men også i andre sammenhenger. Er jeg som kvinne f.eks en ikke-mann?

  7. Morten, og litt Ellen: Jeg mener og tror at ikke-kristen er en helt grei betegnelse på oss, hmm.. ikke-kristne, så lenge temaet i fokus er hvorvidt man er kristen eller ei. I alle andre sammenhenger synes jeg nok det ville vært litt ille om det er verdien på egenskapen «kristen» som skal definere meg. Altså, rent generelt er det forhåpentligvis ikke hvorvidt jeg er kristen eller ikke som er vesensdefinisjonen av meg som person. Litt på samme måte som tanker mange har gjort seg rundt begrepet a-teist, og gjør forsøk på å finne andre uttrykk til bruk i mer generelle kontekster.

    Samtidig er det vel ikke til å komme bort fra at en del egenskaper har tydelige motsatser. Og om de ikke har det, er det jo mulig å konstruere en hvis det er denne egenskapen som er i fokus. Hva er det motsatte av en elefant? Alle andre dyr, altså en ikke-elefant? Det spørs vel bare om det er elefantheten men er interessert i? Noen egenskaper/adjektiver har sine åpenbare motsatser, andre (de fleste) er egnet for å gradere. Man kan jo bruke dette digitale on-off-prinsippet til mye, f.eks programmering, eller hva med den kjempemorsomme programposten (radio) 20 spørsmål? Barnet mitt øvde på å «digitalisere» egenskaper i barnehagen (briller- ikkebriller, blåøyd- ikkeblåøyd) når personalet lekte dataprogrammerere med dem;) Og jeg tror det ville vært oppfattet som unødig støy på linja om temaet var innskriving i Statskirken, og jeg ble bedt om å definere «kristenheten min», og satte i gang med alt annet enn «kristen» som utgangspunkt. I selvrettferdighetens navn, liksom, ettersom det er slik jeg oppfatter definisjonen av mitt eget livssyn.

  8. Og så litt konstruktivt, Morten: Hva med «en diskusjonsside for kristne og (alle) andre»? Billtelitt på fleip, men det hadde absolutt funket for meg, som for øvrig er med i gruppen av ikke-kulturelt-sensitive;)

  9. Junien: For å oppklare litt: Jeg er ordinert prest i Dnk. Men en av de mest aktive skribentene på Tro og tanke-bloggen definerer meg som ikke-kristen. Ironien her er da altså at mine innspill dermed er ekstra velkomne! Haha!

    Det er også et annet poeng, nemlig at man i diskusjoner vekter argumenter fra de som man definerer seg positivt sammen med (i dette tilfelle kristne) tyngre enn de som man definerer negativt og dermed utenfor (her:ikke-kristne). Det er jo i og for seg greit og forståelig, særlig derfor man diskuterer for diskusjonen egen skyld eller for å få rett. Men det blir ingen dialog av det, og man risikerer å gå glipp av og ta inn over seg andre menneskers gode argumenter og livserfaringer. Når man diskuterer homofili og abort og etiske spørsmål, synes jeg dette er en uetisk tilnærming.

    Forøvrig står jeg for det jeg har skrevet i kommentaren over. Og jeg har også grunnfag i formal logikk. 😉

  10. Når ein forkastar den treeinige tru på Faderen, Sonen og heilaganden så kan ein ikkje samstundes vere kristen.

    Kan muslimar nekte for at Allah er den einaste gud? Eller seie at Mohammed ikkje er ein profet?

    Det er ikkje for å vere stygg, men enkelte ord har visse grenser. Ta t.d. ‘ateist.’ Kan ein ateist kalla seg kristen?

  11. “For ikke å snakke om å bruke fornuften sin på å dele menneskeheten inn i kristne og ikke-kristne.”

    Eller varm og kald. Eller mørk og lyst. Eller rett og galt. Eller høg og lav. Eller logisk og ikkje-logisk. Etc., etc. ad infinitum.

  12. Kjetil sier:»Når ein forkastar den treeinige tru på Faderen, Sonen og heilaganden så kan ein ikkje samstundes vere kristen.»

    Det jeg forkaster er Kjetil Kringlebottens rigide tolkning av denne treenigheten. Og dermed hans rigide tolkning av hva det er å være kristen. Rettroenhet har aldri gitt mennesker adgang til Guds rike. Da har du utelukket både unger og mennesker med Downs og senil demente fra saligheten, Kjetil. Men heldigvis er ikke det din oppgave på jorden. Det er overlatt til en anne og oss alle i fellesskap. Halleluja!

  13. Jeg mener bestemt at en ateist kan kalle seg kristen. I hvert fall hvis det å være kristen, betyr at man tror på Jesus som frelser og åpenbarer.

    Resonnementet bak dette postulatet er litt for langt til å dra her og nå, men tro meg: Det finnes.

  14. Ellen: Snakker vi litt forbi hverandre, tro ..? Med kommentaren min over mener jeg rett og slett å fremme mitt syn på det jeg oppfatter som en spørsmålsstilling, nemlig «bør man bruke begrepet ikke-kristen her»? Jeg mener altså at det er et greit uttrykk, hvis altså «kristen eller ikke» er det vesentlige. Dessuten at det ikke ligger noen nedvurdering i det at det er en negativ definisjon, bare en formell plassering i det aktuelle landskapet vi snakker om. Her iler jeg til og bekjenner at jeg ikke har fått gløttet særlig mye på troogfornuft.no ennå, og følgelig vet lite om hvor viktig «kristenheten» er for å plassere hverandre der inne. Forøvrig synes jeg Haralds formulering er et sikkerstikk, altså: “bidragsytere som skriver med utgangspunkt i en annen livssynsmessig posisjon”. Jeg strekker det litt til, hva med å stryke «annen»? Altså: “bidragsytere som skriver med utgangspunkt i en livssynsmessig posisjon”?

    At du er ordinert prest i Dnk har jeg jo fått med meg (all den tid jeg har støvsuget Haralds blogg med kommentarer det siste året:D), og da kan jeg jo forstå at det er temmelig kvikt å bli plassert som ikke-kristen. Det med grunnfaget ditt forsto jeg derimot ikke? Burde jeg det, så trenger jeg litt hjelp her. Utover dette synes jeg det meste henger på greip nå;)

    At du står inne for din egen kommentar om å dele menneskeheten i to, er selvsagt helt greit, det skulle nå ellers bare mangle (!). Og jeg er uenig. Jeg synes faktisk det kan ha sin misjon å dele menneskeheten i to, så lenge det er helt teoretisk og bare har som mål å kontrastere og tydeliggjøre. Alle berørte er da innforstått med at dette dreier som et utsnitt av virkeligheten, og at vi alle rommer så mye mer hvis vi skal ta inn hele det store bildet? Litt som å fjerne all annen lyd enn bassen?

    Mao er det altså (for meg) tenkbart med en «ikke-mann», som du nevner (medgir at konteksten må være i overkant sær), men i praksis er det kanskje ikke begrepet «ikke-mann» så interessant, ettersom vi har et enkelt ord («kvinne») som dekker og utelukker alle menn like effektivt. Når det gjelder «ikke-kristne», er det ikke like lett å finne et enkelt begrep som favner alle.

    Når du utdyper i kommentar 10, ser jeg lettere hvor uenigheten ligger. Klart at det ikke er bra å lukke seg for andres gode argumenter og livserfaringer. Men er det hvordan vi definerer oss som innenfor eller utenfor som gjør oss åpne eller lukket for argumentene? Jeg ville trodd det i så fall holdt med å høre innholdet i argumentet? Jeg er da også bare delvis enig i at vi «vekter argumenter fra de som man definerer seg positivt sammen med (i dette tilfelle kristne) tyngre enn de som man definerer negativt og dermed utenfor (her:ikke-kristne)». Med hånden på hjertet, jeg diskuterer faktisk kanskje like ofte for å få en konstruktiv dialog, spesielt når temaet er religion og livssyn. Og jeg er nok ikke et kvidder mer prektig enn gjennomsnittet.

    Uansett: Jeg gleder meg til troogfornuft! Mistenker at den blir fast, interessant lesestoff.

    Teo&Tao: Jeg er kjempenysgjerrig på ressonementet som får ateist til å forenes med kristen. Men på den annen side er det jo bra at noen av oss begrenser seg så ikke kommentarene blir så ofseleg lange …;D

  15. Ellen,

    Det jeg forkaster er Kjetil Kringlebottens rigide tolkning av denne treenigheten. Og dermed hans rigide tolkning av hva det er å være kristen. Rettroenhet har aldri gitt mennesker adgang til Guds rike. Da har du utelukket både unger og mennesker med Downs og senil demente fra saligheten, Kjetil. Men heldigvis er ikke det din oppgave på jorden. Det er overlatt til en anne og oss alle i fellesskap. Halleluja!

    Å dra inn born og menneske med Downs viser berre kor lite argument du faktisk har igjen. Har eg sagt at ein må forstå dette intellektuelt?

    Poenget er at Gud har blitt openberra, av Kristus, som Fader, Son og Heilag Ande. Når det gjeld kven som har rett til å tolke, så er det Kyrkja. (Ikkje forstått som summen av den enkelte kristne si tru.) Kyrkja er trass alt søyle og grunnvoll for sanninga.

    Om eg hadde hatt ei monoteistisk og modalistisk syn på Gud, at det er snakk om éin person, så hadde eg ikkje kalla meg kristen. For då hadde eg per definisjon vore noko anna. Omgrepsdefinering er ikkje for å vere stygg, men for å avklare.

    For å dra ein sekulær samanlikning: Dersom ein er kommunist, så er ein per definisjon ikkje liberal-konservativ.

  16. «Når det gjeld kven som har rett til å tolke, så er det Kyrkja. »

    Det er vel her du kolliderer så kraftig med protestantismen, Kjetil. Det er kanskje nettopp her den virkelige uenigheten deres ligger?

    Nå har ikke jeg lest diskusjonen som har gått før dette, så med fare for å trekke inn noe som allerede er gjennomgått vil jeg spørre: Hvis man i sitt hjerte bekjenner at Jesus Kristus er frelser, er man etter ditt syn allikevel diskvalifisert fra å kalle seg kristen dersom man betviler treenigheten slik den er definert av kirken?

    Personlig tror jeg kanskje det enkleste er å akseptere at en hver som på grunn av sin tro definerer seg selv som kristen, bør ha rett til å kalle seg det. Men det kan det selvsagt menes mye om.

  17. At tolkinga skal skje i Kyrkja er ikkje ubibelsk, ei heller uluthersk. Paulus definerer Kyrkja som «støtte og grunnvoll for sanninga.» (1Tim 3:15) Og Luther si sola scriptura handlar ikkje om å forkaste det apostoliske og katolske. Som lutheranarar vedkjenner vi at det er «éi heilag, katolsk og apostolisk kyrkje.» (Nikenum)

    Enkelte protestantiske rørsler er sikker ueinig i dette, men akkurat det tar eg med knusande ro.

    Det er nok at «man i sitt hjerte bekjenner at Jesus Kristus er frelser.» Men dette føreset trua på den treeinige Gud — Faderen, Sonen og Heilaganden:

    1. Det var dette Kristus openberra for oss.
    2. Grunnen til at vi i dety heile tatt kallar Kristus for Frelsar og Herre er jo nettopp fordi Han er Gud.

    Det er ein grunn til at vi ikkje godkjenner Jehovas Vitne som kristne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s